Vi har fått smaken på friske bær. Bringebær til friskkonsum har vært en suksess. Tradisjonsrike bærsorter som rips, solbær og stikkelsbær kan også få sin rennesanse som ferskvare.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bær av disse Ribes-artene har for det meste blitt benyttet til produksjon av saft, syltetøy og gelé. Med delvis unntak av rips, har de i liten grad blitt benyttet som friske bær.
Men økt interesse for mat og helse, sunnhet og lokal mat har ført med seg ny interesse for mer bruk av friske bær - også av Ribes-artene.
- Jeg har tro på trenden med bær til friskkonsum, sier Morten Utengen ved Bærgården i Lier.
Han kaller seg realist i forhold til markedet, som domineres av jordbær og bringebær. Det betyr at han ikke tror at rips blir så stor som for eksempel bringebær.
Men gjennom et prosjekt med blant andre Bioforsk, er målet å utvikle sorter med god smak og kvalitet for økologisk dyrking av de tre Ribes-artene - som ferskvare.
Ribes-artene
Bær av Ribes-artene solbær, rips og stikkelsbær blir først og fremst dyrket i nordre og østre deler av Europa samt i New Zealand.
Både i Storbritannia og i Skandinavia har disse artene vært viktige i mange år, men det er i dag først og fremst solbær som blir dyrket kommersielt.
Særlig solbær blir dyrket i svært store mengder i Polen og i flere land i Øst Europa. Noen steder er også dyrking av rips og stikkelsbær viktig, men solbær er den viktigste arten alle steder.
I Canada og USA finnes det lite dyrking av disse artene.
Bær av Ribes for industriell utnyttelse høstes mekanisk. Det stilles spesielle krav til voksemåten for moderne sorter som skal høstes maskinelt De må blant annet modne jevnt og vokse mest mulig opprett.
Når bærene skal selges som friske bær, kan de ikke høstes mekanisk med dagens utstyr. Store klaser og jevn modning i klasene er ønskelige egenskaper for sorter som skal håndhøstes.
Skal smake
- Ribes er bærarter som passer godt for dyrking i Norge. Hos oss har det meste av Ribes gått til saft og syltetøy, og dermed har det vært fokus på andre kvaliteter enn smak.
- Med bedre sorter på smak, kan Ribes ha et potensial. For eksempel er rips og stikkelsbær til friskkonsum et viktig produkt i både Tyskland, Nederland og Belgia.
Det sier seniorforsker Arnfinn Nes i Bioforsk, som leder bærprosjektet. Det brukerstyrte prosjektet er hovedsakelig finansiert gjennom Forskningsrådet, og eies av Morten Utengen.
Men det involverer mange brukere og samarbeidspartnere, både av bærprodusenter, forsøksringer, UMB, Bioforsk-enheter og internasjonale foredlere/forskere. Noe av hensikten er nemlig å se ut over grensene for å studere dyrkingsteknikk og prøve nye sorter.
Liten produksjon
I Norge utgjør totalarealet av Ribes-bær 2 800 dekar, hvor det meste dyrkes på hobbybasis eller av små produsenter.
Av dette utgjør den økologiske dyrkingen om lag 200 dekar med rundt 100 tonn. Med sine 100 dekar økologisk, har dermed Bærgården vel halvparten av den økologiske produksjon av Ribes her i landet.
- Innen økologisk dyrking er det spesielt viktig med sorter som er sterke mot sjukdommer og skadedyr. Derfor er dette en viktig del av prosjektet, sier Arnfinn Nes.
Men erfaringen fra Utengen og de andre bærdyrkerne viser at det går rimelig greit å dyrke økologisk. Utfordringen er å få god nok kvalitet.
Under tak
Annonse
- I Ribes-prosjektet har vi undersøkt hvordan tørre forhold med dyrking under tak kan gjøre det lettere. Det gikk veldig bra i fjor, men i år har mye nedbør ført til høy luftfuktighet og lettere spredning, sjøl under tak, sier Nes.
Utengen har i dag 10 dekar bær under tak, og vil prioritere å utvide dette framover. Han har størst tro på enkle plasttak med åpne sider.
En tunnel gir for høy temperatur og lite utlufting. Insekter er også en utfordring, og her kan blant annet insektgjerde være et tiltak.