Det gjøres stadig inngrep på jordareal i forbindelse med jernbaneutbygging, veiutbygging og lignende prosjekter.

Når disse arealene angripes, blir overskuddsmasser gjerne fraktet til andre områder for å bli tatt i bruk der – for eksempel til produksjon av jordbruksvekster.

For at produktiviteten ikke skal forringes som resultat av flyttingen, er det viktig at flyttingen gjøres planmessig.

– Naturlig lagret jord er nemlig delt inn i ulike lag med vidt forskjellige egenskaper – og det er derfor best om denne laginndelingen etterlignes så langt det er mulig, også etter jorden er blitt flyttet på.

Det forteller forsker og jordekspert Trond Knapp Haraldsen ved Bioforsk som har sett på hvordan terrenginngrep påvirker de fysiske egenskapene til jorden, og hvordan ulike tiltak virker inn på mulighetene for planteproduksjon på dyrket jord.

Krever mer enn et godt ploglag

På 1960- og 1970-tallet viste forskning at det var viktig å ta vare på ploglaget for å oppnå god produktivitet.

Et godt ploglag er vel og bra, men Haraldsen mener at dyrket jord krever mye mer enn bare det for at jordbruksvekster skal vokse normalt.

– I vanlig dyrket jord, er det et sjikt under ploglaget med struktur, sprekkesoner og meitemarkganger der røttene kan utvikle seg.

– Dette ser vi ikke i samme grad på areal som er blitt planert, noe som kan forklare at disse arealene har vesentlige dårligere produktivitet enn vanlig dyrket jord, i hvert fall de første årene, sier han.

Han fremhever at for at jordbruksvekster skal vokse normalt, kreves det en jordkvalitet som har tilstrekkelig vannlagringsevne til å tåle perioder med lite nedbør, og som har evnen til å lagre overskuddsnedbør uten at det oppstår erosjon.

I tillegg må jorden gi muligheter for rotutvikling, og det bør også være mer organisk materiale i topplaget enn i underliggende lag. Av jordarbeidingshensyn bør heller ikke jorden inneholde for mye stein.

Gjenskap jordens viktige laginndeling

Haraldsen mener det er viktig å gjenskape den naturlige jordens laginndeling når man flytter jord fra ett sted til et annet.

– Matjord er det øverste jordlaget, og er også den folkelige betegnelsen på det som egentlig er dyrket jord med høyt moldinnhold.

– Et matjordlag er gjerne blitt til gjennom langvarig jordarbeiding, gjødsling og kalking – og ved at meitemark og andre organismer har omsatt råtnende planterester til humus og næringsstoffer som plantene kan utnytte, forklarer han.

– Under matjordlaget, finner vi et mellomlag som ofte har en smuldrende struktur som gjør at planterøtter enkelt klarer å trenge seg gjennom. Det nederste laget i naturlig lagret jord har lite utviklet struktur og er kompakt, noe som gjør det vanskelig for røtter å utvikle jordkontakt.

Lite forskning på feltet

Dersom man ukritisk graver opp jord og dumper den på en ny plass, kan man risikere at det som opprinnelig var det nederste laget blir liggende øverst. Slikt kan være ugunstig for planteveksten.

– Dette har vi erfaring med fra prosjekter med omgraving av jord, som ikke har hatt den tilsiktede virkningen.

– Det er gjort lite forskning på flytting av jord, men jeg anbefaler å etterligne den naturlige jordlagsinndelingen så langt det er mulig, og i tillegg være kreativ når det gjelder utnyttelsen av overskuddsmasser til verdifulle produksjonsareal for biomasse, sier Haraldsen.

Han mener Statens vegvesen, Jernbaneverket og private utbyggere bør være med på å finansiere oppbyggingen av nytt jordsmonn, for dyrking etter sine terrenginngrep.