- De skal ikke være for unge, de må i hvert fall være tre milliarder år gamle.

- De må ikke være for masssive. Er de for store vil de umuliggjøre eksistensen av livsviktige molekyler.

- De må heller ikke variere for mye. Plantetene der livet skal utvikle seg må ha ro, stabilt miljø over millioner av år.

- Og til slutt: De må inneholde tunge metaller. Stjerner bestående utelukkende av hydrogen og helium vil sannsynligvis ikke kunne produsere planeter med de grunnstoffene livet trenger for å utvikle seg.

- En god stjerne må følgelig ha minst 50 prosent av jerninnholdet til vår sol.

En håndfull kandidater

Slik oppsummerer Margareth Turnbull sin sjekkliste for beboelige verdener, såkalte habstars.

I 2003 publiserte hun en liste på 17 129 stjerner hun mente kunne ha potensiale. Nå har hun barbert den ned til en håndfull kandidater som hun mener hennes kolleger bør konsentrere seg om si sin jakt på liv i universet.

- Det er vanskelig å peke ut én stjerne som er absolutt best, fortsetter Turnbull.

- Men presser du meg, vil jeg trekke fram Beta CVn som en god kandidat. Den er ikke sååå langt unna, heller, bare en 25 lysår, i stjernebildet Jakthundene (Canes Venatici).

Intelligente radiosignaler

- Den er ikke av de sterkest skinnende, men er du heldig, burde du kunne se den med det blotte øye.

Turnbull leter etter kandidatstjerner for to nye forskningsprosjekter. Et nytt nettverk av radioantenner, the Allen Telescope Array er nå under utvikling.

42 av de planlagte 350 teleskopene i programmet vil bli aktivert allerede i år. De vil lytte etter mulige intelligente radiosignaler, slik SETI allerede har gjort i mange år.

Det er for dette prosjektet Turnbull har plukket Beta CVn og de andre.

Jakt på jordliknende planeter

Et annet prosjekt er NASAs planlagte Terrestrial Planet Finder (TPF), observatoriet som skal søke etter jordliknende planeter utenfor vårt solsystem, i “passende avstand fra sine stjerner”.

“Passende avstand” medfører som regel at planetene må bevege seg i baner nokså nær stjernen, og stråler denne for sterkt, blir det følgelig vanskelig å se dem.

Turnbulls bestte kandidat for dette prosjektet er en stjerne ved navn Epsilon Indi A, en stjerne som lyser bare omtrent en tiendedel av sola.

Vann nødvendig

Vi får tro Beta CVn og Epsilon Inddi A er steder der man kan tenke seg planeter med vann.

I bunnen av alt Turnbull har gjort og tenkt, ligger nemlig ett premiss: Så langt kjenner vi bare liv fra ett sted i universet; fra jorda. Og livet her er totalt avhengig av vann.

Dette betyr ikke at det ikke kan tenkes andre former for liv, liv som kan eksistere under andre forhold enn de vi kjenner.

Men skal vi ha noen sjanse til å finne liv, mener Turnbull og andre med henne, er sjansene best om vi leter etter områder det vi vet det kan eksistere.

Gjenkjennelig liv

Pascal Ehrenfreund fra universitetet i Leiden i Nederland tenker på samme måte:

- Vi bør lete etter liv basert på karbon, slik livet her på jorda er.

Nok en gang kan det tenkes at liv kan baseres på andre atomer enn livet på jorda.

Men vil vi være i stand til å gjenkjenne som liv, noe som er bygget av andre grunnstoffer?

Karbon viktig

I tillegg er karbon den beste kandidaten, mener SETIs Jill Tarter. Search for ExtraTerrestrial Intelligence.

- Karbon er helt unikt. Det kan danne molekyler med tusenvis av atomer - som i DNA.

En kandidat mange har trukket fram som et alternativ til karbon, silitium, kan ikke danne på langt nær så store molekyler, noe som dermed legger begrensninger på hvilke variasjonsmuligheter livet eventuelt kan utvikle, dersom det først oppstår.

Vi leter altså etter verdener med en passende stjerne, og med vann og karbon.

Men alle er slett ikke enige.

- Liv kan eksistere på utrolige steder

- Den tid er forbi da vi tenkte på den beboelige sone som et område i solsystemet der vann kan holde seg flytende og stabilt på planetenes overflate, sier geologen Nathalie Cabrol, også hun ved SETI-instituttet.

- Husk at mens vi for få år siden i vårt solsystem kun tenkte på jorda og Mars som mulige steder der det kunne finnes liv. Nå leter vi på måner, asteroider og til og med på kometer.

- Og vi kan strekke det enda lenger. Levlige forhold kan skapes på måter vi ikke har tenkt på før. Sterke tyngdekrefter kan for ekseempel skape friksjon og varme på de utroligste steder.

- Jeg ønsker å vise at en av astrobiologiens nye store utfordringer er å finne ut om det virkelig er en nødvendig sammenheng mellom begrepene “beboelighet” og “liv”, avslutter Nathalie Cabrol.

Liv, slik vi ikke kjenner det

Carol Cleland banner også i kirka:

- Alle sier vi må lete etter liv, slik vi kjenner det.

- Jeg mener vi må lete etter liv, slik vi ikke kjenner det. Det er høyst sannsynlig mest av det der ute.

Og kanskje har vi allerde funnet det, legger hun til:

- Vi har funnet oksidanter på Mars, men vet ikke hvordan vi skal tolke det. Men hva er livet, om ikke en oksidant?

- Kanskje har vi allerde funnet liv, men gjenkjenner det ikke?, spør SETI-forskeren med bakgrunn innen filosofi.