En sensor på prosesslinja i meieriet måler med lys hvor mye fett og tørrstoff det er i osten som passerer forbi.

– Det er en utfordring å produsere ost med jevn kvalitet. Og det er flere grunner til at kvaliteten kan variere, sier Kjetil Holstad. Han er leder for fagavdelingen Forskning og utvikling ved Tine Meierier Jæren.

Han forklarer at stoffene i melk varierer med ku-rase, årstid, vær og fôr, og det som heter laktasjon. Det vil si hvor lenge det siden kua kalvet.

Stopp og forstyrrelser i produksjonen kan også føre til variasjoner fordi det påvirker prosessen som foregår i osten.

Norges mest solgte ost – og markedsregulator

Jo fastere en ost skal være, desto mer melk trengs. Til én kilo Norvegia-ost går det med ti liter melk. Til brie trengs det mindre, mens parmesan krever mer melk.

Det selges mange tusen tonn Norvegia hvert år, og denne osten spiller en viktig rolle i å regulere markedet for melk. Det er mer melk visse tider på året, og når melkeproduksjonen er ekstra høy, ystes det mer. Denne osten ligger dermed lenger på lager.

– Lagringstid påvirker behovet for tørrstoff. Norvegia blir mykere ved lagring fordi protein brytes ned. Det er altså nødvendig med mer tørrstoff ved lengre lagringstid. Samtidig vet vi at det kundene misliker mest, er for fast og tørr Norvegia, forteller Kjetil.

Fra stikkprøver til å måle all ost

– Tidligere tok vi kun stikkprøver. Vi sjekket én av 350 oster. Med NIR-sensoren måler vi alle ostene direkte på prosesslinja og samler inn enorme mengder data. Disse bruker vi til å lære oss mer om kvalitetsvariasjonene. Både hvordan variasjonene er, hvorfor de oppstår og hva vi kan gjøre for å sikre jevn kvalitet, sier Kjetil Holstad.

Sensoren måler etter at osten egentlig er ferdig. Resultatene fra målingene blir først brukt til å se hvordan ulike forhold i prosess og råvare påvirker kvaliteten.

Neste steg er å bruke målingene i systemet som styrer prosessen, slik at endringer i produksjonen skjer automatisk alt etter kvaliteten på melken.

Analyserer store mengder data

Tine har samarbeidet med både selskapet Intelecy og matforskningsinstituttet Nofima i flere år for å få bedre innsikt i datahåndtering, analyse og annet som er viktig for prosessen for osten.

– De første analysene som inkluderer data fra NIR-sensoren, er allerede i gang. Men det er nødvendig å samle inn data over lang tid for å ta høyde for variasjoner i råstoff som endrer seg mellom årstider og fra år til år, sier forsker Ingrid Måge i Nofima.

Forskerne må også teste effekten av ulike betingelser i prosessen. Blant annet gjør de kontrollerte endringer i temperaturer og tider i ulike trinn i produksjonen.

Samarbeidet med Nofima dreier seg om metoder for å måle og dataanalyse. Selskapet Intelecy er på sin side spesialister på tidsserie-analyser og systemer for kunstig intelligens som skal forbedre produksjon. De finner informasjon og mønster fra sensorer som strømmer data kontinuerlig, om for eksempel temperatur og pH-verdi.

– I starten holdt vi disse samarbeidene adskilt for å sammenligne resultatene. Men selv om Nofima og Intelecy har brukt litt ulikt datagrunnlag og metoder, kom de fram til flere sammenfallende konklusjoner, forteller Kjetil Holstad.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Giften i fryktet manet kan bli verdifull kosmetikk og medisin

• 

  Nytt torskeprodukt med redusert klimaavtrykk

• 

  Magesyk etter hytteferie? Du er ikke alene

• 

  Derfor er solbærtoddy perfekt å drikke på påsketuren

• 

  Slik får du den perfekte torskemiddagen

• 

  Lite kjente omega-3-fett­syrer ser ut til å ha positive effekter på hud og skjelett

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER