Begrepet «makroalger» omfatter makroskopiske og flercellede marine rød-, grønn- og brunalger, bedre kjent som tang og tare.
Disse algesamfunnene er svært viktige for mange andre marine arter og økosystemer.
Makroalger påvirker mange kystområder og gir habitat og mat for mange beitedyr som albuskjell, snegler og kråkeboller samt små fisk og krabber.
I Norge har vi lange tradisjoner når det gjelder å utnytte tang og tare, som i dag høstes fra ville bestander.
(Kilde: Norsk Algeforening)
Rødalger
Av rødalgene er fjærehinne (Porphyra spp.) og søl (Palmaria palmata) mest aktuelle som matalger.
Fjærhinne dyrkes i stor skala i Øst-Asia og brukes i sushi, mens søl høstes og spises i europeiske land som Island og i Irland.
Rødalgene er relativt små og gir lite biomasse, men de kan ha høyt proteininnhold og interessante forbindelser som kan ha høy økonomisk verdi dersom de ekstraheres ut.
(Kilde: Norsk Algeforening)
- Det er ingen forskjell på å dyrke alger i sjøen eller korn og poteter på land. Prinsippene er de samme, både med å foredle gode sorter og utvikle kommersiell dyrking.
Det sier forskningsleder Åsbjørn Karlsen ved Bioforsk Nord Bodø.
Så langt har de testet ut nærmere 500 gentyper av rødalge fra ulike steder langs norskekysten. Etter omfattende laboratorietesting skal de prøvedyrkes i sjøen.
Målet er å sitte igjen med noen få sorter som egner seg for dyrking i Norge.
Alger som poteten
Asia og enkelte land i Europa har tradisjoner for å dyrke alger. Forskerne i Bodø mener forholdene langs den norske kystlinja er ideell for kommersiell produksjon av tang- og tare, for eksempel rødalger til matproduksjon.
Rødalgene er den algetypen som egner seg best til fôr og mat i Norge. Det finnes rundt 200 arter med ulikt genmateriale langs kysten vår.
Alger er som poteten, den kan brukes til alt – og litt til: Mat, helsekost, dyrefôr, gjødsel, kosmetikk.
Når det gjelder rødalger, brukes det direkte i mat og fôr, eller som tilsetningsstoff i supper, godteri, iskrem, kjøttprodukter, babymat og melkeprodukter.
- Det ligger et enormt næringspotensial i marine makroalger. Det er en miljøvennlig og bærekraftig ressurs som ikke konkurrerer med andre landbaserte produksjoner, sier forsker og avdelingsleder Margarita Novoa-Garrido.
Satser på rødalger
- Utprøvingen skjer i flere trinn, sier Novoa-Garrido.
- Det første er å tilpasse småplantene vi henter inn, der de prøves ut under kontrollerte og mindre forhold i en lab.
Deretter testes de under vanlige dyrkingsforhold i sjøen. Her vil forskerne undersøke algenes kapasitet for fotosyntese, både i forhold til lyskvalitet, lysmengde samt biokjemisk innhold.
Utprøvingen skjer i vår, og siste trinn blir å få opp nok planter til kommersiell bruk.
- Men før vi kommer så langt, må vi vise at algesorten faktisk lar seg dyrke i sjø, og at en får så store mengder at plantene kan settes inn i kommersiell produksjon, sier Karlsen.