Tror på norske bær

Søtere bær, friskere bær og lengre sesong. Norske bær har fått et løft, men mer er i vente. Det mener Ola Heide, en ekte seniorbærforsker.

Publisert
Arne Stensvand, Ola Heide og Anita Sønsteby.
Arne Stensvand, Ola Heide og Anita Sønsteby.

 
- Vi er på ingen måte ved veis ende i forskning og utvikling innen bær. Samtidig tror jeg økt fokus på helse og sunnhet gjør at produksjon av bær og grønnsaker blir enda viktigere fremover, sier Heide.

26. april fyller han 80, og etter mange års samarbeid er han nå formelt
engasjert i en deltidsstilling i Bioforsk.

Den pensjonerte professoren og rektoren ved UMB virker så sprek og engasjert at han sikkert kunne gått inn i en reklame for sunne norske bær. Men han trives best på klimalabben på Ås sammen med sine kolleger.

- Jeg synes jo det er fryktelig moro, sier Heide, som har registrert 40 publikasjoner etter han ble pensjonist. Mange av disse er skrevet sammen med Anita Sønsteby og andre bærforskere i Bioforsk.

Helse og bær

Det å forstå hvordan plantene har tilpassa seg klimaet, og spesielt hvilke klimafaktorer som styrer og kontrollerer blomstring, vekstavslutning og vinterkvile har til nå vært bærgruppas hovedfokus.

Denne kunnskapen er også nyttig for bærdyrkere som for eksempel har mulighet til å kontrollere temperaturen i løpet av vekstsesongen ved dyrking i plasttunnel eller veksthus, for å oppnå en bedre blomsterdanning og avling.

- Helsemessig er jo bær i skuddet. Bær til friskkonsum er stadig mer aktuelt, og fortsatt troner jordbær som en klar ener i dette markedet. Men satsingen på sorten Glen Ample har gitt bringebær et skikkelig løft, og nå kan andre bærarter følge etter, mener Anita Sønsteby.

Ola Heide har fortsatt et stort engasjement for bær. 26. april fyller han 80, og etter mange års samarbeid er han nå formelt engasjert i en deltidsstilling i Bioforsk.
Ola Heide har fortsatt et stort engasjement for bær. 26. april fyller han 80, og etter mange års samarbeid er han nå formelt engasjert i en deltidsstilling i Bioforsk.

Det gjelder både rips og solbær, og sammen med Bioforsk Nord og Norsk Landbruksrådgiving satses det nå på økt hagebærdyrking i Nord-Norge.

Store linjer

Faggruppa for bær består av forskere fra flere avdelinger i Bioforsk. De har ulik kompetanse og ekspertområde, og er glad for å ha en veteran på laget som ser helheten mellom alle detaljene.

- Meget produktiv i en lang forskerkarriere og en enestående evne til å se de store linjer. Han trekker ut det essensielle der vi andre kan stå fast, sier Anita Sønsteby som nærmest genierklærer sin mangeårige samarbeidspartner.

De to har hatt et langt samarbeid etter at Heide ble pensjonist. Nå er han formelt engasjert i en liten stillingsandel, der faggruppa vil bruke han både som diskusjonspartner og som ressurs for stipendiater.

Også forskningssjef for Fagseksjon frukt og bær, Arne Stensvand, er kjempefornøyd med at hans gamle lærer fra datidens landbrukshøgskole er med i teamet.

- Vår fremste plantefysiolog og en suveren formidler, sier Stensvand.

Nordnorske muligheter

Sjøl har Ola Heide vært tilknyttet UMB eller tidligere Norges Landbrukshøgskole det meste av sitt liv. Først med utdanning innen hagebruk og botanikk og senere både som professor og rektor her. I tillegg var han en periode i Tromsø, der han var med å bygge opp det biologiske studiet ved etableringen av universitetet.

Sammen med oppvekst i Trondenes i Sør-Troms, kjenner dermed Ola Heide nordnorsk klima og produksjonsmuligheter svært godt. Som forsker har han vært spesielt opptatt av hvordan plantene tilpasser seg klimaforholdene, og han mener nettopp at Nord-Norge har store muligheter for å øke sin lokale bærproduksjon.

- Klimatisk ligger det godt til rette for dyrking med bra avlinger både på friland og i tuneller, avslutter Heide, som er optimist på vegne av næringen i hele Norge.