I juli 1960 drar tre kvinner og tre barn på bilferie i en Ford Anglia. Bagasjen ruver nesten like høy som bilen, stroppet fast på taket.

Bildet fanger en smilende gjeng som henger ut av vinduene.

Men i takt med at flere og flere nordmenn satte seg bak rattet, kostet trafikken også stadig flere liv. 

Den makabre utviklingen toppet seg i 1970 med 560 drepte.

Så snudde utviklingen.

Hjemme under pandemien

Rune Elvik har oppsummert utviklingen i trafikkulykker fra 1970 til 2022 i en ny studie i tidsskriftet Accident Analysis & Prevention.

Forskeren ved Transportøkonomisk institutt ville svare på et spørsmål. Nemlig hvor mye tryggere trafikken egentlig har blitt på denne tiden.

I 2022 var antall dødsulykker i trafikken nede i 116. Foreløpige tall for 2023 viser 118 døde.

Riktignok døde flere disse årene enn bunnpunktet i 2021. Da var nemlig dødstallene nede i 80. Men at de svinger litt, er ikke unormalt, ifølge Elvik.

Vi holdt oss også mer hjemme i pandemiårene. Derfor kan dødstallene for 2020 og 2021 ha krøpet ned på et unormalt lavt nivå.

Men antallet drepte alene forteller ikke hele historien.

70 prosent mindre risiko

Tenk bare på hvor mange flere biler, motorsykler og andre kjøretøy som ruller rundt på veiene nå enn for 50 år siden.

Forskere har anslått at trafikken mer enn firedoblet seg på denne tiden. Hvis utviklingen fra 1960-tallet hadde fortsatt, ville stadig flere ha dødd i trafikken. 

Det skjedde ikke.

Istedenfor har sjansen for å bli drept i en trafikkulykke stupt. Risikoen har blitt 70 prosent lavere for nesten alle trafikanter.

Flere kjøretøy på veien trenger altså ikke å bety flere ulykker, påpeker Elvik.

– Det viser jo det at man kan løsrive disse tendensene fra hverandre, sier trafikkforskeren. 

Tryggere for syklister og fotgjengere

For å kunne sammenligne tallene over tid, justerte forskeren dem.

Dødstallene for syklister ble for eksempel delt på summen av hvor langt nordmenn syklet det året. 

Og slik har dødstallene for andre trafikanter også blitt delt på hvor mye nordmenn har kjørt eller gått.

Slik ser de justerte tallene ut for motorsykkel, sykkel, fotgjenger og bil:

Grafen viser at det aldri har vært de som sitter i bil som har vært mest utsatt. Heller ikke nå.

Fotgjengere og syklister har fortsatt større risiko for å dø enn de som sitter i bil. Men også disse er mye tryggere enn før.

For motorsykkel, som selv i dag er betydelig farligere enn de andre fremkomstmidlene, har nedgangen vært formidabel.

Sikkerhetsbelter, fotobokser og bremsesystemer

Så hva er årsakene til at det har blitt så mye tryggere å kjøre, gå og sykle?

Flere titalls endringer har vært med på å redde liv, mener Elvik.

Han trekker frem noen.

Et digitalt register for trafikkulykker kom i 1968.

Da kunne myndighetene oppdage strekninger, svinger og kryss der ulykker ofte skjedde.

Sikkerhetsbelter i forsetene ble påbudt i 1971.

Og i 1979 måtte du også bruke dem for ikke å få bot.

Fotobokser ble montert langs veiene i 1987. Det senket farten.

Veinettet har gradvis blitt tryggere med bedre merking, flere midtrabatter og et større motorveinett.

Bilene er også mye tryggere enn før, både for de som sitter inni og de som går eller sykler i nærheten.

– Det har jo skjedd voldsomt mye de siste årene, med elektronisk stabilitetskontroll, forskjellige bremsesystemer og kollisjonsputer kom jo fra 1990-tallet. Og der fortsetter jo utviklingen mer i retning av selvkjørende biler, sier Elvik.

Selv om forskning har vist at visse funksjoner i nye biler, kan svekke sikkerheten. 

Tilfører ikke noe nytt, mener SSB-rådgiver

Skadde i trafikken får også trolig bedre hjelp av helsevesenet nå enn før.

Geir Martin Pilskog ved Statistisk sentralbyrå har god oversikt over transportstatistikk.

– Jeg er enig med Elvik i at det er flere årsaker til nedgangen, sikrere biler og veier, bedre trafikkopplæring og akuttmedisin, skriver Pilskog til forskning.no.

Han har lest den nye studien. Han bekrefter en svakhet Elvik selv trekker frem. 

Nemlig at antallet kilometer motorsyklister kjører, er vanskelig å måle.

Selve studien har ingen betydelige svakheter, skriver Pilskog. Allikevel mener han heller ikke at den tilfører noe nytt.

– Det høres jo litt rart ut

For Elvik er utviklingen til fotgjengerne et oppsiktsvekkende funn i studien hans. Altså at de gående har fått en mye tryggere hverdag i trafikken.

Ikke bare er det mye mindre sjanse for å bli drept når man reiser til fots. Andelen av trafikkulykker som ender med dødsfall for fotgjengere, har også stupt.

– En menneskelig kropp ser jo ikke noe annerledes ut nå enn den gjorde for tusen år siden, for å si det sånn, så at den skulle tåle noe mer nå enn før, høres jo litt rart ut, sier Elvik.

Likevel kan det finnes naturlige forklaringer på nedgangen.

Moderne biler kan ha design som skåner gående i en kollisjon, fartsgrensen er lavere mange steder og altså at helsehjelpen kan ha blitt bedre.

Motorsyklister har endret seg

For motorsykler kan de som sitter oppå, være noe av forklaringen på nedgangen.

– Den gangen så var det i større grad enn nå et kjøretøy for unge førere. Mens i dag er tung motorsykkel et slags hobbykjøretøy for godt voksne gubber på 50 og 60 år, sier Elvik.

Referanse

R. Elvik: Risk of road traffic injury in Norway 1970–2022, Accident Analysis & Prevention, juli 2024.

Bilder

Kvinner og barn stikker hodet ut av bilvinduet i 1960. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / NTB

Bybilde med buss, trikk, biler og fotgjengere på fotgjengerovergang fra Oslo, 1970: NTB arkivfoto / NTB

Mann som fester sikkerhetsbelte i 1972: Arild Jacobsen / VG

Fotoboks i Oslo i 1993: Paal Audestad  /  Scan-Foto

Mest lest

• 

  Ikkje alle vil hjelpe sine gamle foreldre. Kvifor?

• 

  Vi kan ha fått en ny medisin for nesten alt. Er det for godt til å være sant?

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Spiser vi syke dyr?

• 

  Derfor velger noen kvinner å la håret bli grått

les også

Forskerne fant noe overraskende da de døde sjåførene ble obdusert