Den årlige bilutstillingen i Geneve er et viktig utstillingsvindu for verdens bilindustri. Messen som åpnet denne uken er den 78. i rekken.

Som vanlig er messehallene sprekkeferdige av lekre biler i skinnende krom og lakk, flankert av lettkledte kvinner for å sikre oppmerksomheten.

Likevel er årets Geneve-utstilling annerledes.

Den 78. messen er på mange måter det endelige gjennombruddet for en stadig sterkere tendensen de seneste årene.

Nå er det miljøargumentene som skal gjøre salgsjobben for produsentene.

Lav rullemotstand

Enten det dreier seg om tradisjonelle motorer med lavere forbruk, bilinteriør laget av bio-plast, eller dekk med lavere rullemotsand, blir svært mye på Geneve-messen hypet som “miljøvennlig”.

Via brosjyrer på glanset papir og fengende videopresentasjoner med svulstig musikk, blir de besøkende fortalt om biler som er stadig snillere mot omgivelsene.

Man kan nesten få inntrykk av at man gjør miljøet en stor tjeneste ved å sette seg bak rattet i en av de nye doningene.

På mange måter er det paradoksalt, fordi den stadig voksende veitrafikken står for en stor del av verdens utslipp av klimagasser.

Raske biler

PR-selskapene til de store produsentene har for lengst fått med seg at “CO2” er blitt en del av vokabularet til folk flest.

BMW, som ellers er kjent for sine raske biler med store motorer, hadde for eksempel store klistremerker som dekket hele siden på alle sine utstillingsmodeller.

Der stod det med store tall og bokstaver hvor mange gram av CO2 hver bil slipper ut.

Bort med bilene

Mange av produsentene hadde også prioritert store deler av standområdet til å skryte av sin miljøsatsing, på bekostning av muligheten til å vise enda flere biler.

Renault har for eksempel laget et lite minimuseum om sitt “eco2”-konsept.

Dette går blant annet ut på å produsere biler med alternative drivstoffløsninger.

Framtidens drivstoff

Nettopp spørsmålet om hva vi skal fylle tanken med i framtiden, er noe “alle” produsentene prøver å finne svaret på.

Selv om mange viser fram bensin- og dieselmotorer som er enda mer effektive enn før, vil de tradisjonelle drivstoffene uansett medføre et netto utslipp av CO2.

I Geneve lovet derfor mange produsenter, deriblant SAAB, at enda flere av bilene deres skal kunne gå på biodrivstoff i årene som kommer.

CO2-regnskap

Men nyere forskning, blant annet omtalt her på Forskning.no, viser at heller ikke biodrivstoff nødvendigvis er løsningen.

I land som Indonesia og Malaysia blir regnskog gjerne hugget og brent, nettopp for å rydde plass til produksjon av biodrivstoff.

I denne prosessen frigjøres så mye CO2, at det kan gå inntil flere hundre år før produksjonen av biodrivstoffet lønner seg i klimaregnskapet.

Rent vann

Flere produsenter viste også fram prototyper, eller tidlige produksjonstyper, av biler som går på det som kalles “framtidens drivstoff”; hydrogen.

Ved hjelp av brenselceller kan hydrogen omdannes til elektrisitet, uten utslipp av noe annet enn vann.

Men det er fortsatt svært mange uløste problemer knyttet til bruk av hydrogen i biler.

Blant annet krever hydrogengass forholdsvis store tanker, som begrenser hvor mye drivstoff det er plass til i en vanlig bil.

Sammenlignet med en bensin- eller dieselbil, har bilene hittil hatt vesentlig dårligere rekkevidde.

Trykk på tanken

Men Geneve-messen viste hvordan nye typer tanker kanskje kan løse problemet med hensyn til lagring.

De nye hydrogentankene er laget av karbon, og tåler et trykk på hele 700 bar. Det er dobbelt så mye som det som har vært brukt tidligere.

