Har du forsøkt å dyrke roser i hagen, har du sikkert stiftet bekjentskap med rosebladlusa - en stor og elegant bladlus med lange, mørke antenner og bein.

De kan sitte tett i tett oppover på roseskuddene, som kan bli helt lodne av lus. Her suger rosebladlusa plantesaft, ødelegger knoppene og griser til med honningdugg.

Denne lusa er vanlig i hele Norge opp til Troms og angriper både rosebusker, klaseroser og stilkroser. Rosene er utsatt for angrep hele vekstsesongen og det første angrepet kommer gjerne allerede i mai - juni.

Alvorlig skadedyr

Rosebladlusa er et vanlig og alvorlig skadedyr på roser. Både voksne og unge lus suger plantesaft. Når de finner et saftig roseskudd, presser de sugesnabelen inn i plantas ledningsvev.

- Overtrykket i ledningsvevet fører til at plantesaft presses opp gjennom sugesnabelen til bladlusa, så de bare kan svelge unna, forklarer insektforsker Nina Svae Johansen fra Bioforsk Plantehelse i Ås.

Rosebladlus har holosyklisk livssyklus – det vil si at den veksler mellom kjønnet og ukjønnet formering. De overvintrer som egg i sprekker på rosegreiner.

Bladluskoloniene finnes gjerne på blomsterstilken, roseknoppene og på nye bladskudd. Angrep fører til at veksten av knopper og nye skudd hemmes. Blad og blomster kan misfarges og bli deformerte. Plantene skjemmes også av honningdugg, et sukkerholdig sekret bladlusene skiller ut når de suger, og svertesopper som vokser i honningduggen.

Rester av bladlusens hudskifter blir liggende som små hvite bøss på bladene på og under angrepsstedet - ofte oppe i honningduggen.

Rosebladlus kan også smitte rosene med plantevirus og andre plantesjukdommer.

Tar bølgen

Rosebladlusa har heldigvis mange naturlige fiender som bor i hagen. De kan bli angripet av blant annet snylteveps, marihøner, gulløyelaver, blomsterfluelarver, gallmygglarver og sopp. Småfugler er også glade i bladlus.

- Følger du med på bladluskoloniene utover sommeren, vil du ganske sikker se noen av fiendene, sier Svae Johansen og legger til at de naturlige fiendene er grådige og kan gjøre store innhogg i bladluskoloniene eller spise dem helt opp dersom forholdene ligger til rette for dem.

Men rosebladlusa gir ikke opp uten kamp.

Hvis du ser godt etter på bladlusa, kan du se to rørformede utvekster som sitter bakerst på bakkroppen - nesten som håndtakene på en trillebår. Dette er ryggrørene. De er utførselsganger for kjertler som produserer et duftstoff, såkalte alarmferomoner, når bladlusene blir skremt.

Alarmferomonet gir beskjed til de andre bladlusene i kolonien om at det er en fare som truer, for eksempel hvis de oppdager en snylteveps.

- Når alarmen går, kan hele bladluskolonien reagere samtidig. De kan for eksempel gjøre en synkron og kollektiv bølgebevegelse som er ment å skremme de naturlige fiendene som angriper, eller de kan slippe seg ned på bakken for å unnslippe det som truer, forteller Svae Johansen.

- De kan faktisk også sparke etter snylteveps når de angripes direkte, forteller hun.

Dessuten har rosebladlusa inngått en allianse med mauren. Maur, som ikke sier nei takk til søtsaker, liker godt honningdugg og beskytter derfor bladlusa mot de naturlige fiendene.

Ha is i magen

- For å få bukt med rosebladlusa er det viktig at de naturlige fiendene skal trives i hagen. De trenger litt tid på seg til å finne rosebladlusa og oppformere seg slik at de blir mange nok til å gi god bekjempelse av bladlusene, sier insektforskeren.

- Har du is i magen og rosene ser ut til å tåle det, kan du vente å se om de naturlige fienden kommer og tar hånd om bladlusbekjempelsen. Hvis ikke, må du trå til med tiltak for å fjerne bladlusa selv,

Hun anbefaler å plante blomster som tiltrekker seg blomsterfluer og snylteveps i nærheten av rosene. Andre forebyggende tiltak kan være å lage overvintringsbur for gulløyer og å henge opp fuglekasser for småfugler. Samplanting med duftsterke planter som lavendel og tagetes sies også å hjelpe.

- Selv har jeg en rosebusk som tåler bladlusangrep uten å bli veldig stygg, og som alltid blir angrepet av bladlus tidlig på forsommeren. Jeg lar bladlusene være der fordi de trekker til seg særlig marihøner, snylteveps, gallmygg og blomsterfluer.

- Slik blir denne rosebusken et oppformeringssted for naturlige fiender som sprer seg til de andre rosene mine. Når bladlusa dukker opp og fram til de naturlige fiendene tar over, kombinerer jeg daglig inspeksjon av rosene med bladlusknusing med fingrene og vannspyling eventuelt med litt grønnsåpevann, sier svarer Svae Johansen.

Tiltak ved angrep

Dersom de naturlige fiendene ikke kommer tidsnok eller er effektive nok, er det flere tiltak som kan virke. Svae Johansen sier det er viktig å følge godt med på rosene og sette inn tiltak straks du oppdager de første bladlusene.

Du må fortsette med tiltakene til bladlusa er under kontroll.

- Knus bladlusene med fingrene - du kan bruke hansker hvis du syns det er ekkelt. Eller spyl bladlusene ned med vann. På bakken er det kanskje rovdyr som kan spise noen av bladlusene, for eksempel rovbiller og edderkopper, men noen av lusene vil nok klatre opp på planten igjen, så spylingen må gjentas, opplyser hun.

Hun forslår også å sende ungene på jakt etter marihøner og gulløyelarver, og sett dem midt i bladluskoloniene på rosene.

Hvis det er praktisk mulig, kan du prøve å hindre mauren å komme til bladluskoloniene med limringer for da kommer marihøner og andre naturlige fiender bedre til og får tatt bladlusa. Men dette er ikke alltid så lett å få til på roser.

Gode kjerringråd

Det finnes mange kjerringråd om diverse blandinger som kan dusjes på plantene, alt fra grønnsåpevann og neslevann til blandinger med en eller flere ingredienser som grønnsåpe, rapsolje, bakepulver, oppvaskmiddel, rødsprit, skummet melk, eplejuice og rabarbraavkok i ulike doseringer.

Blandingene vil drepe og vaske vekk bladlus, men du vil sannsynligvis ikke bli kvitt alle bladlusene med én sprøyting, derfor må du gjenta sprøytingen til angrepet er borte.

- Ikke lag blandingen for sterk, og ikke sprøyt i sterkt solskinn. Begge deler kan svi bladene. Prøv deg fram litt forsiktig så du er sikker på at plantene tåler blandingen du har laget. Det tar gjerne et par dager fra sprøyting til du vil se skade på planten, så vær tålmodig. Vi har ikke testet ut slike blandinger i forsøk, og jeg kan derfor ikke gi noen anbefaling av dosering, sier Svae Johansen.

Kjemiske midler som er merket “Hobbypreparater” og som har virkning mot bladlus kan brukes, men noen av dem vil også ødelegge for de naturlige fiendene.