Unna vei, her kommer jeg: En ny undersøkelse viser at det er mye frustrasjon og frykt blant de ulike trafikantene. Hvem skal egentlig ta hensyn til hvem?(Foto: Marte Dæhlen, forskning.no)
Fotgjengere og bilister er sintere på syklistene enn på hverandre
Fotgjengere føler de kommer for nære og bilistene mener de ikke gir godt nok signal. Men ikke alle vet hvilke regler som gjelder for syklister og elsparkesyklister.
Fotgjengere, bilister og syklister. De skal alle ha plass i og langs veien. Men det oppstår ofte gnisninger mellom de tre.
Forskere fra Transportøkonomisk institutt har i et nytt forskningsprosjekt snakket med trafikanter i hele landet. Hva gjør dem utrygge og hva gjør dem frustrerte, i trafikken?
Mange mener det ikke går spesielt smidig for seg.
Kommer for brått på
Ifølge rapporten er delingen et av de største problemene: Fotgjengere må dele fortauet og bilister må dele veibanen med syklister og elsparkesyklister.
– Det er spesielt det med å dele fortau som oppleves frustrerende for folk, sier Katrine Karlsen, forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI) til forskning.no.
– Fotgjengere opplever for eksempel at syklister og elsparkesyklister kommer overraskende og brått på bakfra, sier hun.
Mens både bilister og fotgjengere er mest frustrert med syklister og elsparkesyklister, er syklistene på sin side mest frustrerte i møte med biler, lastebiler og busser.
Det er snakk om ukomfortabelt nære passeringer og at sjåførene ikke overholder vikeplikten.
All denne frustrasjonen fører ikke bare til at færre går og sykler dit de skal, den skaper også farlige situasjoner. Tidligere forskning fra USA viser for eksempel at sinte sjåfører mangedobler risikoen for ulykker.
Det er derfor viktig at trafikantene funker bedre sammen. Men hvordan kan vi få til det?
Hvem har vikeplikt for syklistene?
Forskerne Katrine Karlsen og kollega Torkel Bjørnskau fra TØI spurte 931 syklister, 942 fotgjengere og 1840 bilister fra ni regioner i Norge om hvordan de opplever samarbeidet med de andre i trafikken.
Alt fra store byer som Oslo og Trondheim, til mindre steder som Nedre Glomma og Nord-Jæren.
Forskerne fant ut at folk, både fotgjengere, bilister og syklister selv, mangler kunnskap om vikeplikt – spesielt vikeplikt overfor syklister.
– Det er urovekkende at omtrent hver tiende bilist tror at syklister som sykler rett fram i sykkelfelt, har vikeplikt for biler som kjører parallelt og skal svinge til høyre, sier Karlsen.
Det har de nemlig ikke. Her må bilister vente til syklistene har passert, før de kan ta høyresvingen.
Syklister opplever det som skremmende når biler og busser passerer for nært, ifølge rapporten.(Foto: Marte Dæhlen, forskning.no)
Kan vi sykle i gågatene?
Personene i undersøkelsen fikk se et bilde av en gågate. De ble spurt om hvor fort det er lov til å sykle der.
Litt over halvparten svarte «tilnærmet gangfart», som er riktig. Litt under en femtedel sa at «syklisten må gå av sykkelen og trille den». Begge disse kan være riktig, avhengig av hvordan man oppfatter gangtrafikken og lovteksten.
Men det var også en del usikkerhet om dette spørsmålet, der en femtedel av de gående svarte at de ikke vet.
Usikkerheten kan skape frustrasjon, ifølge forskerne.
Likevel mener forskerne at usikkerheten også kan være positiv. Den gjør at flere forhandler og kommuniserer i trafikken.
Som for eksempel mellom syklister og bilister i gangfelt.
Da bilister ble spurt om hvem som har vikeplikt i slike situasjoner, trodde mange at de selv har vikeplikt, noe som er feil. Det er syklistene som har vikeplikt.
Men dette har neppe negative konsekvenser for sikkerheten, mener forskerne.
Annonse
Det at bilister stopper for folk som sykler over gangfelt er altså ikke nødvendigvis dumt - selv om de ikke er lovpålagt å gjøre det.
Ønsker seg øyekontakt
Da trafikantene ble spurt om hva de selv gjorde for å bidra til en smidigere trafikk, svarte både syklister, bilister og fotgjengere at de søker øyekontakt med motparten for å se hvem som skal passere først.
Dette er spesielt viktig for fotgjengerne, særlig når de skal gå over veien, ifølge rapporten.
Hvis de ikke fikk øyekontakt med sjåføren gjennom frontruta, kunne de bli utrygge, og ikke minst, frustrerte.
En holdningsendring må til
Mange av de som ble spurt i den nye undersøkelsen mener at syklister og elsparkesyklister er mindre opptatt av å samarbeide i trafikken enn de andre trafikantene.
En som snakker syklistenes sak er Aksel Tjora, professor i sosiologi ved NTNU. Han har forsket på samfunnsutvikling og møter mellom folk, blant annet i trafikken.
Dette skiltet ble satt opp i områder der det ofte ble konflikter mellom syklister og bilister.(Foto: Statens vegvesen)
Tjora mener det er en god idé å sykle i veibanen, sammen med bilene. Det vil få bilistene til å senke farten og øke oppmerksomheten fordi de blir nødt til det.
Syklistene bør derfor ta det for gitt at de hører hjemme i veibanen – og ikke på fortauet.
– Som syklist er man opptatt av effektivitet, og da er det nesten alltid best å oppføre seg som bilist. Utfordringen her er overgangsperioden, hvor mange syklister vil synes det er skummelt å bevege seg blant biler og busser, sier han i denne saken på forskning.no.
Han tror det må en holdningsendring til. Han mener blant annet at vi bør sponse skolesykler til alle barn fra de begynner i 1. klasse.
Annonse
I tillegg foreslår han andre tiltak:
– 30-fartsgrense overalt i byene med streng håndheving, forbud mot sykling på fortau, gratis sykler til alle barn for å innføre sykling som «noe man bare gjør» og egne traseer til buss der det er mulig, sier Tjora.
Hva er løsningen?
Trafikantene som var med i spørreundersøkelsen til TØI fikk også mulighet til å komme med løsninger.
– De etterspør mer kontroll av reglene, for eksempel mer politikontroll, sier Katrine Karlsen.
Husk bilbelte-kampanjen langs veien er velkjent for mange.(Foto: Statens vegvesen)
Mange ønsker seg også at de som ikke har førerkort, som likevel sykler i trafikken, bør få opplæring i trafikkreglene. Gjerne allerede på skolen.
– I tillegg er det mange som ber om generelt bedre forståelse og høflighet, sier Karlsen.
Kampanjer der det skjer
TØI-forskerne mener det bør kjøres informasjonskampanjer, helst med plakater og skilting i områder der det ofte skjer konflikter.
Som for eksempel «Husk bilbelte» og «Del veien»-kampanjene til Statens vegvesen.
Det er spesielt to årsaker til konflikter der forskerne mener det bør settes inn tiltak:
Det første handler om blindsone og vikeplikt. Det skjer ofte konflikter i kryss når biler og lastebiler svinger av til høyre selv om syklister, elsparkesyklister eller fotgjengere skal rett fram.
Svært mange av de mest alvorlige ulykkene med myke trafikanter skjer nemlig i slike situasjoner, spesielt med tunge kjøretøy, ifølge rapporten.
Annonse
Det andre er manglende bruk av blinklys og annen signalisering.
