Må redusere lystgassutslipp

Landbruket står for om lag halvparten av utslippene av lystgass (N2O) i Norge. Utslippene skal ned, og en betydelig del kobles til bruk av nitrogenholdig kunstgjødsel og husdyrgjødsel.

Seniorforsker Sissel Hansen ved Bioforsk Økologisk under høsting på et av forsøksfeltene. (Foto: Anita Land)
Seniorforsker Sissel Hansen ved Bioforsk Økologisk under høsting på et av forsøksfeltene. (Foto: Anita Land)

”Klimautfordringen - landbruket en del av løsningen”

”Oversikten viser at landbruket står for om lag ni prosent av Norges totale klimagassutslipp, og at landbruket står for om lag halvparten av utslippene av metan og lystgass i Norge. I sum utgjorde opptak og utslipp fra skog og arealer et netto opptak på 25,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2007”.

”Det er nødvendig å skaffe mer kunnskap om klimaeffektene av enkeltaktiviteter i jordbruket og i matverdikjeden for øvrig. Dette er viktig for å identifisere kritiske faktorer og unngå at tiltak på ett område gir økt klimabelastning i andre ledd i verdikjeden. Tiltakene må også ses i et helhetlig miljøperspektiv hvor blant annet hensyn til kulturlandskap, biologisk mangfold og vannforurensing må vurderes”.
 

Fra St.meld. nr. 39 (2008-2009)Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen. Tilråding fra Landbruks- og matdepartementet av 29. mai 2009, godkjent i statsråd samme dag.
 

Lystgass er en av de farligste klimagassene, med en virkning som er cirka 300 ganger større enn tilsvarende mengde CO2. Men det er stor usikkerhet knyttet til det faktiske utslippet fra landbruket.

Derfor har Universitet for Miljø og Biovitenskap (UMB) og Bioforsk Økologisk et prosjekt som skal skaffe sikrere tall, og komme med forslag til hvordan utslippene kan reduseres.

Disse tallene skal også brukes i et prosjekt hvor en prøver å kalkulere drivhusgasser på gårdsnivå. Her skal en canadisk modell tilpasses til norske forhold. 

Variasjoner

- Målinger av lystgassutslipp viser svært store variasjoner, også på små avstander. For eksempel kan fuktighetsgraden i jorda utgjøre mye.

Det sier seniorforsker Sissel Hansen ved Bioforsk Økologisk på Tingvoll.

Her er små kasser plassert i enga for å måle utslippene av klimagasser. Forskerne ser på effekten av ulik gjødsling. I tillegg gjør de målinger på ei eng som drives økologisk, og ei som drives konvensjonelt ved bruk av kunstgjødsel.

Målingene gjøres hver uke over to år, og vil gi oss de første helårsdata på utslipp av lystgass fra konvensjonell og økologisk engdyrking.

Usikre tall

Oppå disse rammene blir det plassert bokser som skal måle utslippet av klimagasser fra graseng. (Foto: Anita Land)
Oppå disse rammene blir det plassert bokser som skal måle utslippet av klimagasser fra graseng. (Foto: Anita Land)

Det totale utslippet av drivhusgasser fra Norge er estimert til 55,1 millioner CO2-ekvivalenter, hvorav 4,8 millioner kommer fra landbruket.

Men for lystgass er andelen vesentlig større. Anslaget for totalt utslipp er 4,2 millioner CO2-ekvivalenter, hvor landbruket står for 2,1 millioner.

- Tallene for lystgass er usikre, og estimatene er basert på utenlandske målinger, understreker Sissel Hansen.

Miljøstatus i Norge

De estimerte utslippene fra landbruket har vært stabile siden 1990, og det har vært gjennomført få tiltak hittil. Usikkerhet både med hensyn til størrelse og dermed effekt av tiltak, samt manglende virkemidler, er viktige forklaringer på det.

Det opplyser nettstedet ”Miljøstatus i Norge” som er opprettet av Miljøverndepartementet og drives av Statens Forurensningssyn.

Når det gjelder lystgass viser de til at en stor del av utslippene er knyttet til bruk av nitrogenholdig kunstgjødsel og husdyrgjødsel. Redusert bruk av gjødsel eller reduksjon av nitrogeninnholdet i mineralgjødsel og fôr vil derfor være svært viktige tiltak for å redusere utslippene.

- Det vil imidlertid være vanskelig å beregne effekten av slike tiltak nøyaktig. Det skyldes den store usikkerheten knyttet til størrelsen på utslippene.

- Utslippene av lystgass fra jordbruksarealer påvirkes også av faktorer som jordbearbeiding, fuktighet, oksygeninnhold og temperatur i jorda, samt hva som dyrkes. Direkte målinger er ikke mulig i full målestokk, kun i små forskningsfelt, poengteres det på nettstedet.

Nitrogen-effektivitet

Måling av lystgass på forsøksfelt. (Foto: Anita Land)
Måling av lystgass på forsøksfelt. (Foto: Anita Land)

Innen denne forskningen brukes begrepet nitrogeneffektivitet. Det defineres som mengde nitrogen i produktene per enhet nitrogen tilført.

- Det er en nær sammenheng mellom nitrogenoverskudd og nitrogeneffektivitet målt mot det totale utslipp av drivhusgasser og utslipp av lystgass, sier Sissel Hansen.

Derfor vil tiltak som minsker nitrogenoverskuddene og dermed bedrer nitrogeneffektiviteten også å minske utslipp av lystgass.

Hansen viser til en undersøkelse av Bleken og Bakken i 1997 hvor det ble funnet et nitrogenoverskudd på 13 kg N per dekar i Norsk Landbruk. Dette er mye høyere enn beregnede nitrogentap gjennom ammoniakkfordamping, utvasking og denitrifikasjon til sammen.

En annen undersøkelse av Bleken, Steinshamn og Hansen fra 2005 fant at mjølkeproduksjon basert på heimeprodusert fôr er en effektiv måte å bedre nitrogeneffektiviteten på.

Her ble det sammenstilt data fra 21 mjølkeproduksjonsbruk i ulike steder i Europa (både økologiske og konvensjonelle). Nitrogeneffektiviteten på gårdene sank med økende nitrogentilførsel og nitrogenintensitet.

Økologisk vs. konvensjonelt

Det er gjort få målinger i Norge som sammenligner lystgassutslipp fra konvensjonelt og økologisk landbruk. Hansen viser til en statlig svensk rapport som konkluderte med at det er større utslipp av N2O fra konvensjonell enn økologisk drift, målt per hektar.

Men målt per produktenhet er forskjellene mindre eller tilsvarende konvensjonelt landbruk.

- Årsaken til mindre forskjell målt per produktenhet enn per hektar, skyldes at avlingsnivået er lavere i økologisk landbruk.

- Denne rapporten referer til gjennomsnittstall, og det er store variasjoner avhengig av produksjonsopplegg og agronomisk dyktighet, poengterer Sissel Hansen, som ser frem til å få norske tall for ulike driftsformer og produksjonsmetoder.

Powered by Labrador CMS