Lystgass (N2O) er en farlig klimagass, med en virkning som er nær 300 ganger større enn tilsvarende mengde CO2.

Gassen dannes blant annet i jord når det blir mangel på oksygen fordi jorda enten er for våt eller for tett, og det samtidig er lettløselig nitrogen til stede.

Ved dårlig drenering blir jorda våtere, samtidig som den blir mer utsatt for jordpakking ved traktorkjøring og beiting.

Drenering viktig

– Hvis en skal utnytte gjødsla er det veldig viktig å ha god drenering og liten jordpakking. Det er stor sannsynlighet for veldig store utslipp hvis en gjødsler like sterkt som vanlig der jorda er dårlig drenert.

Det sier seniorforsker Sissel Hansen ved Bioforsk Økologisk på Tingvoll. Hun er med i to prosjekter som undersøker utslipp av lystgass fra landbruksjord, hvorav det ene går spesielt på effekten av drenering. For grasmark gjøres målingene på Møre, mens for korn gjøres registreringene på Ås.

Ved normal gjødsling på grasmark viser målingene at dreneringsgraden betyr svært mye for utslipp av lystgass. Disse målingene fortsetter i år, samtidig som det måles i kornjord med ulik drenering på Ås.

For å kvantifisere hvordan traktorkjøring og beiting i ulikt drenert jord påvirker drivhusgassutslipp under norske forhold, trengs det imidlertid flere målinger enn det som ligger innenfor pågående prosjekt.

Over halvparten grøftet

I Norge er rundt 60 prosent av landbruksjorda avhengig av kunstig drenering.

– Det meste av grøftingen er utført før 1985, og med en levetid på 30 år må en anta at store landbruksarealer ikke har tilfredsstillende drenering i dag.

– Spesielt på bakgrunn av at vi får en tyngre maskinpark, mener seniorforsker og prosjektleder Atle Hauge ved Bioforsk Jord og miljø.

Hauge poengterer at grøftingen har tatt seg noe opp de siste årene, men at tilstanden neppe er god nok for store deler av arealene. Fremtidige klimaendringer med mildere vintre og våtere sommere vil også forsterke problemene med dårlig drenering.

Utslipp fra landbruket

I følge det offisielle klimaregnskapet bidrar utslippene fra landbruket med 4,7 millioner CO2-ekvivalenter, som tilsvarer ni prosent av de totale utslippene.

Dersom en tar med CO2-tap fra dyrka myr, samt åkerdyrking som korn, poteter og grønnsaker, antas utslippene å være 7 millioner tonn.

Lystgass fra jord som følge av nitrogengjødsling, metan og lystgass fra husdyr og CO2 fra jord utgjør de største utslippskildene. Av dette er det anslått at lystgass utgjør 45 prosent av samlede utslipp av klimagasser fra landbruket.

Store forskjeller

– Vi har registrert veldig små utslipp på det økologiske jordet så langt. Det ligger lavere enn fra det konvensjonelle jordet, sier Sissel Hansen.

Hansen vil ikke konkludere om effekt av driftsform ut i fra ett jorde, men viser til at det på målinger ved gårdsbruk vil være store forskjeller ut fra driftsforhold og måten den enkelte bonde driver på.

Hun understreker at å drive økologisk innebærer mye mer enn bare å produsere mat uten bruk av kunstgjødsel. Mange gardbrukere som driver økologisk gjør blant annet mye for å begrense jordpakking fordi de vet at dersom det ikke er god jordstruktur blir det dårlig avling.

Men Hansen stiller spørsmål om utslippsdata fra feltforsøk er representative for praksis. I et forsøksfelt med stigende mengder gjødsel var det små utslipp av lysgass. På dette feltet ble det ikke kjørt med traktor på to år, samtidig som det var den jevneste plassen på jordet.

Målingene viste mye større utslipp på jordet rundt forsøksfeltet enn på selve feltet. Feltforsøk skjer ofte under regulerte forhold på god jord uten bruk av tungt utstyr, mens det i praksis vil være jordpakking, ujevn gjødsling og varierende drenering.

Derfor kan lystgassutslippene fra praktiske gardsbruk bli underestimert når IPCC (FNs klimapanel) sine beregningsdata er basert på resultater fra feltforsøk.

Gjødsler over normen

– God dreneringstilstand er også en av de viktigste forutsetningene for stabilt høye avlinger, sier Atle Hauge.

– Riktig bruk av nitrogengjødsel gir en karbonbinding i korn som er flere ganger større enn utslippene fra jord og gjødselproduksjonen.

Tall fra landbrukstellinga i 1999 viste at gjennomsnittelig gjødselforbruk til bygg og hvete var beregnet til henholdsvis 22 og 17 prosent høyere enn normen.

Det var også liten sammenheng mellom avling og gjødselforbruk, da det generelt er de brukene med lavest kornavling som har det største overforbruket!

– Mer optimaliserte vekstforhold med bedre drenering vil føre til høyere avlinger og mindre utslipp lystgass per kilo avling, poengterer Hauge.

Lenker:

Øygarden m.fl., Klimatiltak i jordbruket - mindre lystgassutslipp gjennom mindre N-tilførsel til jordbruksareal og optimalisering av dyrkingsforhold, Bioforsk Rapport Vol. 4, Nr. 175-2009.

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif): Klimatiltak: Landbruk