Økt kvegdrift fører til avskoging og ødelagt beitemark i Guatemala, Honduras og Nicaragua. Et norskstøttet prosjekt skal få bøndene til å legge om til mer bærekraftig drift.
Antall kveg har økt dramatisk i Mellom-Amerika på grunn av befolkningsøkning med økt etterspørsel etter melk og kjøtt. Konsekvensen er store miljøproblemer med ødelagt beiteområder og avskoging. (Foto: Marit Jørgensen)
Bakgrunn
Tradisjonelt har kvegholdet i vært basert på ekstensiv drift på store arealer med få innsatsmidler.
Bøndene rydder skogen og etablerer nytt beitegras, og etter få år legges arealene brakk i flere år for å gjenopprette fertiliteten (fruktbarheten) i jorda.
Befolkningsøkningen har gjort at tilgang på nye areal er begrensa. Perioden som arealene ligger brakk er blitt kortere og arealene får dermed ikke tid til å restitueres og beitemarka blir degradert med lav produktivitet.
Degraderinga og avskoginga fører også til problem med erosjon, tap av biodiversitet, endring i lokalklima og problem med vann.
Tapet av regnskogen har sjølsagt også konsekvenser i forhold til klimaforandringer globalt på grunn av at regnskogen utgjør et stort reservoar for karbon.
– Ideen og prosjektet har fungert bra. Utfordringen blir arbeidet videre, mener Marit Jørgensen, Bioforsk, i evalueringsgruppa.
Det økende kvegbruket truer miljø og livsgrunnlag for over tre millioner mennesker i Mellom-Amerika. Regnskogen hogges for å skape nye beitemarker hvor intensiv drift igjen fører til erosjon.
– En ond sirkel som må brytes, uttalte avdelingsdirektør Ingunn Klepsvik i Norad i forbindelse med oppstarten av prosjektet.
Det er finansiert over bistandsbudsjettet, og staten har i løpet av fem år bidratt med 45 millioner kroner for å utvikle et bærekraftig kvegbruk i regionen. Prosjektet er gjennomført i regi av CATIE (Centro Agronómico Tropical de Investigación y Enseñanza – Senter for tropisk landbruksforskning og undervisning).
Hensikten har vært å undersøke og få bøndene til å ta i bruk alternative former for bærekraftig drift av beitearealer. For Norges del har prosjektet vært administrert gjennom den norske ambassaden i Nicaragua.
Eavluert
Ei gruppe med representanter fra Norge og de deltakende landene har evaluert prosjektet, og rapporten er nå ferdig. Forsker Marit Jørgensen i Bioforsk Nord i Tromsø har vært en av de norske deltakerne i gruppa.
Hun kjenner tilsvarende problemstillinger fra egen forskning, og tok i sin tid hovedoppgaven i Nicaragua. Hun arbeidet også der senere, og kjenner forholdene godt.
– I løpet av de siste 30 åra har arealet som blir benyttet til beitemark for kveg til økt dramatisk i hele Mellom-Amerika. Det skyldes i hovedsak befolkningsøkning og økt etterspørsel på kjøtt og melk.
– Økningen i kjøttproduksjonen har ført til at 30 prosent av det totale landarealet i dag brukes til beiteland. Av dette er mer enn halvparten sterkt forringet. Økningen i beitemark går på bekostning av skog, og spesielt på bekostning av regnskogen, påpeker Jørgensen.
Bærekraftig drift
Formålet med prosjektet var å finne mer bærekraftige måter å drive kvegdrift. Det skulle skje i samarbeid med små og mellomstore kvegdrifter.
Samtidig måtte produktiviteten økes, slik at behovet for å rydde ny beitemark ble redusert. Dermed ville bøndene la skogen være i fred.
Myriam Blanco (t.v.) økonom fra Nicaragua var også med i evalueringsgruppa, her i diskusjon med to arbeidere på ett av brukene gruppa besøkte i Nicaragua. (Foto: Bioforsk)
– En prøvde blant annet å kombinere beitemark med nitrogenfikserende trær som gir både fôr, ved og byggematerialer. Videre ble det prøvd samplanting av gras og belgvekster, samt å bruke eng og beitesorter bedre tilpassa de lokale forholdene, forteller Jørgensen.
Læring og samarbeid
En viktig del av prosjektet var å få bøndene aktivt med i prosessen for å utforske bedre måter å drive på. Endringene skjedde i samarbeid med bøndene, som dannet grupper for de som var interessert i å prøve nye metoder.
Annonse
Sammen med veiledere karakteriserte de egne problemer og utfordringer, og laget en plan for hvordan de kunne løses.
– Tidligere beitet dyra på veldig store skifter, mens målet var mindre skifter med hyppigere rotasjon. Det skulle gi bedre utnytting av arealene. Vi så trær som var planta for to år siden som allerede var store nok til å gi både fôr og skygge til dyra.
Samtidig bidro trærne til å binde jorda slik at det ble mindre erosjon. Videre mente flere at samplanting med belgvekster ga utslag i mer melk og kjøttproduksjon.
– Billige tiltak som dette fungerte bra, sier Jørgensen.
– Men det var verre når ting kostet, for eksempel for å kjøpe inn gjerdemateriell. Mange kunne også tenke seg å ensilere fôr til bruk i tørkeperioder, men da trenger de maskiner som koster penger.
Sammensatt gruppe
Ved siden av Marit Jørgensen i Bioforsk, har evalueringsgruppa bestått av Henrik Wiig fra NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) Myriam Blanco fra Nicaragua og Edwin Perez fra Costa Rica.
I arbeidet med å evaluere prosjektet reiste gruppa ut på landsbygda i Petèn Guatemala, Olanchito Honduras og Muy Muy Nicaragua hvor de intervjuet grupper av bønder som deltok i prosjektet.
De fleste av bøndene var svært entusiastiske til det de hadde lært i løpet av prosjektperioden, og flere av metodene de hadde lært ble brukt i drifta. Gruppa intervjuet også spesialister og politikere.
– Folk var veldig positive til både oss og prosjektet. Vi fikk også et veldig positivt inntrykk av selve ideen og gjennomføringen av prosjektet. Det viktigste målet var å utvikle og finne metoder for en bærekraftig drift. Videre var det å formidle dette på en måte som gir positiv respons hos brukerne.
Utfordringer
Marit Jørgensen fra Bioforsk Nord var i høst med en evalueringsgruppe til Guatemala, Honduras og Nicaragua for å vurdere et norskfinansiert prosjekt for å skape en mer bærekraftig kvegdrift. Her sammen Don Ayo, en av de lokale bøndene som var med i prosjektet. (Foto: Bioforsk)
Marit Jørgensen peker på at selve prosjektet var kostbart, men hun mener den største utfordringen blir å videreføre arbeidet.
Annonse
– Selv om en har fått resultater og store endringer etter noen år, er det viktigste at de nye metodene og arbeidsmåten blir varige. Det politiske systemet er slik at offentlig ansatte kan miste jobben ved neste valg.
– Her er man ansatt i en valgperiode, og helt nye folk kan komme inn i stillingene i neste periode. Dermed kan veilederne fra dette prosjektet være ute av systemet om noen år.
– Det kan bety at mye av omleggingen stopper opp, mener Marit Jørgensen.
– Men prosjektet i seg selv har vært vellykket, selv om det er en lang vei å gå før disse områdene greier å etablere en fullt ut bærekraftig kvegdrift.
