Bær gir nytt liv til gamle veksthus

Gamle drivhus var ikke effektive nok og ble brukt som lagerplass. Nå har de fått nytt liv med nye bringebær. 

Publisert
Jone Wiig har årets første bringebær i veksthuset på Sola på Jæren. (Foto: Åge Jørgensen, Bioforsk)
Jone Wiig har årets første bringebær i veksthuset på Sola på Jæren. (Foto: Åge Jørgensen, Bioforsk)

Finansiering

Bioforsk og bærprodusentene har fått støtte av Innovasjon Norge og VRI-midler i Rogaland.  Prosjektet som avsluttes i år.

Denne uka leverer bonden Jone Wiig sine første bringebær. 

Han slår ikke rekorden om å komme først, men har mer bær på et tidligere tidspunkt. 

Det er Wiigs femte sesong med bringebær i veksthus.

I samarbeid med forskere har han greid å overføre kunnskap fra tradisjonell veksthusproduksjon til bær.

De fire årstider

Bringebær er en krevende plante som er avhengig av alle årstidene. Fra setting av blomsterknopper om høsten, til vinterhvile og blomstring og bærutvikling på våren.

- Mye går på styring av temperatur, og vi har funnet ut hvor lange de ulike periodene skal være. Nå har vi en mal på det vi mener er det riktige og optimale, sier Wiig.

Han har agurk som hovedproduksjon på Orre. Men bringebær i gamle veksthus har nå blitt en viktig del av virksomheten.

Før 1. juli regner han med å levere 20 – 30 tonn bringebær. Da starter den tradisjonelle sesongen med bær fra tunnel og friland.

Vil ha mer bær

- Vi spiser bær som aldri før hele året. Bringebær har blitt et helårsprodukt med import nesten hele året. Samtidig har den norske produksjonen økt flere hundre prosent, sier Åge Jørgensen i Bioforsk.

Jørgensen leder nettverk med produsenter av både bringebær og jordbær på Jæren.

Ved siden av dyrkingsteknikk, prøver de ut nye sorter. Sorten Glen Ample får mye av æren for den norske bringebærsuksessen. Men Tulameen er en ny sort med lovende resultater i veksthus.

Tomme veksthus

Det står mange tomme veksthus på Jæren og andre steder i landet. De er ikke energieffektive nok til dyrking av tomater og agurk.

- Å se gamle tomatveksthus ble brukt til båtlager eller andre ting var frustrerende. Det er jo en ressurs, og vi måtte prøve å ta de i bruk, sier Jørgensen. Han er næringsutvikler ved Bioforsk Vest Særheim, og arbeider tett på produksjonsmiljøet i Rogaland.

Lange skudd

De tok utgangspunkt i ny kunnskap om såkalte langskuddplanter fra et tidligere Bioforsk-prosjekt. Her står plantene i potter og bruker sommer og høst til å lage langskudd og blomsterknopper.

Etter vinterhvile kan plantene drives ut over våren med høsting allerede i mai.