Så mye som en tredjedel av lammene i en flokk kan miste livet, uten at det har vært rovdyr på ferde. Situasjonen er så alvorlig at sauenæringen trues.

Flåtten mistenkes for å være en av årsakene.

Flere norske forskningsmiljøer jobber nå med å finne løsninger for næringen, slik at de kan håndtere denne utfordringen. Svarene ligger et sted innenfor sauens genetikk og sykdomsforløp, kartlegging og kontroll av flåtten, og biologisk bekjempelse av den.

Flått gir svakere lam

Flåttbitt hos sau kan føre til sykdommen sjodogg, som forårsakes av bakterien Anaplasma phagocytophilum (A.ph). Sjodogg gir høy feber og svekker immunforsvaret.

- Cirka 300 000 lam blir smittet hvert år, men de dør ikke nødvendigvis, sier flåttforsker Lise Grøva ved Bioforsk Økologisk.

Sykdommen i seg selv er ikke dødelig, men immunforsvaret blir så svekket at sauene blir syke av sykdommer de vanligvis takler.

- Leddbetennelse er den mest vanlige sykdommen som oppstår. Aborter hos søyer og midlertidig sterilitet hos værer er andre konsekvenser av sjodogg, sier Grøva.

Den direkte dødsårsaken som følge av sjodogg er ofte en akutt pasteurella-infeksjon, som er en bakteriesykdom. Sauen dør da av blodforgiftning, med betennelse i hjertesekk, hjerte, lunger eller fordøyelsesorganer. Det anbefales derfor å vaksinere sau mot pastuerella i områder der sjodogg er utbredt.

Det finnes ikke eksakte tall på hvor mange liv flåtten tar, sammenlignet med rovdyr. Forskere har i samarbeid med sauenæringa brukt radiosendere til overvåking av sau. I praksis har det likevel vist seg vanskelig å finne de døde dyrene med slik overvåkning slik at de kan si noe om dødsårsak.

Motstandsdyktig mot flått

Det forskes også på tiltak som kan gjøre at sau tåler flåttbitt bedre. Avl av motstandsdyktige dyr er et viktig forskningsområde.

- Vi vet at det er variasjon mellom individer på hvordan de reagerer på smitte. Noen lam har en kortere feberperiode, og en kortere periode hvor immunforsvaret er dårlig etter infeksjon. Vi ser også på om noen individer har mer flått enn andre, og om det har betydning for tilvekst av nye lam, sier Grøva.

Hun understreker at robuste dyr med godt immunforsvar vil være en forutsetning for å ha et bærekraftig sauehold i flåttområder.

Tidlig beite fremfor flåttmiddel

Grøva forteller at det nå pågår en studie som tar for seg effekten av ett av de langtidsvirkende flåttmidlene.

- Bruk av flåttmiddel er utbredt, men vi stiller spørsmål om det er riktig å bruke det da vi ser at lam blir smittet selv om middel blir brukt.

Flåttmiddelet ser ut til å ha effekt en stund, fra da dyrene først blir smittet og en eller to måneder ut i beitesesongen. Men det er ikke sikkert at det er gunstig å utsette smittetidspunktet. I en besetning ble det funnet høyere tapsprosent for de lammene som var behandlet med flåttmiddel.

- Å slippe lam tidlig på beite der det er flått blir anbefalt. Vi gjorde en feltstudie på dette og så at lammene greide seg noe bedre hvis de ble smittet tidlig i livet, altså når de er en uke gamle, fremfor når de er tre uker, sier Grøva.

Lam som ble smittet tidlig har stort sett overlevd. Dyret blir sykt 10-14 dager etter beiteslipp når det ikke er brukt flåttmiddel. Blodprøver viser at nesten alle lammene blir smittet i løpet av sesongen i flåttområder.

Desinfeksjon av navlestrengen hos lam rett etter fødsel har også gitt god effekt. Det hindrer nye bakterier i å komme inn i blodet. Bakterier kan overleve i kroppen i lengre tid, og slå til og gi sykdom hvis immunforsvaret svekkes.

Kan smitte mennesker

Bakterien A.ph kan også smitte mennesker gjennom flåttbitt. Det er lite kjennskap til forekomster og konsekvenser av dette.

- Man antar at smitte kan føre til influensalignende tilstander. Hos mennesker med redusert immunforsvar så kan en infeksjon gi lungebetennelse, men ingen har dødd av dette som man kjenner til, sier Grøva.

Syke sauer slaktes ikke. Noen av sauene kan være friske smittebærere, men kjøttet er ufarlig. Bakterien tas ikke opp gjennom tarmen, og den overlever verken frysebehandling eller koking av kjøttet.

Grøva tror at forskningen på sau og flått kan komme mennesker til gode. For eksempel forsøker Bioforsk å finne ut om soppsporer kan påvirke flåttbestanden.

- Det kan bidra til at vi kan kontrollere flåttbestanden på avgrensete områder, slik som vårbeite til sau. Dette kan også være interessant i forhold til rekreasjonsområder.