Alt saltet som brukes på veier om vinteren må ende opp et sted. Nærmere bestemt i elver og sjøer. I USA er det blitt riktig ille. Her hjemme forsøker man å unngå amerikanske tilstander.
DidrikSøderlindjournalist i forskning.no
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Vinteren står for døren, og veiene vil snart dekkes av is og snø. Det er tid for salting. Sist vinter brukte Statens Vegvesen 140 136 tonn salt på de veiene det har ansvaret for. Det er en dobling siden vinteren 2000-2001.
Men saltet forsvinner ikke, og har klare miljøkonsekvenser.
Fra ferskvann til brakkvann
Noen steder har det rukket å bli riktig ille. I en rapport referert i tidsskriftet Science forrige måned, beskriver et tverrfaglig forskerteam utviklingen i vassdrag i de amerikanske delstatene Maryland, New York og New Hampshire gjennom tre tiår.
Flere elver og bekker hadde blitt markant saltere. I de verste tilfellene lå saltinnholdet vinterstid på nesten en fjerdedel av saltinnholdet i sjøvann. Resultatene kan bli drastiske; ikke bare kommer dette brakkvannet til å bli udrikkelig, det kommer til å bli umulig å leve i for ferskvannsfisk og andre organismer.
Ikke like ille her
- Noe lignende har jeg heldigvis aldri sett her i Norge, sier Torleif Bækken.
Bækken er forsker ved seksjonen for Integrert vannforvaltning ved Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA).
Han legger ikke skjul på at selv om tilstanden ikke er like ille som i USA, er det langt fra uproblematisk å salte.
- Saltet løses lett i vann, så tidlig i smelteprosessen kan det være mye vann i veikantene. Saltvannet i en del direkte avrenning kan komme opp i fire til fem gram per liter vann.
Men når dette kommer ut i en bekk, elv eller sjø, tynnes saltlaken selvsagt raskt ut. Uten at saltet i seg selv forsvinner. Og med årene kan det bli mye salt i sjøen nær deg.
Salt sjø?
- Hvis saltinnholdet i en sjø øker moderat, og saltet blandes inn i vannmassene, skjer det ikke så mye. Det man ikke vet så mye om, er hvilke konsekvenser dette har for artssammensetningen i sjøen.
Forskjellige dyr, planter og alger har forskjellig toleransegrense for salt. Så mens enkelte alger, for eksempel, kan stortrives med litt ekstra salt, kan andre organismer forsvinne helt. Du kan jo gjette hva det kan bety for økologien i en innsjø.
Et større problem kan være at sjøen destabiliseres, slik det er beskrevet i neste artikkel (Se lenke til høyre på siden).
Klar over problemet
Det er mye man ikke vet om hvordan saltet påvirker miljøet rundt veiene. Men Torleif Bækken er for tiden på feltarbeid på oppdrag for Statens Vegvesen, som har satt i gang et prosjekt for å kartlegge miljøproblemer ved de veinære sjøene.
- Vegvesenet har faktisk tatt problemet på alvor, og prøver stadig frem nye metoder for å få samme effekt med mindre bruk av salt. Metoder kan være å blande saltet, fukte det, strø på forskjellige måter, eller bruke salt med mer magnesium. Men saltet er nok kommet for å bli. Så lenge vi forbyr piggdekk, er det viktig å sørge for at veiene er kjørbare, påpeker Bækken.