Halvparten av oss kan fortelle om en nestenulykke som kunne endt med døden, for eksempel en skummel hendelse i trafikken.

Og man skulle tro at det å se døden i hvitøyet, skremmer oss såpass mye at vi forandrer atferd, men slik er det ikke.

– Dessverre er det sånn at hvis vi er i en nestenulykke, så tolker vi det noen ganger som at marginene var gode nok, og at vi mestret situasjonen, sier Jens Andreas Terum, stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

Forsket på erfaringer i trafikken

Han har i sin doktorgrad sett på hva vi lærer av nestenulykker. Cirka 600 personer svarte på spørreskjema om sine opplevelser i trafikken.

– Trafikk og bilkjøring er noe vi alle har til felles, så det var naturlig å spørre om deres nestenulykker der. Og hva de har lært av dem i ettertid, sier Terum.

Sammen med kolleger, spurte Terum folk om erfaring med ulykker og nestenulykker i trafikken, og hvilke tanker og følelser disse opplevelsene vekket i dem.

– Til sist spurte vi om de var blitt mer forsiktige sjåfører som følge av disse erfaringene. 

– Resultatene viste at ulykkene manet til mer forsiktighet enn nestenulykkene. Mer overraskende var det at vi så klar tendens til at folk ble mer forsiktige etter gjentatte erfaringer med ulykker, mens vi ikke så noen tendens til at gjentatte nestenulykker gjorde folk mer forsiktige.

– Kanskje er dette fordi nesten-ulykker er tvetydige og forteller oss både at det var nære på, men også at marginen tross alt var god nok, sier forskeren.

Falsk trygghet?

Når det gjelder nestenulykker, mener forskeren at vi kan dra likheter til andre scenarier, som for eksempel til da svineinfluensaen skremte oss.

– Vi kan si at svineinfluensaen ga et hysteri der alle ville vaksinere seg. Men den store katastrofen uteble, forteller han.

– Da kan man vurdere om denne hendelsen har lurt oss inn i en falsk trygghet om at ved neste epidemi trenger vi ikke å bli så redde, eller om den ble en viktig vekker.

• Les også: Stadig større og tyngre biler kan gjøre trafikken farligere

Voksne menn tas av snøskred

Denne vinteren opplever store deler av landet større snømengder enn vanlig, og snart står påskeferien for dør. Dette kan føre til farlige situasjoner med snøskred.

Terum har ikke forsket på snøskred, men synes det er svært interessant å se på akkurat denne ulykkesstatistikken. Det viser seg nemlig at det er de fjellerfarne mennene som blir tatt av snøskred.

– Disse mennene har helt sikkert opplevd nestenulykker i løpet av et aktivt liv på fjellet. Men de kan ha tolket nestenulykkene som et bevis på at de har nok kompetanse til å ferdes i rasområder, og at de har evne til å håndtere situasjonene som oppstår.

At det er de erfarne mannfolka som topper ulykkesstatistikken ved snøskred, kan Audun Hetland, psykolog og forsker ved kompetansesenteret for snøskred ved UiT, bekrefte.

– Ni av ti skred utløses av folk som går inn i skredfarlige områder. Det er ikke de unge, vågale, og heller ikke de uerfarne skiløperne som tas av snøskred her i Norge. Et typisk skredoffer er en familiefar i 40-årene som er vant til å gå i fjellet, sier Hetland.

Ifølge Jens Andreas Terum er våre opplevelser med nestenulykker noe som må forskes mer på.

– En nestenulykke skjer de fleste, og det er absolutt noe vi burde lære mer av, avslutter han.

• Les også: Vestlendingene lever lenger enn andre nordmenn

Referanse:

Jens Andreas Terum: Judgements vs affective evaluations of counterfactual outcomes. Thinking and Reasoning. 2018

Terum, J. A., & Svartdal, F. Judgements vs affective evaluations of counterfactual outcomes. Thinking & Reasoning, 19, 78-95. 2013

Artikkelen er oppdatert 14.03.18.