Såkalte «bærekraftige byer» – med fortetting av bebyggelse, en blanding av boliger og næringsbygg, og tilrettelegging for sykling og gåing – skal oppmuntre til mindre bilbruk. I praksis er det først og fremst våre egne reisevaner, mer enn geografisk nærhet, som styrer bilbruken, viser en ny svensk studie

• Les også: – Byutvikling truer mangfoldet

Å gjøre byer mer menneskevennlige i stedet for bilvennlige blir stadig  mer aktuelt, som forskning.no har skrevet om tidligere. Nå har Erik Elldér ved Handelshögskolan, Göteborgs universitet foretatt en omfattende undersøkelse av hvordan bygningsmiljø påvirker reisemønsteret.

Reduserer betydningen av nærhet

– I urban og regional planlegging er det store forhåpninger om at geografisk nærhet, som følge av tett og funksjonsintegrert byggeskikk, skal bidra til en mer bærekraftig hverdagstrafikk, skriver han i doktoravhandlingen sin – men bygningsmiljø er ikke nok i seg selv:

– Samtidig vil våre økende muligheter til å overvinne geografisk avstand gjennom økende bilhold, forbedret kollektivtrafikk etc. redusere betydningen av nærhet og bygningsmiljøets utforming.

Tyvedobling i aksjonsradius

Elldér viser til at vi i dag beveger oss tyve ganger mer rundt enn vi gjorde for 100 år siden. Der svenskene på begynnelsen av 1900-tallet i gjennomsnitt reiste noen få kilometer daglig, tilbakelegger de nå rundt 45 kilometer hver dag.

• Les også: Så vanskelig er det å planlegge byutvikling

En lignende utvikling har skjedd i alle industrialiserte land. I Norge har arbeidsreisenes lengde økt fra rundt 10,5 kilometer i 1985 til 16,3 kilometer i 2013/14, viser tall fra Transportøkonomisk Institutt.

Med denne tilgangen til fleksibel transport og nye muligheter for fjernjobbing blir nærmiljøet mindre viktig enn våre egne preferanser – ikke bare hvor vi velger å jobbe, men hvor vi handler eller tar søndagsturen.

Analyserte forflytningsmønster

I undersøkelsen sin analyserte Elldér hvordan svensker flytter på seg, undersøkelser av nasjonale reisevaner og dataregistre som omfattet samtlige svenske arbeidsplasser, for å få en oversikt over hvordan reisemønstre ble påvirket av ulike forhold i lokalmiljøet – som kollektivtrafikk, butikker, servicetilbud, skoler og arbeidsplasser.

– Den geografiske nærheten til viktige samfunnsfunksjoner og virksomheter i forhold til hjemmet spiller fortsatt en viktig rolle for hvor langt folk reiser til daglig, understreker han i avhandlingen.

– Men analysene viser imidlertid at betydningen av nærhet undergraves på flere kanter.

• Les også: Hvor skal byen vokse?

Særlig har økt fleksibilitet på jobben og muligheter for å jobbe hjemmefra endret reisingen til og fra jobb og gjort nærhet til arbeidsplassen mindre viktig. Hva regionen kan tilby er blitt viktigere enn hva lokalmiljøet kan tilby.

Om man vil satse seriøst på å skape et bærekraftig reisemønster så er det ikke tilstrekkelig å fokusere på arkitektur og bygge tett og blandet, konkluderer Elldér. Byplanlegging må også kombineres med tiltak rettet mot beboerne selv – som for eksempel informasjonskampanjer, billigere kollektivtrafikk eller veiprising.

Referanse:

Erik Elldér, The changing role and importance of the built environment for daily travel in Sweden, doktoravhandling, Handelshøgskolan, Gøteborgs universitet, 2015