Mindre kjemisk plantevern

Integrert plantevern (IPM) er et begrep du får høre mye om de neste åra – både som bonde og forbruker. Bruken av kjemiske midler skal ytterligere ned, og i utkastet til en ny forskrift blir IPM foreslått å gjelde alle matprodusenter.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Reidun Aspmo, Bioforsk)
(Foto: Reidun Aspmo, Bioforsk)

Integrert plantevern

Integrert plantevern er en overordnet strategi som omfatter alle metoder og tiltak som lar seg kombinere.

De viktigste bekjempelsesmetodene er tiltak i plantekultur som friskt plantemateriale, riktig jordarbeiding, vekstskifte og planteresistens.

Videre fysiske bekjempelsesmetoder som bruk av fiberduk og gjerder og mekanisk ugrasbekjempelse. Bruk av signalstoffer som feromoner til fangst og overvåking.

Biologisk bekjempelse gjennom bruk av levende organismer for å bekjempe skadegjørere, samt kjemisk bekjempelse etter en behovsvurdering.

Her der det viktig med god rådgivning og tilgang til hjelpemiddel for beslutningsstøtte. I Norge har vi blant annet VIPS (Varsling av Skadegjørere i Landbruket) og Plantevernleksikonet.

Workshop

Bioforsk arrangerte i forrige uke en workshop ”Implementering av Integrert Plantevern (IPM) i Norge.

Her deltok representanter fra myndigheter, produsenter, forskning og rådgiving.

Hensikten var å komme videre med den praktiske gjennomføringen av IPM i Norge, både i forhold til ”Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler 2010-2014” og implementeringen av det nye EU-direktivet for bærekraftig bruk av plantevernmiddel (direktiv 2009/128/EC) .
 

Det betyr at bøndene skal prioritere ikke-kjemiske tiltak i kampen mot ugress, sopp og skadedyr. Fra før er målsettingen at minst halvparten av norske bønder skal ha tatt i bruk integrert plantevern innen 2014.

Gjennom forslaget til en ny forskrift vil det likevel gjelde alle – for øvrig i tråd med det EU tidligere har vedtatt.

Men IPM som alternativ til rene kjemisk strategier for slik bekjempelse er ikke noe nytt, heller ikke i Norge.

Samordner tiltak

– Begrepet integrert bekjempelse ble utviklet på 1950-tallet i USA. Skadedyr som ble resistente mot kjemiske plantevernmidler samtidig som deres naturlige fiender forsvant, førte forskerne inn på nye spor, sier forskningssjef Jan Netland ved Bioforsk Plantehelse.

– Tankegangen ble å utvikle langsiktige strategier der en tok i bruk alle tilgjengelig metoder for bekjempelse. Kjemiske metoder skal bare benyttes hvis ikke andre forebyggende eller direkte tiltak ikke gir ønsket virkning.

– Det betyr at kjemiske midler fortsatt vil være en viktig del av IPM-strategiene for det mangler tilstrekkelig kostnadseffektive alternative metoder i mange kulturer, sier Netland.

Spesielt har veksthusnæring og fruktdyrkere tatt biologisk bekjempelse og andre ikke-kjemiske tiltak i bruk. I 2010 er det godkjent 20 arter av nyttedyr som midd, nematoder og insekter til bruk for biologisk bekjempelse.

Andre tiltak kan være vekstskifte, bruk av resistente sorter og bedre dyrkingsmetoder.

Følger EU-direktiv

I EU skal alle profesjonelle brukere ha tatt i bruk IPM fra 2014. Det er vedtatt i et eget direktiv, og det enkelte land har dermed korte frister for hvordan de skal gjennomføre og følge opp dette. I Norge arbeides det med en ny forskrift som skal ut på høring neste år.

– Høringsutkastet innebærer en implementering av EUs nye direktiv. Hvis det blir vedtatt, vil vi også i Norge få en forskrift som betyr at alle skal gjennomføre IPM.

Det sier seksjonssjef Kåre Oskar Larsen i Mattilsynet.

Han tør ikke spå når forskriften blir vedtatt. I forrige uke presenterte han utkastet på en workshop i Bioforsk-regi som samlet representanter fra myndigheter, produsentgrupper, forskere og rådgivere.

Sprøyter like mye

De siste 20–30 årene har bruken av kjemiske sprøytemidler gått ned. Det har også skjedd en dreining mot mindre risikofylte preparater.

Men siste evaluering av ”Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler” viser at omsetningen av plantevernmidler ikke ble redusert i fireårsperioden frem til 2010.

Dermed var ikke målsettingene nådd, og i handlingsplanen frem til 2014 satses det særlig på integrert plantevern.

«Målet om mindre avhengighet skal blant annet nås gjennom økt bruk av integrert plantevern og satsing på økologisk produksjon,» heter det i handlingsplanen. Samtidig skal helse- og miljørisikoen ved bruk av plantevernmidler reduseres.

Mange utfordringer

Forskningssjef Jan Netland ved Bioforsk Plantehelse. (Foto: (Foto Jon Schärer))
Forskningssjef Jan Netland ved Bioforsk Plantehelse. (Foto: (Foto Jon Schärer))

– IPM er et virkemiddel for å redusere bruk og risiko ved kjemiske plantevernmidler. Samtidig kan det være vanskelig for enkelte produksjoner å finne alternativer til kjemiske tiltak.

– Det kan også være såkalte målkonflikter mellom for eksempel vannforskrift med krav om redusert jordarbeiding som igjen kan føre til økt bruk av kjemiske midler.

- I tillegg vil nedbør og vekstforhold påvirke hvilke tiltak den enkelte bonde kan velge, sier Netland.

Powered by Labrador CMS