Jordbær etter skjema

Tidligproduksjonen av norske jordbær ligger etter skjema. Men produsent Geir Joa i Sola hadde de første bærene klar til nasjonaldagen også i år.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Tidligproduksjon av bær stiller større krav til kvalitet, og Bioforsk er nå i gang med å utvikle nye plantekvaliteter.

I år blir det bare en liten smak med 20-30 korger, forteller produsenten i Rogaland, som vanligvis pleier å ha rundt tusen kurver ute til 17. mai. Snørik vinter, sen vår og lite sol i mars får ta skylda.

- Leveransene vil gå for fullt fra slutten av mai. Først fra veksthus, og fra rundt 10. juni vil de første tunellbærene være ute, sier Joa.

Krevende tidligproduksjon

- Norske bær er i en særstilling hos forbrukerne, men det er spesielt fra 17. mai til midtsommer at betalingsvilligheten er størst, og prisene høyest.

- Men tidligproduksjon av jordbær under våre forhold er både krevende og risikabel, da produksjonen foregår i tuneller med begrensede muligheter for klimastyring.

Det sier forsker Nina Opstad ved Bioforsk Øst Apelsvoll på Toten.

Ute i Europa produseres det meste av bær under tak. Slik er det ikke i Norge, da tunellproduksjon betyr større investeringer som igjen stiller større krav til kvalitet, mengde, effektivitet og høg pris for å sikre inntjening.

I dag er det heller ikke godt nok plantemateriale for tidligproduksjon, og det er noe av bakgrunnen for et prosjekt hvor Bioforsk i samarbeid med Graminor og to lokale produsenter blant annet prøver ut nytt plantemateriale.

Ønsker nye planter

Geir Joa er enig i at det trenges bedre plantemateriale. Det er ikke tillatt å importere jordbærplanter til Norge, og Joa mener norske produsenter blir hengende etter utviklingen i Europa. Han ønsker derfor at hele systemet kan revurderes, slik at det kan åpnes for kontrollert import av plantemateriale.

Joa produserer rundt 100 tonn jordbær med omtrent lik fordeling mellom friland og tunell. Han ønsker imidlertid å få hele produksjonen i tunell, og det stiller større krav til plantematerialet.

- Korona er hovedsorten i dag. Den er veldig god på smak, men har dårlig holdbarhet og egner seg best til lokalmarkedet, sier Nina Opstad.

- Nå tidlig på våren har nordmenn tilgang til rimelige importerte jordbær. De ser fine ut, men er skuffende på smak, mener Opstad.

Forsker Nina Opstad ved Bioforsk Øst Apelsvoll med jordbærplanter som skal testes ut gjennom prosjektet. (Foto: Jon Schärer)
Forsker Nina Opstad ved Bioforsk Øst Apelsvoll med jordbærplanter som skal testes ut gjennom prosjektet. (Foto: Jon Schärer)

Derfor skal de nå blant annet prøve to nye sorter og to seleksjoner fra Graminors foredlingsprogram. Målet er å finne en sort og et dyrkingssystem som gir store bær med god smak og bedre holdbarhet enn Korona.

Prosjekt kvalitetsbær

Prøving av nye sorter er en del av prosjektet “Kvalitetsbær til friskkonsum i plasttunell utenom hovedsesong”. Anita Sønsteby ved Bioforsk Øst leder prosjektet, som skjer i samarbeid med Graminor og to lokale produsenter.

Det fireårige prosjektet er kommet halvveis, og finansieres gjennom Fylkesmannen i henholdsvis Hedmark og Oppland.

- Det har vist seg at den største flaskehalsen er plantekvalitet. Sortene og oppalsmetodene som er prøvd tidligere har gitt for liten avling og bærstørrelse til å gi lønnsomhet. Andre prosjekter har vist at gjødslingstidspunkt og temperatur er avgjørende for blomstringstidspunkt og blomstermengde.

Jordbæra danner blomster om høsten, og denne perioden er avgjørende for neste års avling.

Nina Opstad mener det er gode muligheter for å få god lønnsomhet ved å produsere i tunell ut over vanlig sesong.

- Men det er små marginer, og det viktigste skrittet for å minimalisere denne risikoen er å få frem plantemateriale som gir gode avlinger med store bær og god smak sier Nina Opstad ved Bioforsk Øst.

Powered by Labrador CMS