- Må motivere dem som nesten sykler

Mas om helse- og klimagevinster gir oss ikke mer lyst til å sykle, mener sosiolog.

14.3 2013 05:00


København er en av byene i Norden hvor folk sykler aller mest. Norge står det derimot ikke så sykkelbra til med.

Når Tour de hvor-var-det-nå-igjen ruller over TV-skjermen, og friskuser tråkker seg mellom to av våre største byer, kan man få inntrykk av at sykling er en utbredt aktivitet her i landet.

Men i en klimarapport som Civitas nylig laget for samferdselsdepartementet blir det pekt på at vi faktisk har syklet mindre og mindre de siste 30 årene, samtidig som turer med privatbil øker.

Sosiolog Aksel Tjora ved NTNU mener sykkelkampanjer som handler om hvor mye bedre helse syklingen gir oss og hvor bra det er for miljøet, kun treffer de som allerede sykler.

Dårligst i sykkelklassen

Ifølge Civitas-rapporten er andelen folk som sykler i Norge bare rett over fire prosent. Kristiansand er flinkest her i landet, med ni prosent sykkelandel.

Til sammenligning er sykkelprosenten på rundt 17 i Danmark, og 12 i Sverige.

Man kan kanskje si at flate Danmark innbyr mer til sykling, enn her i Norge hvor du må pese deg opp minst én lang og seig bakke nesten uansett hvor du skal.

Men vær og bakker kan ikke ta hele skylden for den store sykkelforskjellen mellom Norge og Danmark. For Civitas fant høyere sykkelandel også i de nabolandbyene som har en del bakker og vær.

- Argumenter for å få flere til å sykle handler ofte om helse og frihet, sier sosiolog Aksel Tjora til forskning.no.

- Men hvor stor frihetsfølelse får du av å tråkke deg svett opp en lang bakke med unger i vogna bak sykkelen? Og de som sliter med å sykle vil ikke starte med det for helsens skyld, mener han.


Aksel Tjora er professor i sosiologi ved NTNU i Trondheim, og tråkker den hengende sykkelen hjem på slutten av arbeidsdagen.

I en kommentarartikkel i fagtidsskriftet Plan denne uken foreslår Tjora tiltak for mer sykling.

- Det er helse i hvert tråkk sies det. Men jeg er sterkt i tvil om at en helserettet moralisme, som den Helsedirektoratet forvalter, har noe for seg.

- For syklingens helsemoral blir fort knyttet til flinkhet. Du er flink om du bruker sykkelen til jobb, skriver han i Plan.

Han trekker frem at de færreste av oss bruker sykkelen hele året, og at litt flere henter sykkelen frem om våren og sykler jevnlig, og enda litt flere sykler kun på finværsdager.

I tillegg har du de av oss som bare sykler hvis det finnes spesielt hyggelige og naturskjønne sykkelruter i nærheten.

- Ulike terskler for å bruke sykkelen gjør at tiltak ofte bare vil nå noen, de som er på en spesiell terskel, utdyper sosiologen.

Han mener derfor at vi får flere syklister over tid hvis de første tiltakene rettes mot dem som nesten sykler.

Brøyting, lagring og elsykler

Klimaforliket fra 2012 lover en fordobling av de årlige bevilgningene til gang- og sykkelprosjekter innen 2017, fra 300 millioner til 600 millioner kroner.

Gode og trygge sykkelveier er selvfølgelig viktig for å få flere til å sykle, men i følge Tjora holder altså ikke dette alene.

Han foreslår noen tiltak som kanskje kan motivere nestensyklerne:

  • Bedre brøyting i begynnelsen av vinteren og bedre rydding av grus når snøen går.
  • Gratis sykkelvedlikehold i kommunal regi.
  • Sikrere lagring av sykkelen på jernbanestasjon eller arbeidsplass.
  • Subsidierte elsykler.
  • Overbygde sykkelbroer og flere sykkelheiser, for dem som kun sykler i fint vær nå.

Sosiologen presiserer at han ikke vet hvilke av disse mulige tiltakene som vil ha konkret effekt:

- Men poenget er at ulike tiltak må rette seg til å fungere for folk med ulike terskler for å ha lyst til å bruke sykkelen.

Sykler mer når andre sykler

- Og etterhvert vil vi kunne ha en situasjon hvor man oppfatter at alle andre sykler, som i deler av Danmark og Nederland, sier Tjora.

Det er da de siste nølerne kommer med, mener han, de med høyest terskel for å sykle.

- Kommer vi dit kan vi snakke om at syklingen er hverdagsliggjort, noe som er et uttalt mål for sykkelsaken.

Har du lang vei til jobb kan kanskje elsykkel være en mulighet for å la bilen bli hjemme.

Informasjonssjef Hulda Tronstad i Syklistenes Landsforening snakket nylig med Dagsavisen om nettopp elsykler.

Hun argumenterte da for at selv om det er dyrt å kjøpe, minst ti tusen kroner for de billigste elsyklene, kan det være et fint alternativ til bil på litt lengre strekninger. 

Referanser:

Tjora, Aksel: Sykkelmomentet: en framtidsrettet sykkelsosiologi, PLAN 1/2013, publisert 7.mars 2013, s. 48-53.

PDF av Civitas rapport på regjeringen.no.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse