Tre behov peker seg ut for å få flere til å ta bussen til og fra Kristiansand og Arendal.

Bussen må gå oftere, rutetabellen må tilpasses passasjerenes behov og reisetiden må bli kortere.

Har overføringsverdi for andre strekninger

– Studien viser at vi kan få et bedre busstilbud uten å bruke mye mer penger på drivstoff og lønninger. Og uten at bussbilletten trenger å bli dyrere, sier Sinziana Rasca.

Rasca er stipendiat ved Institutt for ingeniørvitenskap på Universitetet i Agder (UiA). Hun har nylig gjennomført en studie om hvordan Agder Kollektivtrafikk (AKT) kan bedre tilbudet til dagens passasjerer.

Forskningen har i utgangspunktet dreid seg om busslinje 100 mellom Kristiansand og Arendal. Linjen er brukt som en case-studie for å finne måter å bedre tilbudet til busspassasjerene i Agder og har overføringsverdi til andre ruter.

Undersøkelser og datasimuleringer

Forskningen ble gjennomført i fire trinn:

1. Nåværende og framtidige behov for rutenettet i regionen ble identifisert.

2. En spørreundersøkelse ble gjennomført blant 2000 arbeidstakere, og intervjuer ble gjort med 32 arbeidstakere for å kartlegge målgruppens reisevaner, behov og reiseatferd.

3. Ut fra typiske busspassasjerer ble det gjennomført datasimuleringer for å se hvilke tiltak som ville bedre busstilbudet.

4. Til slutt ble de samlede resultatene tolket og analysert.

Ekspressbuss hvert tjuende minutt

– Hovedkonklusjonen er at en egen ekspresslinje er løsningen. Den må ha en regelmessig rutetabell i rushtiden. Busser hvert tjuende minutt er nødvendig for å sikre at flere tar bussen i Agder. Det vil gi en betydelig tilleggsverdi for passasjerene som reiser med linje 100 til og fra jobb hver dag, sier Rasca.

Studien anbefaler AKT å prøve ut en slik løsning.

– Studien viser også at arbeidstakere med enklest adgang til gratis parkering på arbeidsplassen, har tendens til å kjøre mer bil enn de som må betale for parkering, sier Rasca.

Målet med studien var å forbedre busstilbudet uten å øke dagens budsjett, men via simuleringene kom det frem at forbedringen innebar en budsjettøkning på kun sju prosent.

Ti fremtidsbilder

Datastøttede simuleringer er et relativt nytt fagfelt innen forskning på kollektivtrafikk.

Datamodellene har ikke nødvendigvis kapasitet til å planlegge selve linjen, men kan simulere effektiviteten av en planlagt linje hvis dataene om tidligere reiseatferd, befolkningstetthet og annen informasjon er tilgjengelige.

Til sammen er det gjennomført datasimuleringer som viser ti ulike fremtidsbilder eller scenario, alt etter hvordan ruten legges opp med antall avganger, stopp, brukerønsker og andre forhold.

Modellen Rasca har brukt, er tidligere brukt i større byer som Wien og Linköping.

Mange hensyn

Planlegging av kollektivtrafikk er en kompleks oppgave. Passasjerenes ønsker skal balanseres med økonomiske og menneskelige ressurser i busselskapet.

– Samtidig må vi sikre at tilbudet er punktlig, konkurransedyktig, rimelig og tilgjengelig for befolkningen. Jeg tror AKT vil få flere passasjerer ved å følge opp konklusjonene i studien, sier Sinziana Rasca.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Hva gjør dukkene med sykepleie­studentene?

• 

  Sørlandsfiskerne ønsker utsetting av flere millioner fisk i fjordene

• 

  – Kunstig intelligens truer ikke musikken

• 

  Noen som overlever kreft klarer ikke å være aktive etterpå. De har noe felles

• 

  KI-bilder av ungdom: – De blir gjort så vakre at det blir påtrengende

• 

  Lyden av en stemme har en inn­virkning på hvilken historie du hører i sangen

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER