I rapporten som er basert på tall innhentet fra Godsundersøking for Vestlandet, tar forskerne utgangspunkt i to usikkerheter:

Den ene er videre omstilling i næringslivet på Vestlandet.

Den andre er betydningen av teknologisk utvikling for fordeling av transport mellom fly, bane, sjø og veg.

På bakgrunn av disse to usikre variablene skisserer forskerne fire ulike framtidsbilder eller det de kaller scenario i rapporten.

Faktorer eller drivkrefter bak fremtidens godstransport inkluderer blant annet globalisering, bosetting, forbrukerøkonomi og industriutvikling.

1. Business as usual

Framtidsbildet Business as usual innebærer fortsatt sterk vekst i næringsliv, sysselsetting og bosetting på Vestlandet – slik vi har sett de siste tiårene.

Næringslivet har hatt en vellykket omstilling som gir høy økonomisk aktivitet i landsdelen. Dette trekker til seg både investorer og arbeidskraft.

I denne situasjonen øker etterspørselen etter godstransport fram mot 2045, både fordi næringslivet øker sin eksport ut av landsdelen, men også fordi befolkningen vokser og får mer penger å rutte med.

Dette gir igjen en økning i samlet etterspørsel etter varer og tjenester til husholdninger og offentlig sektor.

Det er en framtid der vegtransporten fortsatt har en sterk posisjon i markedet for godstransport. Samtidig har økonomisk vekst og økt velferd bidratt til flere folk og mer varer, for både eksport og import.

Til tross for teknologisk utvikling som gir mer miljøvennlig vegtransport er dette en framtid med flere utfordringer for en bærekraftig godstransport. Den økte etterspørselen etter godstransport vil på den måten bidra til å forsterke de miljøutfordringer som er i tettbygde områder og særlig i de store byene.

I dette framtidsbilde vil det være behov for en bedre infrastruktur på vei og økt kapasitet på terminalene hvor en bytter transportmiddel mellom veg, bane og sjø.

2. Nye muligheter

Dette scenarioet skisserer en framtid der den økonomiske veksten og velferdsøkningen fortsetter og gir vekst i både bosetting og etterspørsel etter varer og tjenester.

En vellykket omstilling bidrar også til økt eksport. Den teknologiske utviklingen har endret konkurransesituasjonen i markedet for godstransport, og andre transportformer som båt, fly eller droner vinner markedsandeler.

Framtidsbildet Nye muligheter innebærer en utvikling der næringslivet har tilpasset seg endringer i markedet. Det har vært en vellykket omstilling, og det er fortsatt høy aktivitet i økonomien på Vestlandet med vekst i velferd. Det er et stort behov for godstransport, både i form av eksport ut av landsdelen, import til landsdelen og distribusjon internt i landsdelen.

Sammen med en generell vekst skapes press på eksisterende infrastruktur som veier og gater, både som følge av befolkningsøkning, persontransport og godstransport.

Den teknologiske utviklingen innenfor transportsektoren gir samtidig nye muligheter for godstransport, særlig innenfor sjø- og lufttransport.

Dette gir behov for en annen infrastruktur for lasting, lossing og distribusjon enn i dagens situasjon. Miljøvennlige energiløsninger som elektrisitet og hydrogen og selvkjørende fartøy møter framtidens miljøkrav og gir samtidig en mer fleksibel, effektiv og pålitelig godstransport til sjøs og i luften sammenlignet med dagens situasjon.

Med vekst i godstransporten vil negative konsekvenser for miljøet forsterkes. Det samme vil press på eksisterende veier og gater og utfordringer med å komme fram i og rundt byer og tettsteder.

Det innebærer en ny måte å organisere godstransporten med konsekvenser. I dette framtidsscenariet vil det være behov for store endringer i infrastrukturen for godshåndtering. Blant annet vil det være behov for økt kapasitet på terminaler og logistikknutepunkt, også for tilgang på næringsareal og utbedring av vegnett rundt terminalene.

