Bakteriekreft (Pseudomonas syringae pv. aesculi) på hestekastanje er en ny sjukdom under rask spredning i Europa.

Smitten har trolig kommet til Norge med importerte trær. Det er forløpig lite kjent hvordan bakterien spres.

Erfaringer fra andre land viser at skadegjøreren er svært vanskelig å bekjempe. Destruksjon av sjuke trær eller andre tiltak har så langt ikke bidratt til å utrydde eller hindre videre spredning.

Kronen visner

– Angrep fører til at kronen visner og trærne får blødende sår på stamme og grener. I alvorlige tilfeller dør de, sier forskerne Juliana Irina Spies Perminow og Venche Talgø ved Bioforsk Plantehelse.

De har i sommer funnet symptom på sjukdommen på hestekastanje i Bryne sentrum og på et gårdstun like ved. Analyse av prøver ved laboratoriet ved Bioforsk har påvist bakterien.

Det er også mistanke om at hestekastanjetrær i Oslo, Lillestrøm og på Jeløya i Moss er smittet.

– Siden smitten trolig kommer med importerte småtrær og bakterien er så aggressiv, er det sannsynlig at skadegjøreren også kan ha spredd seg til andre steder i Norge, sier Perminow.

Bygdøy allé

Kastanjene i Bygdøy allé er kjent for hele landet gjennom Jens Book Jensens gamle slager.

Her er en fra før bekymret for at saltskader vil føre til at mange av de 200 trærne i alleen er så skadet at de må fjernes i løpet av få år.

Nå er det også mistanke om angrep av den nye sjukdommen. Men forsker Talgø presiserer at de ikke har fått bekreftet mistanken gjennom DNA- eller andre laboratorieanalyser.

– Vi har registrert symptomer på bakteriekreft, men bakterien har så langt ikke blitt isolert fra Bygdøy allé. Dette skyldes trolig at prøvene ble tatt inn så sent på høsten at temperaturen var for lav til at bakterien var aktiv, sier Talgø.

Det er så langt ikke tatt ut prøver fra Moss eller Lillestrøm. I fjor ble det tatt ut prøve av et tre i Bergen sentrum, men prøven her var negativ.

Bekjempelse

Siden dette er en ny sjukdom er det lite kjent hvordan bakterien spres. Lokalt skjer det trolig med vann, insekter, beskjæring og smittede plantedeler.

Smitte over større avstander følger sannsynligvis med unge trær som er smittet, men som ikke har klare tegn på sjukdom.

De landene som hittil har prøvd å bekjempe sjukdommen har gått drastisk til verks ved å felle trær for å hindre videre spredning.

– På grunn av muligheten for forveksling, bør bakterieangrepet påvises ved hjelp av en laboratorieanalyse som første skritt. Såkalte kurerende inngrep som å fjerne angrepne deler av treet gir også en viss fare for å spre smitte.

Bioforsk Plantehelse påpeker også at det ikke bør plantes nye hestekastanjetrær i områder hvor sjukdommen er påvist. Ved plantning av hestekastanje på steder hvor det ikke er bakteriekreft, må man forsikre seg om at de nye trærne er fri for sjukdommen.

Lenke:

Bakteriekreft funnet på hestekastanje i Norge, TEMA-artikkel fra Bioforsk Plantehelse.