Syklistene får kjeft både av fotgjengere og bilister. Og de kjefter tilbake. (Illustrasjonsfoto: Fredrik Varfjell/NTB/scanpix)
Så mye kjefting er det i Oslo-trafikken
Hvor mye tuter bilførere? Hvor ofte skjeller syklister ut bilister? Samspillet mellom myke og harde trafikanter i Oslo er undersøkt i en masteroppgave.
Mari Andrine Hjorteset har skrevet masteroppgave i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Hun vet nå svaret på hvor mye det kjeftes i Oslo-trafikken og hvem som er de mest høylytte.
Data har hun blant annet fått fra prosjektet Safety in Numbers ved TØI (Transportøkonomisk institutt).
Kjefting, tuting og blinking
Ikke overraskende er syklister ofte midt i konflikter som utspiller seg i Oslos gater.
En av ti syklister har opplevd å få eller å gi kjeft i løpet av den siste uka, ifølge Hjorteset.
Men friksjoner finnes i alle relasjoner i Oslo-trafikken. Både ukvemsord og gestikulering blir brukt når noen mener at andre bryter regler og normer.
Bilistene kommuniserer mest gjennom påtrengende plassering, å kjøre sakte eller fort eller signalisere med lyd eller lys.
Men bilistene får mer kjeft av syklister og fotgjengere, enn de gir tilbake.
Kjefteindeksen: Oversikten viser andelen bilister, syklister og fotgjengere som har opplevd kjefting i Oslo-trafikken den siste uken. (Foto: (Tabell fra Hjortesets masteroppgave))
Alle vil fort fram
I trafikken vil alle fortest mulig fram.
Samtidig finnes det regler for hvordan vi skal forholde oss til hverandre i trafikken. Noen regler er formelle og nedskrevet.
Andre er uformelle, men blir likevel fulgt av de fleste.
– I Oslo-trafikken etterleves stort sett de formelle reglene, sier Hjorteset.
– Men også uformelle regler har bred aksept og blir fulgt av trafikantene.
For eksempel at fotgjengere har lov til å gå på rødt lys. Det fungerer overraskende bra.
En annen uformell regel er at syklister får tråkke i vei over fotgjengerfelt. Den fungerer også ganske bra.
Overraskende få ulykker i Oslo
– På tross av de formelle trafikkreglene må trafikantene kommunisere med hverandre hele tiden. Stort sett fungerer dette fint i Oslo-trafikken, sier Hjorteset.
Annonse
Det er en god del nestenulykker i Oslo. Men det er få ulykker i Oslo-trafikken, sammenlignet med byer andre steder i verden.
Oslo er en trygg by å bevege seg i for både fotgjengere, syklister og bilister, og det tror Hjorteset handler om at så mange er flinke til å gjøre vurderinger underveis i trafikken.
– Oslo-trafikantene er gode til å lese hverandres bevegelser, sier hun.
Ulike regler for syklister
Bilistene har flest regler i trafikken, fotgjengerne har færrest.
Syklistene tråkker rundt et sted midt imellom.
Er du syklist, så må du forholde deg til ulike regler avhengig av hvor du er. Du er bilist om du befinner deg i veibanen, men du kan også sykle på fortauet – om du gjør det på fotgjengernes premisser.
Som syklist har du altså lov til å sykle over fotgjengerfeltet. Men sitter du på sykkelsetet når du gjør det, har du vikeplikt for biler. Triller du sykkelen over fotgjengerfeltet, så er du fotgjenger og har førsterett over veien.
Syklister bryter reglene
Hver fjerde myke trafikant mener det greit å bryte trafikkregler, ifølge undersøkelsen til Hjorteset. Under 10 prosent av bilistene svarte det samme.
Syklistene er mest åpne for å bryte regler.
Masterstudenten tror det er fordi trafikksystemet er lite tilrettelagt for syklistene. Sykkelen er for rask for fortauet, og for treg for veien.
Annonse
Mange syklister bytter derfor hele tiden mellom vei og fortau. I mangel av egne områder skifter syklistene roller i trafikken og velger uformelle løsninger. I stedet for å vente på rødt lys, spretter de opp på fortauet og beveger seg dermed i løpet av et par sekunder fra bilistenes til fotgjengernes område.
Samspillet i Oslo-trafikken fungerer bra, konstaterer Mari Andrine Hjorteset. (Foto: TØI)
Sykler over gangfeltet
Det er bare en av fire syklister i Oslo som sier at de alltid går av sykkelen når de skal over et gangfelt.
Mange bilister viker for syklistene, på tross av at syklisten ikke har retten på sin side.
I situasjoner som dette oppstår det et spill mellom syklisten og bilisten. Forskere fra TØI fant ut dette for noen år siden, da de overvåket et gangfelt i Sørkedalsveien i Oslo.
I korthet handler det om at bilisten som regel viker for syklisten, fordi dette er gunstig også for bilisten. Det er bedre for både bilisten og syklisten at bilisten viker for en som sykler over gangfeltet, enn at bilisten må vente (lenger) for en som går over gangfeltet.
Dette mener de om hverandre
Ifølge Hjorteset har trafikantene ulikt syn på hverandre.
Syklister og fotgjengere vurderer Oslo-bilførernes hensynsfullhet og etterlevelse av trafikkregler til å være sånn midt på treet.
Syklister er mer negative til bilistene enn fotgjengerne er.
Bilistene er på sin side ganske negative til fotgjengernes atferd.
Annonse
Nesten ingen syklister har noe å utsette på fotgjengerne.
Men dette gjengjeldes ikke fra fotgjengerne, der omtrent halvparten mener at syklistene er lite hensynsfulle og lar være å følge trafikkens spilleregler.
Omtrent en firedel av bilistene er kritiske til syklistene.
Fungerer likevel veldig bra
Oppgaven til Hjorteset vant pris for beste masteroppgave i en konkurranse arrangert av Oslo kommune og fire høyere utdanningsinstitusjoner i hovedstaden.
Torkel Bjørnskau er forsker ved TØI og var veileder for masteroppgaven.
– Jeg tror mange kjenner seg igjen i funnene i studien, sier han.
Bjørnskau peker på at Oslo-trafikken er en typisk arena der folk lett kan bli irriterte på hverandre.
– Mye av det som skjer er basert på at trafikantene forsøker å kommunisere med hverandre ved hjelp av handlinger eller kroppsspråk. Mange ganger når ikke slike signaler frem, og da blir det lett irritasjon.
På tross av dette fungerer samspillet mellom fotgjengere, syklister og bilister i Oslo stort sett veldig bra. Det har Mari Andrine Hjorteset klart å vise gjennom masteroppgaven sin, mener Bjørnskau.
