Nye tiltak mot soppgifter i korn

Soppgifter i korn er et økende problem her i landet. Nå håper forskerne at varsling og en ny strategi for identifisering av forurensede kornpartier skal bidra til å redusere problemene.

Publisert
(Foto: Ragnar Våga Pedersen)
(Foto: Ragnar Våga Pedersen)

Soppgifter i korn

Soppslekten Fusarium omfatter en gruppe av sopper som kan angripe kornplanter

Korndyrkere har lenge vært oppmerksomme på at såkorn som er angrepet av Fusarium kan ha dårlig spireevne, men ulike Fusarium-arter kan også produsere giftstoffer, såkalte mykotoksiner.

Konsum av korn som inneholder toksiner kan være helseskadelig for både mennesker og dyr. Over tid kan inntak av mykotoksiner blant annet føre til nedsatt immunforsvar og trolig økt fare for utvikling av enkelte kreftformer.

Fusarium-toksiner i norsk korn finnes stort sett i lave konsentrasjoner, men de siste årene har det vært registrert enkelte kornpartier med urovekkende høyt innhold av disse soppgiftene. Flere av disse forsvinner ikke ved varmebehandling av korn eller mel.

– Muggsopper i slekten Fusarium kan forårsake alvorlig sykdom i korn, forteller seniorforsker Sonja Sletner Klemsdal ved Bioforsk Plantehelse.

Ved gitte forhold kan soppene produsere ulike soppgifter (såkalte mykotoksiner) som gjør kornet uegnet både som mat og dyrefôr.

Klemsdal har de siste fire årene vært prosjektleder for et omfattende forskningsprosjekt på Fusarium-toksiner i korn.

Økende problem i Skandinavia

– Det er flere soppgifter som skaper problemer i Skandinavia, forteller Klemsdal.

– I dette prosjektet har vi særlig sett på to grupper av toksiner som forekommer i hvete og havre; deoxynivalenol (DON) forårsakes hovedsakelig av to sopparter: Fusarium graminearum og F. culmorum, mens gruppen T-2, HT2 i Norge hovedsakelig forårsakes av F. langsethiae.

Sistnevnte forekommer spesielt i havre og er et stort problem når kornet skal brukes som fôr til hest og gris.

– Et av problemene for kornbransjen er at man ikke har hatt noen god strategi for å identifisere de mest forurensede partiene. Vi har derfor forsøkt å finne raske og rimelige metoder for å identifisere disse, sier Klemsdal.

EU har siden 2006 innført grenseverdier for hvor mye soppgifter det kan være i de ulike kornslagene, avhengig av om det skal benyttes til mat eller fôr.

– Ved å blande korn fra ulike partier har man til en viss grad klart å fortynne konsentrasjonen av soppgifter slik at man har kommet under grenseverdiene for korn til dyrefôr. Dette blir imidlertid vanskeligere når den totale mengden av soppgifter øker, påpeker Klemsdal.

Varsling og prediksjon

Angrep av Fusarium i hveteaks.
Angrep av Fusarium i hveteaks.

Våren 2009 ble det lagt ut en varslingsmodell på VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere) som varsler bøndene om når det er gunstig å sprøyte hveteåkeren for å redusere toksininnholdet av DON.

– Så langt viser tilbakemeldingene at dette har vært svært vellykket og det viser seg at sprøyting ved riktig tidspunkt kan redusere toksininnholdet betraktelig i de enkelte åkrene.

– Hva som er riktig tidspunkt varierer imidlertid fra sted til sted. Det er bl.a. avhengig av såtid og lokale værfaktorer. Foran årets vekstsesong skal det legges ut en tilsvarende varslingsmodell for havre, forteller Sonja Klemsdal.

– Vi har også arbeidet med prognosemodeller som sier noe om hvor mye soppgifter bonden kan forvente i den høstede avlinga. Så langt har vi utviklet prognosemodeller for DON i hvete, DON i havre og T2-/HT-2 i havre.

Modellene baserer seg på at bonden legger inn informasjon om sådato, kornsort, sprøyting og lignende faktorer. På grunnlag av dette samt lokale værdata fra Bioforsks værstasjoner, får man da en prognose på hvor mye toksin man kan forvente i avlinga.

Forenkler arbeidet

Vekst av Fusarium på korn av vårhvete. (Foto: Jafar Razzaghian)
Vekst av Fusarium på korn av vårhvete. (Foto: Jafar Razzaghian)

Ved å kombinere prognosemodellene med nye hurtigtester som kan utføres på kornmottakene, vil man med høy sannsynlighet kunne fastslå om et kornparti inneholder toksinnivåer over eller under de gjeldende grenseverdiene.

– Dette vil forenkle arbeidet på kornmottakene og redusere behovet for kostbar testing. Hurtigtesting vil kunne gjennomføres i løpet av 20–30 minutter i det kornbonden leverer kornet på mølla.

– Kun i spesielle tilfeller, der hurtingtestingen indikerer toksinverdier nær grenseverdiene, vil det være behov for ytterligere kjemisk toksinanalyse, sier Klemsdal.

Også kornhandlerne ønsker de nye metodene velkommen:

– Når det gjelder mykotoksiner har vi lenge vært inne i en mørk tunnel, forteller kornsjef Hans Stokke ved Felleskjøpet Agri.

– Nå er vi imidlertid i ferd med å finne en vei ut.

Hittil har ikke innholdet av soppgifter i kornet påvirket den prisen bonden får for kornet, så lenge kornleveransen ellers har tilfredstilt kravene til henholdsvis matkorn eller fôrkorn.

– Det finnes imidlertid eksempler på produsenter som ikke har fått noe kornoppgjør i det hele tatt, fordi innholdet av soppgifter har oversteget grenseverdiene.

 – Så langt har det vært kornhandlerne som har måttet bære kostnadene ved mykotoksiner i kornet. Hvordan dette blir i fremtiden er det foreløpig for tidlig å si noe om, sier Stokke.