Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Merkingene på veien ble i gjennomsnitt oppdaget 42 meter senere enn selve syklisten. Det kan være farlig om en syklist plutselig skulle dukke opp. (Foto: VTI)
Mørket er i ferd med å senke seg over landet vårt, og det betyr farligere tider i trafikken for de mye trafikantene.
Høsten er kanskje den verste tiden, for da finnes det ennå ikke noe snø som kan lyse opp omgivelsene litt.
Sykkelkryssefelt er en egen type overgang for syklister som skal krysse en bilvei. Slike finnes i både Sverige og Norge, og kan enten brukes alene eller i kombinasjon med vanlige fotgjengerfelt.
Overgangene som skal sikre syklistene er imidlertid langt fra sikre, har svenske forskere fra VTI, Statens väg- och transportforskningsinstitut, vist:
I en feltstudie av synlighet til sykkelfeltene i mørket var bare én av de ni overgangene som ble testet så synlige at sjåføren ble oppmerksom på den mens han eller hun ennå hadde tid til å stoppe.
I de andre åtte tilfellene ville en ubetenksom syklist lett kunne meies ned.
Åtte meter for sent å bremse
– Sett i et likestillingsperspektiv må både fortau, veier og veimerking utformes slik at alle trafikkgrupper trygt kan benytte veien og nærområdene rundt, selv i mørket, sier Carina Fors, forskningsingeniør ved VTI og en av forskerne bak studien, i en pressemelding fra instituttet.
Forskerne satte derfor 12 passasjerer i en bil, og lot halvparten av dem teste hvor godt de så en sykkelkryssing og en syklist på en tørr og høstmørk vei. Den andre halvparten testet det samme på en regnvåt høstkveld.
Den gode nyheten er at selve syklisten – i denne studien representert av en dukke – syntes i god tid før sykkelfeltet dukket opp. Gjennomsnittlig avstand til feltet da bilpassasjerene så dukkene var på 59 meter.
I og med at fartsgrensen i områder der det er gang- eller sykkelfelt er på 50 kilometer i timen, er det god tid til å stoppe. Bremselengden for en bil som kjører i 50 km/t, med en bilist med ett sekunds reaksjonstid bak rattet, er på mellom 25 og 30 meter.
Verre var det for bilistene å se selve overgangen: De var gjennomsnittlig bare 17 meter unna kryssingen før de la merke til at den var der.
Det er alt for kort tid til å stoppe om syklisten kommer brått inn fra siden.
Hjelper for lite at syklisten synes
Syklister kan være vanskelige å se i mørket, særlig uten refleks. Da er det et poeng å gi bilistene best mulig sjanse til å oppdage dem. (Foto: Colourbox)
Det er relativt sjelden at syklister dør i trafikken i Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå døde 12 syklister som følge av påkjørsler i 2011.
Men det var en økning på mer enn det dobbelte fra året før, da bare fem syklister mistet livet, og den eneste trafikantgruppen som dødstallene steg for. Det var i tillegg over 500 norske syklister som skadet seg i trafikken i 2011. Statistikken sier ingenting om hvor ulykkene skjedde.
Det at syklisten kan sees på så lang avstand kan kanskje sees på som hinder nok mot at alvorlige ulykker inntreffer.
Det er en imidlertid falsk trygghet, skriver Fors og kollegene i studien:
– Syklistene i denne testen var dukker, som stod stille og ventet direkte foran overgangen. Slik atferd er ikke karakteristisk for alle syklister. For eksempel kan syklisten komme til overgangen i fart, eller, hvis syklistene venter på å krysse, står de kanskje ikke på det ideelle og mest synlige stedet, påpeker de.
Om bilisten da ikke er klar over at overgangen er der, kan en kollisjon være uunngåelig.
