Rike forurenser mest

Husholdningene med høyest inntekt har 250 prosent høyere klimapåvirkning knyttet til transport og reiser enn de med lavest inntekt.
7.8 2013 05:00

Ny studie tar for seg klimaeffekten fra våre behov for daglig transport til og fra jobb og skole, handleturer, arbeidsrelaterte reiser og reiser i fritida.

Den viser store forskjeller mellom ulike inntekstgrupper når det gjelder beregnet belastning på klimaet.

- Folk med høy inntekt reiser mye mer og har mye høyere klimapåvirkning enn folk med lav inntekt, skriver forskerne i en artikkel i tidsskriftet Environmental Science & Policy.

Årsaken er at husstandene med høyest inntekt kjører mer bil og flyr mye oftere enn de som ligger i motsatt ende av inntektsskalaen.

Flyr mer

Mens gjennomsnittet for befolkningen som helhet er to flyturer i året, har høyinntektsgruppa 6,6 turer i året. Disse utgjør ti prosent av befolkningen, men står for 20 prosent av utslippene knyttet til transport og reiser.

Dataene er hentet fra Tyskland.

Borgar Aamaas ved norske CICERO er en av forskerne bak studien. Han sier at en undersøkelse av nordmenns reisevaner ville gitt omtrent de samme tallene.

- Resultatene er ikke overraskende. Dette er i samsvar med andre studier, sier Aamaas til forskning.no.

Forskning fra Frankrike og Storbritannia har tidligere vist tilsvarende skjev fordeling mellom ulike inntektsgrupper.

Øker med inntekt

Den nye undersøkelsen viser at bruken av apostlenes hester, sykkel og offentlig transport er jevnt fordelt mellom alle inntektsgruppene.

Bilkjøring er mer ulikt fordelt.  Når inntekten dobles, øker antall kjørte kilometer med 50 prosent.

Sammenhengen mellom inntekt og antall flyreiser er enda kraftigere. Antall kilometer reist med fly mer enn dobles når inntekten dobles.


Økt inntekt gir mer bilkjøring.

Arbeidsreiser er riktignok inkludert i tallene, og det er rimelig å anta at gruppa med høyest inntekt reiser oftere med fly i jobbsammenheng enn andre.

Mange må bidra

Mens forskerne peker på den store forskjellen mellom topp og bunn på inntektsstigen viser de også til at det er de store mellominntektsgruppene som må bidra, om man vil få ned utslippene.

I kraft av å være mange, står gruppene med middels inntekt for to tredeler av samlede utslipp i de tyske dataene.

Forskerne peker på enkle tiltak som kan redusere utslippene. For eksempel er det mulig å samle alle ukas handleturer med bil slik at man bare reiser én gang i uka. Det kan redusere klimapåvirkningen med 7,4 prosent.

Det mest radikale forslaget er å redusere antall ferieturer med bil eller fly til det halve. Det ville virkelig monnet i klimaregnskapet, siden ferieturer utgjør 58 prosent av alle turer på mer enn 100 km.

Bil og fly

Det er bilkjøring og flyreiser som er de to store synderne når det gjelder klimapåvirkning fra husstandenes transportbehov. Bil og fly er jevnstore faktorer og utgjør til sammen mer enn 90 prosent av beregnet klimabelastning.

- At fly gir et så stort bidrag er det mange som blir overrasket over, sier Aamaas til forskning.no.

Forskerne har imidlertid regnet inn alle typer utslipp knyttet til å fly. Det gjelder ikke bare CO2, men også andre klimagasser, sot og kondensstripenes bidrag til skydannelse.

Fly står i undersøkelsen for under én prosent av antall reiser, men 23 prosent av antall tilbakelagte kilometer og 46 prosent av samlet klimabelastning.

Transport er en vesentlig del av de totale klimautslippene.

I Norge har Statistisk sentralbyrå beregnet at veitransport sto for ti prosent av samlede utslipp av klimagasser. Innenriks luftfart, sjøfart og fiske sto for 7,4 prosent. Internasjonale flyreiser er ikke inkludert i disse tallene.

Referanse:

Borgar Aamaas, Jens Borken-Kleefeld og Glen P. Peters: ”The climate impact of travel behavior: A German case study with illustrative mitigation options,” Environmental Science & Policy, kommende utgave november 2013, tilgjengelig online. Se sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.