Hvor miljøvennlig er norsk matproduksjon?

For første gang måles den totale miljøbelastningen for norske matvarer – fra jord til bord. For kornprodukter skjer den største miljøbelastningen på gården.

Publisert
Kjøttfe står for en stadig større del av norsk kjøttproduksjon. (Foto: Jon Schärer)
Kjøttfe står for en stadig større del av norsk kjøttproduksjon. (Foto: Jon Schärer)

Prosjekt-fakta

“Miljøeffekter og ressursutnytting langs produksjonslinjene til et utvalg av viktige norske landbruksbaserte matvarer – en livssyklusanalyse”.

Et treårig forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd over Bionær-programmet.

Bioforsk har ledet prosjektet, som er gjennomført i samarbeid med NTNU (Trondheim) og SIK – Institutet för Livsmedel och Bioteknik AB, (Göteborg, Sverige).
Prosjektleder Audun Korsæth, Bioforsk Øst.
Sluttseminar Oslo Kongressenter 12. mars.
 

Prosjekt-mål

“Styrke det vitenskapelige og metodiske grunnlaget for å kunne dokumentere summen av miljøeffekter, inkludert utslipp av drivhusgasser, langs produksjonslinjene fra råstoff til butikk for utvalgte brødtyper, meieri- og storfekjøttprodukter”.

Trodde du at transport var versting i klimaregnskapet for brødet du har på frokostbordet?

Tall fra et forskningsprosjekt ved Bioforsk viser at produksjonen av et kilo brød gir et utslipp tilsvarende 0,95 CO2-ekvivalenter. Selv med kornåkeren på Østlandet og forbruker på Vestlandet står transporten for bare to prosent.

Derimot skjer over halvparten av utslippene fra åkeren med lik fordeling på CO2 og lystgass.

Metodikken er en såkalt LCA-analyse (Life Cycle Assessment) der man blant annet får frem utslipp av drivhusgasser, forsuring, bruk av energi og ikke fornybare ressurser.

Prosjektet er den hittil største satsningen i Norden på bruk av LCA innenfor matsektoren, og etter tre års forskning legges resultatene frem på et sluttseminar i mars.

Utvalgte matvarer

- Vi har kartlagt miljøeffekter og bruk av ressurser langs hele produksjonslinja for et utvalg viktige matvarer, sier forskningsleder Audun Korsæth ved Bioforsk.

- For linja fra korn til brød har vi tatt med alt fra produksjon av maskiner, bygninger og produksjonsfaktorer som gjødsel og plantevernmidler, til åkerarbeid fram til høsting og tørking av kornet. Deretter kommer transport, maling, baking, pakking og distribusjon til butikk.

Skurtresking på Hedemarken. (Foto: Jon Schärer)
Skurtresking på Hedemarken. (Foto: Jon Schärer)

Hensikten er å dokumentere summen av miljøeffekter langs produksjonslinjene fra råstoff til butikk for utvalgte brødtyper, meieri- og storfekjøttprodukter. Analysene tar samtidig hensyn til den store variasjonen i norsk landbruk.

Det gjelder både for naturgitte forhold som for eksempel topografi og klima, samt mer driftsavhengige variabler. Eksempler på det siste kan være intensitet og blanding av ulike produksjoner på samme gård.

Det daglige brød

Reduksjon av drivhusgasser er et viktig miljømål. Analysen viser at et kilo brød gir utslipp tilsvarende 0,95 kilo CO2-ekvivalenter. Utgangspunktet er halvparten vår- og halvparten høsthvete produsert på Østlandet, med maling, baking og konsum på Vestlandet.

Altså en forholdsvis lang transport, som likevel har en veldig liten andel av den totale miljøbelastninga.

- Bare to prosent av de totale drivhusgassutslippene skjer gjennom transport etter at kornet har forlatt gården. Maling, baking og pakking står for 19 prosent.

Bare 13 prosent skyldes prosesser som skjer før gården, som altså omfatter produksjon av alle produksjonsfaktorer. Resten, 66 prosent, skjer på gården, der utslipp av CO2 og lystgass står for omtrent halvparten hver.

- En viktig årsak er utslipp av CO2 knyttet til nedbryting av humus, noe som er et utbredt fenomen ved ensidige korndyrkingen, mener Korsæth.

Audun Korsæth. (Foto: Jon Schärer)
Audun Korsæth. (Foto: Jon Schärer)

Analysene viser dessuten klart at økte avlinger uten tilsvarende økning i produksjonsfaktorer vil være miljømessig gunstig, påpeker han.

Det er gjort tilsvarende analyser for produksjon og foredling av mjølk og kjøtt. Her har forskerne sett på hvordan ulike driftsformer og intensitet virker inn på miljøregnskapet.

Trenger tiltak

Verdens landbruksproduksjon bidrar med 13,5 prosent av det totale utslippet av drivhusgasser. Dette er like mye som verdens transportsektor slipper ut.

- Det gjøres en stor innsats for å utvikle tiltak og teknologi for å redusere drivhusgassutslippene innen mange sektorer. Men hittil har det skjedd forholdsmessig lite innen landbruket, sier Korsæth.