Bilbelter kan svikte tunge bilførere

Moderne bilbelter kan være feiltilpasset personer som er tyngre enn gjennomsnittet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Statens Havarikommisjon anbefaler at Norge arbeider for å endre reglene for utforming av bilbelter i bil slik at de er bedre tilpasset tyngre personer. Bildet er ikke knyttet til noen av ulykkene kommisjonen har behandlet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

forskning.no skrev i går om en ny studie fra USA som viser at overvektige har større risiko enn andre for å dø om de kommer ut for alvorlige trafikkulykker med personbil.

Overvektige har ofte dårligere helse og derfor mindre evne til å overleve skader. Men det kan også være at sikkerhetsutstyret i dagens biler ikke er godt nok tilpasset tunge personer.

I Norge har Statens Havarikommisjon for Transport gjort en oppsiktsvekkende oppdagelse. Bilbelter som er utformet helt i tråd med det internasjonale regelverket kan være dårlig tilpasset førere og passasjerer som veier noe mer enn gjennomsnittet.

Møteulykker

I en undersøkelse av åtte møteulykker i Norge i 2008 og 2009 kom kommisjonen i to tilfeller over tegn på at bilbeltene ikke hadde fungert optimalt.

Rapporten, som ble offentliggjort i fjor, er tilgjengelig her.

Resultatene har så langt ikke fått noen konsekvenser for regelverket. Vegdirektoratet, som har ansvaret for oppfølging, har lagt saken på vent.

Skal bremse

Bakgrunnen er at moderne bilbelter har mekanismer som skal redusere skaden ved kollisjon mest mulig.

- Først strammes beltet ved at selen dras til. Deretter - om kollisjonen er kraftig nok - slippes beltet opp, sier avdelingsleder Rolf Mellum i veiavdelingen i Statens Havarikommisjon til forskning.no.

I øyeblikket umiddelbart etter kollisjonen sendes dermed fører og passasjer noen centimeter framover, før beltene igjen strammes.

Dette bidrar til å ta ut noe av kraften i kollisjonen og at vi ikke skades av bilbeltet. Mekanismen kalles kraftbegrenser.

Det internasjonale regelverket som spesifiserer hvordan bilbeltene skal fungere er utformet med utgangspunkt i testdukker som veier 75 kilo.

Slapp opp

I en av dødsulykkene kommisjonen undersøkte, var det indikasjoner på at bilbeltet hadde sluppet opp for mye under kollisjonen.

I 1985 ble det påbudt å bruke bilbelte i både for- og baksete i norske personbiler. (Foto: Colourbox.no)

Føreren fikk alvorlige skader i bryst og hode som følge av sammenstøt med rattet. Dette på tross av at kupeen var intakt og føreren brukte bilbelte. Føreren døde av skadene.

Vedkommende veide i overkant av 100 kilo, tretti kilo mer enn regelverket tar utgangspunkt i. Dette kan ha bidratt til at personen ble kastet for langt fram i setet før beltene låste seg.

Også i en annen ulykke ble en person kastet langt framover, tross i at vedkommende brukte bilbelte.

- I de hastighetene vi snakker om her, er det små marginer, påpeker Mellum.

Ikke svikt

I prøver ved det anerkjente Sveriges Tekniska Forskningsinstitut viste det seg at bilbeltene hadde oppført seg slik de skulle gjøre ifølge regelverket.

Det var med andre ord ingen teknisk feil på beltene. Høyere kroppsvekt førte imidlertid til at mer av beltet ble trukket ut, noe som innebærer at en person i en ulykke vil bli kastet lenger fram i bilen.

- Vi har ikke sett tilsvarende resultater, verken i Norden eller Europa, sier Mellum.

I sin rapport ga havarikommisjonen en anbefaling om at Norge må arbeide for å endre det europeiske regelverket slik at sikkerheten blir bedre for personer som veier mer enn 75 kilo.

Internasjonalt regelverk

Vegdirektoratet har ansvaret for å følge opp havarikommisjonens anbefalinger om vegtrafikk.

Det vil være en lang vei å gå for å endre gjeldende sikkerhetsregler for bilbelter. Foreløpig er anbefalingen lagt på vent på grunn av manglende internasjonal støtte.

Som følge av EØS-avtalen tilpasser Norge sitt regelverk til EU. EU på sin side lytter til FN-organet UNECE. UNECE arbeider med å utforme internasjonalt regelverk.

- Ikke prioritert

Avdelingsdirektør Karin Søhoel i Vegdirektoratet sier at forslaget om å endre direktivet har blitt tatt opp i uformelle samtaler i forbindelse med møter i UNECE i Geneve i Sveits.

Hun sier at andre land ikke har sett behov for å gjøre noe med regelverket.

- På grunn av kapasitet vil dette ikke bli en prioritert oppgave i 2013. Holdningen til andre land vi har vært i kontakt med er at det er tilstrekkelige sikkerhetsmarginer innenfor dagens prøvemetode til å ivareta vekt over 75 kilo, sier Søhoel til forskning.no.

Hun sier at Norge må kunne legge fram grundige utredninger om man skal gå videre.

- Tilrådningene ligger her, og det er noe vi må vurdere om vi vil gå videre med, sier Søhoel.

Belte alltid sikrest

Rolf Mellum i Statens havarikommisjon for transport understreker at den aktuelle saken dreier seg om å gjøre bilbeltene enda sikrere enn de er i dag. Kommisjonens resultater må ikke brukes som en unnskyldning for ikke å bruke bilbelte, uansett vektklasse.

De dystre tallene er at det i de åtte ulykkene i den omtalte rapporten var til sammen 26 omkomne. Ni av de involverte brukte ikke bilbelte.

Tre av de omkomne kunne hatt betydelig større sjanser for å overleve dersom de hadde brukt belte og fire hadde unngått alvorlig skade.

- Man skal alltid bruke bilbelte. Det er uansett alltid veldig viktig, sier Mellum.

I andre anbefalinger i samme rapport pekes det på behovet for flere kampanjer for bilbeltebruk.

Powered by Labrador CMS