– Unngå høstkorn på hellende terreng

Korn som sås om høsten på hellende terreng kan bidra til betydelig erosjon.

Publisert
Jo lenger nord vi kommer, jo større fare er det for erosjon fra åker som har høstkorn. (Foto: Jon Schärer)
Jo lenger nord vi kommer, jo større fare er det for erosjon fra åker som har høstkorn. (Foto: Jon Schärer)

Fakta

I april i år fjernet Landbruks- og matdepartementet regelen for Østfold og Akershus om at 60 prosent av jordbruksareal på en eiendom ikke kan høstpløyes.

I stedet vil Fylkesmannen tilrettelegge veiledning for hver enkelt bonde til gode og effektive miljøtiltak.

Når korn blir sådd på høsten i stedet for om våren, kalles det for høstkorn. Høstkornet overvintrer og får mer tid enn vårkorn til å samle til seg næring.

Dette kan ha en positiv effekt på avlingsstørrelsen, men høstkornarealene er også de mest erosjonsutsatte områdene i landbruket.

– Store nedbørsmengder på frossen mark har i vår ført til at vi står overfor en svært kritisk situasjon hva angår erosjon og fosfortap, sier forsker Marianne Bechmann ved Bioforsk.

Sett i lys av opphevelsen av miljøkravet om at 60 prosent av et jordbruksareal ikke skal jordarbeides om høsten, er det nå opp til gårdbrukerne selv å påse at næringsstofftap fra jordene deres ikke blir en belastning for vannkvaliteten i omliggende vassdrag.

Større problem i nord enn i sør

Jo lenger nord vi kommer, jo større fare er det for erosjon fra åker som har høstkorn. I sør, for eksempel i Danmark, er det kraftig vekst og god dekke som begrenser erosjonen.

I Norge blir veksten betydelig mindre i og med at kornet ikke rekker å spire og gro tilstrekkelig før vinteren setter inn. Det betyr at jorden er mindre beskyttet og mer utsatt for erosjon under spesielle værforhold.

– Med høstkorn blir jordene som oftest først pløyd, så blir de harvet og deretter sådd. Som et resultat av dette er jorden løs og dessuten svært finsmuldret. Dermed ligger den gjennom en hel vinter lett eroderbar.

– Dette er særlig problematisk når værforholdene er slik de har vært i vinter, med mye frost i bakken og løs jord øverst, sier Bechmann.

Sammen med andre forskere har hun observert at det i vår har oppstått mye erosjon fra hellende terreng der det er blitt dyrket høsthvete, noe som er beklagelig med tanke på miljøet og vannkvaliteten i tilknyttede vassdrag.

Overvintring i stubb reduserer tap

Glasset til høyre viser hvor mye partikler det kan være i avrenningen når man pløyer og sår høsthvete. De to andre prøvene viser avrenning ved høstharving med høstkorn (til venstre) og avrenning ved direktesåing av høstkorn (i midten). (Foto: Bioforsk)
Glasset til høyre viser hvor mye partikler det kan være i avrenningen når man pløyer og sår høsthvete. De to andre prøvene viser avrenning ved høstharving med høstkorn (til venstre) og avrenning ved direktesåing av høstkorn (i midten). (Foto: Bioforsk)

Erosjon kan oppstå når frost i bakken tiner øverst og smeltevannet drar med seg den løse jorden. Dette er særlig noe som skjer på hellende terreng, og spesielt i forsenkninger der vannet samler seg.

For å få bukt med erosjon og fosforavrenning fra slike områder, er det et prioritert tiltak for vårkorn å la jorder overvintre i stubb, det vil si at de ikke høstpløyes.

Halm og planter på jordoverflaten hindrer nemlig regndråpeerosjon og bremser vannhastigheten slik at vannets evne til å erodere og transportere jordpartikler reduseres.

På arealer som har erosjon, har dette tiltaket gitt en stor effekt. Overvintring i stubb er med andre ord et godt tiltak for å redusere næringsstofftap der terrenget er hellende.

Høstkorn gir ikke alltid bedre avlinger

Det finnes gårdbrukere som velger å la flate arealer ligge i stubb, mens de brattere arealene med større erosjonsrisiko blir tilsådd med høsthvete. Grunnen til at dette gjøres er fordi høsthvete klarer seg bedre i svakt hellende terreng, da vannet i jorden renner ut og man dermed slipper eventuelle frostskader.

– Grunnen til at det dyrkes høstkorn, er at det gir bedre avlinger i gjennomsnitt enn vårkorn ettersom det vokser over lengre tid og dermed samler opp mer næring. Dette er imidlertid ikke alltid tilfellet, sier Bechmann.

– Basert på tall vi har fra vårt overvåkingsprogram, har vi sett at det ikke alltid stemmer at høsthvete har en positiv innvirkning på avlingsmengden. Enkelte år er det faktisk motsatt, at avlingene er dårligere fordi høstkornet ikke har klart seg gjennom vinteren.

Gårdbruker, vær bevisst!

Bechmann mener det er viktig at gårdbrukere lar de mest erosjonsutsatte arealene, særlig ved sårbare vassdrag, overvintre i stubb for at fosfortapene fra landbruk skal bli tilstrekkelig redusert i henhold til de fastsatte miljømålene til Vannforskriften.

– Nå som opphevelsen av 60/40-prosent regelen er et faktum, står bøndene fritt til å høstpløye hvis de ønsker det.

– Det er uhyre viktig for vannkvaliteten at bøndene er bevisste på problemene høstkorndyrking på hellende terreng kan medføre slik at de ikke utsetter vassdrag for unødvendig miljøbelastning, sier hun og oppfordrer gårdbrukere til å unngå høstkorn så langt det er mulig - da særlig på erosjonsutsatte arealer, sier Bechmann.