Det er ikke mer enn noe få uker siden jeg satt nede i vannkanten med min ni år gamle sønn og forklarte ham om vannets overflatehinne. Som eksempel brukte jeg selvsagt vannløperne - disse små insektene (teger, faktisk) som ligner skøyteløpere der de farer over vannflaten.

I Norge har vi flere arter, blant andre vanlig vannløper (Gerris lacustris), Aquarius najas (som lever på rennende vann) og Hydrometra stagnorum.

I en artikkel publisert i Nature den 4. november hevder forfatterne nå at overflatehinnen slett ikke er den viktigste grunnen til at vannløperne holder seg flytende: Det er insektføttenes (tarsus) struktur som er avgjørende. Tarsus er dekket med store mengder små hår, orientert i et spesielt mønster som gjør at vannet ikke fester seg til dem. Dermed kan dyret stå på vannet.

Så feil kan man altså ta! Men jeg er heldigvis ikke den eneste som har feilet. Overflatehinneforklaringen har vært “state of the art” for entomologer i alle år.