Mazda har inngått en leveringsavtale med HyNor, prosjektet som ved hjelp av hydrogenstasjoner skal gjøre det mulig å kjøre på hydrogen mellom Oslo og Stavanger. Foto: Espen Eggen”>


Dermed kan hydrogengassen pakkes tettere i tanken, og rekkevidden blir bedre.

General Motors viste fram sin konseptbil HydrogGen4, en forholdsvis stor SUV som kan kjøre i inntil 320 kilometer mellom hver hydrogenfylling.

Familiebil

Mazda har valgt en annen vei mot hydrogensamfunnet, og har utviklet en vanlig forbrenningsmotor (wankelmotor) som kan gå på hydrogen.

På messeområdet kan de besøkende få se en helt vanlig Mazda 5 familiebil, utstyrt med en slik motor.

Fordi løsningen er basert på allerede utprøvd motorteknologi, er den langt rimeligere å framstille enn hydrogenbiler med brenselcelle-teknologi.

Mazda har nylig inngått en samarbeidsavtale med det norske HyNor-prosjektet (den planlagte “hydrogenveien” mellom Oslo og Stavanger) om levering av opptil 40 biler med forbrenningsmotor for hydrogen.

Som et batteri

Men heller ikke hydrogen er noen enkel løsning for å få ned veitrafikkens utslipp av klimagasser.

Hydrogen er nemlig bare en energibærer, og kan slik sett sammenlignes med et vanlig batteri.

For å lage hydrogen, må det altså tilføres energi. Og hvis denne energien kommer fra for eksempel et forurensende kullkraftverk, er man på mange måter like langt.

Ikke før det utvikles effektive måter å lage hydrogen med fornybar energi på, for eksempel ved bruk av solenergi, vil hydrogen bli et virkelig rent drivstoff.

Hybridløsninger

Toyota har de senere årene hatt stor suksess med sin hybridbil Prius, som har både en elektrisk motor og en vanlig forbrenningsmotor.

Nå kommer stadig flere produsenter etter med hybridbiler.

Én av dem er Volkswagen, som viser fram sin Golf Hybrid. Bilen regnes som en av de viktigste nyhetene på messen, og lover et utslipp på bare 89 gram CO2 per kilometer.

Golf Hybrid blir først mulig å kjøpe i 2009 eller i 2010.

Bybiler på batteri

Også Aurskog-bedriften Think er til stede på messen. Instruktivt lot de en av sine City-biler kjøre fram og tilbake inne i en diger plastboble, for å demonstrere bilens absolutte null-utslipp .

Også andre produsenter har rene batteribiler på programmet. Subaru viste fra sin batteribybil R1e, som er ute på veiene i Asia.

Bilen bruker et lithium-ion batteri, som gir en rekkevidde på 80 kilometer.

Og i likhet med Think viste Subaru fram en konseptbil som er drevet med batterier, men som likevel har plass til fem personer.

Subaru G4e lover 200 kilometer mellom hver lading av ladning av lithium-ion batteriene.

Men heller ikke batteribilene løser problemet med at mye av elektrisiteten i stikkontaktene er produsert på måter som fører til utslipp av klimagasser.

Uviss vei

Inntrykket man sitter igjen med fra den 78. bilmessen i Geneve, er at produsentene nærmest kappes om å være mest miljøvennlige.

Om industrien føler et genuint miljøansvar, eller om de kappes om nye markedsandeler, skal være usagt.

Men uansett sprøytes det nå store ressurser inn i forskning på mer miljøvennlige måter å forflytte seg på.

På bilmessene i årene som kommer vil andelen “grønne teknologier” helt sikkert vokse enda mer.

Men foreløpig spriker altså løsningene i mange retninger, og biler som kjører på bensin eller diesel vil trolig dominere i mange år framover.

Det kan fortsatt være lenge til man sette seg bak rattet i en bil som er miljøvennlig - i ordets rette betydning.