3. Stagnasjon

Dette scenariet skisserer en framtid der næringslivet ikke har klart å tilpasse seg nye rammebetingelser og krav i markedet, som gir lavere velstand, nedgang i folketall og dermed mindre etterspørsel etter godstransport.

Teknologisk utvikling har bidratt til å effektivisere vegtransporten, som fremdeles er konkurransedyktig mot andre transportformer.

Færre folk som vil bosette seg på Vestlandet, fraflytting av unge voksne og manglende arbeidsinnvandring vil gi en større andel eldre i regionen.

Samtidig vil et svekket næringsliv kunne bidra til å forsterke sentraliseringen, der folk i større grad må til de større byene eller østover for å få arbeid.

Den teknologiske utviklingen innenfor transportsektoren skjer uavhengig av utviklingen på Vestlandet, men den svake økonomiske utviklingen kan svekke Vestlandets mulighet til å holde følge med utviklingen.

Ny teknologi vil kreve kapital og investeringer for å innføre, noe det ikke er gitt vil være mulig for Vestlandet i dette scenariet.

Mer miljøvennlige kjøretøy vil likevel kunne frakte gods på vegene på Vestlandet, da de store transportørene opererer internasjonalt og ikke er avhengig av næringsutviklingen på Vestlandet alene.

Med det meste av godstrafikken på veg vil det fremdeles være behov for et godt veinett, det vil si mulighet for effektiv og sikker transport på veiene, både langs kysten og på fjellovergangene. Behov for nye eller utvidede veier vil imidlertid ikke være til stede.

4. Ny organisering

Framtidsbildet Ny organisering har en utvikling der andre transportformer tar markedsandeler på bekostning av vegtransporten. Særlig sjø- og lufttransport blir mer konkurransedyktig.

Samtidig er det relativt lav økonomisk aktivitet og lavere etterspørsel etter godstransport fra næringsliv, husholdninger og offentlig sektor.

En svekket kjøpekraft hos folk gir lavere import av forbruksvarer, og lavere produksjon i næringslivet bidrar også til en nedgang i eksporten av gods fra Vestlandet.

Nedgangen i mengden gods fører heller ikke til at båt og fly tar over fra transport på veg i like stor grad som i framtidsbildet skissert i Nye muligheter.

Færre folk i arbeid gir også færre som flytter på seg både innenlands og innvandring. Dette gir nedgang i bosetting på Vestlandet og styrker trenden med sentralisering i landsdelen og mot det sentrale Østlandet. Det betyr at det, tross nedgang i mengden gods, er behov for endringer i arealplanlegging og tilrettelegging for godstransport og -håndtering.

Som for scenariet Nye muligheter vil en utbytting av ny teknologi for godstransport innebære økt bruk av havner og lufthavner, men med betydelig lavere volum totalt sett.

Det kan forutsette en reduksjon i antall havner for samle gods. Behov for utbedring av vegnett rundt havnene og lufthavnene vil derfor være mindre i dette scenariet, men for å konsolidere gods vil det være behov for bedre vegnett langs kysten.

Mål: Effektiv og miljøvennlig transport

De fire ulike scenariene skisserer hva dette vil kunne bety for de som skal legge til rette for en sikker, effektiv og miljøvennlig godstransport.

For hvert scenario drøftes mulige utfall for godstransporten på Vestlandet, og hvordan man kan tilrettelegge for en effektiv og miljøvennlig godstransport i de fire scenariene.

Scenariene inkluderer ikke vurderinger av sannsynlig utvikling, men er ment som et underlag for strategiske diskusjoner og vurderinger basert på et kunnskapsgrunnlag som illustrerer usikkerheten knyttet til framtidens behov og løsninger for godstransport på Vestlandet.

I rapporten skisseres også de store generelle trendene som gjelder for samfunnsutviklingen globalt og nasjonalt, i tillegg til andre drivkrefter som er vurdert som særlig relevante for utviklingen innen godstransport og for Vestlandet.

Referanse:

Statens vegvesen: Godstransport på Vestlandet – Scenarioanalyse. Rapport fra Statens vegvesen, desember 2019.