Farlige blindpassasjerer i plantehandel

Hvert år importeres store mengder prydplanter. På lasset følger ofte mikroskopiske organismer som kan forårsake sjukdom og store ødeleggelser i sine nye miljøer.

Publisert
Nematoden Rotylenchus buxophilus er nylig påvist i Norge på importerte planter av buksbom. (Foto: Christer Magnusson)
Nematoden Rotylenchus buxophilus er nylig påvist i Norge på importerte planter av buksbom. (Foto: Christer Magnusson)

Mikroskopiske organismer som gjør skade på planter i Norge:

Bakterier er småencellede organismer som formerer seg ved deling. De er svært viktige som nedbrytere av organisk materiale. På samme måte som bakterier kan forårsake skade på mennesker eller dyr, finnes det også arter som kan angripe planter.

Fytoplasma er små veggløse bakterier som lever i silvevet i planter. Mange arter av fytoplasma infiserer og gir skade i mange forskjellige plantearter, inkludert prydplanter. I Norge har vi hittil sluppet unna store utbrudd, men i epletre gir sjukdommen heksekost store skader og økonomiske tap.

Nematoder, eller rundormer, er mikroskopiske marker. Mange arter er viktige for jordens sirkulasjon av næringsstoffer, men andre er skadegjørere på planter.  Noen arter er allerede godt kjent som skadegjørere i hager og parker.  Enkelte jordboende nematodeslekter kan også spre plantevirus.

Pseudosopp har i likhet med ekte sopp hyfevekst, og formerer seg ved hjelp av sporer. Phytophthora er en slekt innen pseudosopp med mange arter som er planteskadegjørere. De siste åra er det oppdaget angrep med til dels omfattende skader på busker og trær. Det gjelder spesielt bynære områder, blant annet i bøkeskogen i Larvik.

Sopp er i likhet med andre mikroorganismer svært viktige nedbrytere av organisk materiale i naturen. Men mange sopparter er også alvorlige skadegjørere på planter. Et eksempel er askeskuddsjuke som har spredd seg langs kysten og i lavere dalstrøk i Sør-Norge. Første funn i Norge ble gjort på importerte asketrær.   

Virus er så små at de bare kan ses ved hjelp av et elektronmikroskop. Mange prydplanter infiseres av virus. Det er stor variasjon i hvor sterke symptomene er og hvor omfattende skadene kan bli. En plante som ser fin ut ved salg, kan ha med seg skjulte infeksjoner som slår ut senere eller kan smitte andre planter eller plantearter.

I Norge rammes planter i gartnerier, hagesentre, grøntanlegg, frukthager, produksjonsfelt og private hager. Men det forskerne frykter aller mest er ukontrollert spredning i norsk natur.

- Sjukdommer på prydplanter som følge av mikroorganismer og rundormer kan gi store økonomiske tap.  Men vel så alvorlig er risikoen for at planteødeleggende mikroorganismer sprer seg i naturen. Det kan få uante konsekvenser, sier forsker Venche Talgø i Bioforsk Plantehelse på Ås.

Det er registrert flere tilfeller der fremmede planteskadegjørere har spredt seg til bynære skogs- og naturområder, blant annet har mange bøketrær i den kjente bøkeskogen i Larvik blitt angrepet og fått store skader.

Ingen fiender

Bøk angrepet av Phytopthora cambivora i bøkeskogen i Larvik. (Foto: Venche Talgø)
Bøk angrepet av Phytopthora cambivora i bøkeskogen i Larvik. (Foto: Venche Talgø)

Mikroskopiske organismer som følger med planter kan være bakterier, fytoplasma, nematoder, pseudosopp og sopp. Ved import til nye land og klimasoner kan deres naturlige fiender være fraværende. Dermed kan skadelige mikroorganismer spres til nye vertsplanter som mangler naturlig motstandskraft.

- Vi vet at importert plantemateriale og medfølgende jordklumper inneholder mange fremmede planter og skadedyr.  Men det er vanskelig å oppdage mikroorganismer og nematoder. Dette er blindpassasjerer vi ikke kan se med det blotte øyet, og som regel påvises de først etter at skaden har skjedd. For eksempel kan en virusinfisert plante se fin ut ved salg, mens infeksjon eller smitte til andre planter kan slå ut senere.

Det sier Venche Talgø, som er spesialist på soppsjukdommer innen prydplanter og juletrær.

Importen av planter har økt kraftig de siste åra, og forskerne ved Bioforsk Plantehelse ønsker en større bevissthet rundt problematikk og konsekvenser. Det gjør de gjennom å informere om farene.

Forbud ikke realistisk

Flytting av planter mellom land eller regioner gir økt risiko for å flytte organismer som kan gjøre skade plantene.

Forskerne mener allikevel at et forbud mot import er urealistisk, men spør allikevel om det er god økonomi i å ta inn planter med risiko for sjukdomsproblemer. Et annet forhold er at de ofte ikke passer inn i våre klimaforhold.

Det er også en unødvendig risiko å importere planter som vokser naturlig i Norge, selv om det ikke er selvsagt at det som kommer fra norske planteskoler er friskt.

Det finnes flere eksempler på at planteskoler har fått produksjonsområdene sine infiserte gjennom innkjøp av frø, vekstmedium, stiklinger eller annet sjukdomsbefengt materiale.

Heller ikke et såkalt sunnhetssertifikat fra eksportør er alltid noen garanti. Ved flere anledninger er det avdekket at organismen P. ramorum har fulgt med importert rododendron, selv om de har sunnhetssertifikater som bekrefter at plantene er friske.

Bedre kontroll

Bispelue (Epimedium spp.) kan vise tydelige symptomer på virusinfeksjon ved angrep av rattelvirus. (Foto: Venche Talgø)
Bispelue (Epimedium spp.) kan vise tydelige symptomer på virusinfeksjon ved angrep av rattelvirus. (Foto: Venche Talgø)

Hovedinnsatsen har hittil vært satt inn på å bekjempe mikroorganismer og nematoder - rundormer - som gjør skade på landbruksprodukter. 

- Men det er også viktig å øke kontrollen av mikroorganismer som kan utgjøre en risiko dersom de blir spredt til naturområder i Norge. Selv om det er vanskelig å beregne et økonomisk tap som følge av dette, vil det økologiske tapet kunne bli dramatisk, sier Talgø.

Hun mener overvåkning av naturområder vil være spesielt viktig rundt urbane strøk. Samtidig må det følges med på plantehelsetilstanden i andre land, særlig våre nærmeste naboland og land vi importerer plantemateriale fra.

Les mer:

Bioforsk har gitt ut faktaarket Global og nasjonal handel med prydplanter – effektiv spredningsvei for planteødeleggende mikroorganismer og nematoder.