Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.
Fartsgrense 110 kilometer i timen på ny E6 langs Mjøsa. Like nord for Strandlykkja mellom Minnesund og Kolomoen.(Foto: Knut Opeide / Statens vegvesen)
Så smal kan veien bli uten at det går utover trafikksikkerheten
Smalere veier er billigere, men gjør det utfordrende å plassere trafikkskilt etter dagens retningslinjer. Det blir også vanskeligere å stanse i veikanten uten å være til hinder for andre.
For at det skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge nye veier, må veiene ha god kapasitet. I tillegg må de selvsagt være trygge å kjøre på.
De sikreste og mest effektive veiene har fire felt og rekkverk i midten.
Krav til midtdeler
Slike veier skal i utgangspunktet ha en midtdeler på minst to meter. Men for å få bedre utbytte av investeringene har Samferdselsdepartement åpnet for at det kan bygges firefeltsveier med midtdeler ned til en halv meter på veier med fartsgrense opptil 110 km/t.
Det gjelder på strekninger med færre enn 20 000 kjøretøy i døgnet og forutsetter at det finnes tilfredsstillende løsninger for skilting og rekkverk.
En del skilt skal ifølge skiltnormalene til Statens vegvesen plasseres på begge sider av kjørebanen. Det blir vanskelig når midtdeleren er 0,5 meter, og noen av de mest brukte skiltene på motorvei er 1,2 meter brede.
Sintef skal utarbeide forslag til alternativ plassering av skilt og vurdere hva som gir best synlighet og sikkerhet på veien.
Ikke flere ulykker uten skilt i midtdeler
Forskerne har gått gjennom det som finnes av forskning på feltet. De har kartlagt ulykkesstatistikker og retningslinjer for skilting i Sverige, Danmark, Tyskland, Østerrike og England.
De fant ingen resultater som viste en sammenheng mellom manglende skilt i midtdeler og flere ulykker.
Kreativ skilting
– Men, vel så interessant som å gå gjennom litteraturen, var det å «kjøre rundt» og se på løsningene som allerede er tatt i bruk, sier prosjektleder og seniorrådgiver Trond Foss i Sintef.
Han har ved hjelp av Google Maps, Streetview og Statens vegvesens egne videoopptak, observert de fleste strekningene i Norge som har smale firefeltsveier.
Etter at det ble tillatt å bygge slike veier, har veibyggerne funnet ulike løsninger som ikke er helt i henhold til skiltnormalen, men som likevel kan fungere.
– Nå vil Statens vegvesen få våre anbefalinger om hva som synes som den beste løsningen og eventuelt oppdatere retningslinjene. Det er veldig viktig for trafikantenes oppfattelse av skiltene at det er konsistent skilting basert på en norsk normal, sier Foss.
En del skilt skal ifølge skiltnormalene til Statens vegvesen plasseres på begge sider av kjørebanen.(Foto: Sintef)
Fire realistiske løsninger
Forskerne har observert ni alternative løsninger. De har valgt å gå videre med de fire som er realistiske standardløsninger på kort og lang sikt:
Skilting bare på høyre side, med faste- eller variable skilt som kan endres etter kjøreforholdene. En bekymring rundt skilt kun på høyre side er at det kan være vanskelig å oppfatte for bilførere i venstre felt, spesielt når tunge kjøretøy skygger for dem.
Skilting bare på høyre side, med en eller flere gjentakelser, for eksempel etter 150 meter, faste eller variable skilt. I dag skal for eksempel skilt for fartsgrense 90 eller 100 km/t gjentas for hver femte kilometer eller oftere.
Skilt på begge sider av veien, faste eller variable.
Skilting i portal over begge kjørefelt med variable skilt.
Annonse
Variant én, tre og fire er allerede tatt i bruk, mens forskerne ikke har sett alternativ to på noen av strekningene.
Tester de beste løsningene i kjøresimulator
– Vi tror i utgangspunktet at alle disse løsningene kan være gode. Men for å være på den sikre siden og for å se om en av dem er bedre enn de andre, skal vi også teste dem i kjøresimulator, sier Foss.
Da skal eksperter fra Sintef, Statens vegvesen, Vegdirektoratet og Nye Veier kjøre gjennom ulike scenarioer og melde tilbake hvor lett det var å få øye på og oppfatte skiltene.
I tillegg skal forskerne registrere sjåførens blikkpunkt. Da vet de om bilføreren faktisk har sett skiltene og hvor lenge de har sett på dem.
Flere ulykker med smal veiskulder
Sintef-forskerne har også vurdert hvordan smale veiskuldre påvirker trafikksikkerheten.
Standard bredde på veiskulder har vært to meter når fartsgrensen 110 km/t. Men nå tillates en høyre veiskulder på ned til 1,5 meter for firefeltsveier med mindre enn 12 000 kjøretøy per døgn.
Med så smal veiskulder vil kjøretøy som av en eller annen grunn må stoppe, ikke få plassert kjøretøyet utenfor det høyre kjørefeltet.
– Jo flere biler som kjører på veien, jo større er sannsynligheten for at noen får problemer og må stanse i veiskulderen. Disse parkerte bilene utgjør en stor trafikkfare, sier Foss.
Tidligere forskning viser at smale veiskuldre gir økt risiko for ulykker. Parkerte biler er ofte medvirkende årsak til for eksempel kjedekollisjoner utløst av sjokkbølger i trafikkstrømmen eller uoppmerksomme bilførere.
For å redusere ulykkesrisikoen kan man sette ned fartsgrensen til 100 km/t, sørge for slake grøfteskråninger utenfor skulderen og ha kontinuerlig overvåking av veistrekningen.
Annonse
– Vi tror imidlertid ingen av disse tiltakene fullt ut vil kunne kompensere for den økte risikoen som en smal veiskulder representerer, avslutter Foss.
Statens vegvesen Vegdirektoratet er oppdragsgiver og Nye Veier deltar også i prosjektet.
I henhold til normalprofilet i Statens vegvesens Håndbok N100 Veg- og gateutforming, skal firefeltsveier med fartsgrense 110 km/t og en årsdøgntrafikk (trafikkvolumet i begge retninger over et år, delt på 365) på over 12 000 kjøretøy, ha en midtdeler som er minst 2,0 meter bred og en høyre veiskulder som er minst 2,75 meter bred.
For veier med en årsdøgntrafikk på 12 000–20 000 kjøretøy kan skulderbredden reduseres til 2,0 meter dersom det benyttes avbøtende tiltak som sikrer at ulykkesfrekvens og skadekostnad ikke øker, sammenlignet med å benytte full skulderbredde.
Ved årsdøgntrafikk på 6000–12 000 kjøretøy skal skulderbredden være 2,0 meter, men bredden kan reduseres til 1,5 meter gitt de samme avbøtende tiltakene som beskrevet over.
