- De siste årene har det vært en enorm kvalitetsforbedring på norske juletrær, forteller forsker Venche Talgø ved Bioforsk Plantehelse.

Sammen med kollega Arne Stensvand, har hun forsket på norske juletrær siden 1999. Målet har vært å sørge for friske planter av god kvalitet.

Utnyttelsesgrad og produksjonstid

- Tidligere ble de fleste norske juletrær hugget i skogen, forteller Talgø.

I dag foregår stadig mer av produksjonen i plantasjer på innmark, hovedsakelig i Rogaland, på Østlandet og i Trøndelagsfylkene. Produksjonen baserer seg på moderne dyrkingsteknikk og erfaringer fra hagebrukskulturer.

I løpet av få år har utnyttelsesgraden på norske juletrær økt fra 50 prosent til 90 prosent. Dessuten har produksjonstiden gått ned fra 10-12 år til 8-10 år.

Bioforsk Plantehelse har bidratt til kvalitetsforbedringen ved blant annet å forske på soppsykdommer, ugras og dyrkingsteknikker.

Forskerne har kartlagt forekomsten av sykdommer på røtter, rothalser, skudd og nåler og utarbeidet tiltak for å minimalisere skadene. Så lenge juletreproduksjonen foregikk i skogen var det lite fokus på denne typen sykdommer.

Nye soppsykdommer

Gjennom sitt arbeid har Talgø og Stensvand imidlertid oppdaget flere nye soppsykdommer som sannsynligvis har kommet til Norge med importerte småplanter av edelgran.

- Ugras er en stor utfordring ved dyrking av juletrær, forteller forsker Inger Sundheim Fløistad.

Ugras og soppsykdommer henger også sammen, fordi mye ugras ofte fører til fuktige forhold som igjen er gunstig for soppene. ‘

Det finnes også enkelte rustsopper som har direkte vertsskifte med ugras som selje og geitrams. Disse ugrasartene må derfor holdes nede.

Større fokus på plantekvalitet

- God kvalitet på juletrærne sikres i dag bant annet gjennom riktig utvalg av småplanter, ugraskontroll, gjødsling og beskjæring. Både produsentene og forbrukerne er i dag mer opptatt av plantekvalitet, forteller Sundheim Fløistad.

Dessuten er det av stor betydning for produsentene at produksjonstiden reduseres. I dag tar det flere år før småplantene kommer i god vekst. Når veksten først skyter fart går det ofte for fort, slik at skuddene blir for lange.

Gjennom et nytt prosjekt i samarbeid med Norsk Pyntegrønt Forsøksring vil nettopp forholdene i etableringsfasen stå i fokus. Juletrærne er de første årene særlig utsatt for konkurranse fra ugras.

Ved hjelp av optimal ugrasbekjempelse vil man kunne korte ned denne konkurransefasen og dermed vil også den totale produksjonstiden reduseres.

Sorter fra Amerika, Tyrkia og Kaukasus.

Norsk Pyntegrønt Forsøksring har gjort mye for å finne de rette sortene som er tilpasset norske klimatiske forhold.

Blant annet har man testet sorter fra både Amerika, Tyrkia og Kaukasus.

Ved utvelgelsen har man også lagt vekt på å finne sorter som har riktig form og farge i forhold til forbrukernes ulike ønsker. I Europa går trenden mot smale, slanke juletrær, gjerne med lukt.

Amerikanerne på sin side ønsker større kjegleformede trær.

Vekstnæring i årene som kommer

Danmark er fortsatt den store juletreprodusenten i Europa, men de siste årene har danskene hatt problemer med å levere nok juletrær til alle som vil ha. Dette har gitt norske juletrær innpass på det europeiske markedet.

- Foreløpig er den norske eksporten minimal, forteller Terje Pundsnes i Norsk Pyntegrønt Forsøksring.

Nylig ble det eksportert 2 500 trær til England; dessuten er det eksportert en del klippegrønt til Tyskland. I disse dager gjøres det imidlertid avtaler om større eksport allerede fra 2007.

Så langt har edelgranproduksjonen i Norge i stor grad basert seg på importerte småplanter, men på sikt håper man også å kunne eksportere småplanter fra Norge til resten av Europa.

- Dette er en næring med enormt vekstpotensiale, forteller Pundsnes.

Hvert år er det behov for 62 millioner juletrær i Europa, og de nærmeste årene forventes det et stort underskudd på trær. Førstehåndsverdien av juletredyrking i Norge er allerede i dag minst like stor som den norske fruktdyrkinga, og veksten kommer til å fortsette i fremtida.

Norske juletreprodusenter kan dermed glede seg til jul - ikke bare i år, men i mange år framover.