Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Miljøvernministeren trekker dette fram stadig vekk. Det høres positivt og bra ut, og passe lenge til. Men faktisk er det ikke mer enn en stortingsperiode igjen til målet skal være nådd.
Innen 2010 skal Norge ha stanset tapet av biologisk mangfold (Les mer her).
Et stort spørsmål er selvfølgelig: Vil Norge klare dette? Et annet spørsmål er: Hvordan skal vi vite om vi har klart det eller ikke?
Hva er biologisk mangfold?
"En helt ny sommerfugl - Elachista tanaelle - nylig funnet i Tana."
Biologisk mangfold er et temmelig vidt begrep som skal favne både mangfold av arter, økosystemer, populasjoner og genetisk variasjon.
Mangfold av arter kan jo regnes ut ved å telle hvor mange hadde jeg, hvor mange tapte jeg og hvor mange fikk jeg igjen (hvis jeg visste hva jeg hadde, da). Men hva med økosystemer, populasjoner og genetikk?
Spørsmålet angår ikke bare Norge, så forskere verden rundt sitter og tenker og regner på hvordan man skal måle tapet av mangfoldet i naturen. Det er produsert bøker og avhandlinger med metoder og analyser.
Biomangfold i norsk politikk
Stortingsmelding nr. 21 (2004-2005), Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, ble lagt fram i våres og vedtatt 8. juni. Her har målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen år 2010 fått en sentral plass.
Et av virkemidlene for å nå målet er å styrke forskning knyttet til biologisk mangfold.
Det såkalte Biosystematikkutvalget har nylig levert sin rapport. Utvalget er oppnevnt av Forskningsrådet og har utarbeidet en statusoversikt over og foreslått strategier for styrking av norsk biosystematikk-forskning.
De fleste målene er imidlertid avhengige av store mengder data om populasjonsstørrelser og habitater, noe som ikke er mulig å oppdrive over større regioner eller globalt.
Mange metoder er også skalaavhengige og kan ikke sammenliknes over større områder.
FNs konvensjon
FN-konvensjonen om biologisk mangfold ble ratifisert av Norge 9. juli 1993. Den har tre likeverdige målsettinger; bevaring av biologisk mangfold, bærekraftig bruk av dets komponenter og en rimelig og likeverdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av biologiske ressurser.
Konvensjonen har satt opp en rekke indikatorer man kan regne ut, for å se hvor man ligger i løypa.
Disse blir imidlertid kritisert for å ikke fange opp alle nivåene der biologisk mangfold bør måles (tabell 1). Til nå har landene ikke kunne enes om ett mål for biologisk mangfold, selv om mange kandidater er foreslått.
Ny indeks
Nylig publiserte sørafrikanske forskere en indeks for biologisk mangfold som de mener kan løse problemet. Istedenfor å måle tapet, beregner forskerne heller hvor intakt det biologiske mangfoldet i et område fremdeles er.
Indeksen framstilles i prosenter av hvor urørt mangfoldet kunne vært. Naturreservater og andre forholdsvis uberørte områder brukes som utgangspunkt. Disse regnes som 100 prosent urørte.
Metoden går ut på å beregne hvor mye innflytelse en menneskelig aktivitet har på populasjonsstørrelsene til en funksjonell gruppe (beslektede arter med lik størrelse, formeringsstrategi og næringskrav) i et økosystem.
Annonse
Populasjoner av disse artene sammenliknes med tilsvarende populasjoner i samme type økosystem uten menneskelig aktivitet.
På denne måten får man et prosentmål for hver gruppe. Ved å legge sammen indeksene for alle funksjonelle grupper, økosystemer og aktiviteter får man et totalt mål for studieområdet.
Utspørring sparer penger
Datainnsamling er kostbart og mangler på mange av nivåene der biologisk mangfold opererer, altså økosystemer, populasjoner, arter og genetisk variasjon (tabell 1).
Forskerne baserer derfor det nye målet på utspørring av eksperter om hvordan det går med “deres” arter i ulike økosystemer og med forskjellig menneskelig bruk.
Slik kan de forkorte datainnsamlingen fra flere tiår til et par uker og likevel få et resultat som kan brukes.
Ved å spørre flere eksperter innen hver organismegruppe kan man så regne ut usikkerheten i målene.
Praktisk bruk i det sørlige Afrika
For å teste om denne måten å måle biologisk mangfold på virker i praksis, tok forskerne for seg det området de kjente best selv, nemlig det sørlige Afrika.
Her intervjuet de eksperter på planter, pattedyr, fugler, krypdyr og amfibier om hvordan deres arter ble påvirket av menneskelig aktivitet.
Hver ekspert gjorde cirka 300 estimater, til sammen ble det 4 650.
Man sammenliknet så forskernes meninger med det som fantes av skikkelige feltstudier, og fant at det var mindre variasjon i meningene enn i feltstudiene.
Annonse
Det viste seg at effekten av en menneskelig aktivitet var sammenfallende i alle de ulike økosystemene. Det var altså ikke slik at populasjoner i et økosystem tålte samme endring bedre enn populasjoner i et annet.
"Tabell 1."
Mest påvirkning
Det som hadde størst påvirkning på det biologiske mangfoldet var endring av urørt natur til jordbruksland og bebyggelse.
Det mest efektive tiltaket i det sørlige Afrika, mener forskerne imidlertid er å hindre at moderat brukte landområder blir utarmet, for eksempel ved overbeiting, hogst eller invasjon av fremmede arter.
Dette er fordi det gjelder enorme landområder, og fordi slike områder har omtrent like mye biologisk mangfold som naturreservater. Hvis disse ødelegges, blir antallet dyr redusert med 40-60 prosent.
Mer enn antall utryddede arter
Det biologiske mangfoldet i det sørlige Afrika ble beregnet til å være 84 prosent urørt, sammenliknet med før-kolonial tid. Dette til tross for at kun én prosent av artene er antatt utryddet i samme periode.
Endring i antall arter er derfor et helt utilstrekkelig mål på tapet av biologisk mangfold.
Hva nå med det norske målet om å stanse tapet innen 2010?
Det skulle ta omtrent en måned å intervjue alle norske eksperter om hvordan de tror “deres” arter har det. Så kunne man gjøre det samme om fem år og se om det har skjedd noe til det bedre eller verre for alle livsformene som går under betegnelsen Biologisk Mangfold.
