Norge slipper ut for mye nitrogenoksider i atmosfæren. De neste tre årene må det kuttes nesten 34 000 tonn, for å oppfylle forpliktelsene.
EspenEggenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Årlig dør anslagsvis 20 000 europeere en for tidlig død, som følge av menneskeskapte utslipp av nitrogenoksider, i følge EU.
Den kjemiske forbindelsen fører også til overgjødsling og forsuring av miljøet, og er en trussel mot artsmangfoldet i naturen.
Forpliktelser
I 1999 skrev Norge og en rekke europeiske land under på den såkalte Gøteborgprotokollen, der de forpliktet seg til kraftige kutt i utslippene av nitrogenoksider.
Men mens blant annet Finland og flere østeuropeiske land enten allerede har oppfylt eller er på god vei til å oppfylle egne forpliktelser, henger Norge kraftig etter.
To kilo i året
- For å nå målene, må hver og en av oss redusere utslippene våre med i overkant av to kilo i året innen utløpet av 2010, sier Vigdis Vestreng til forskning.no.
Hun har nettopp forsvart en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo.
Arbeidet knytter utviklingen av blant annet NOx i Europa de siste 25 årene til konkrete rensetiltak, FN protokoller og Europeisk lovgiving.
Unntaket Norge
I bilmotorer dannes nitrogenoksider fra en reaksjon mellom nitrogen og oksygen i forbrenningsluften.
I de fleste land er veitrafikken den største kilden til utslipp av NOx. Men i Norge er det skipstrafikken og olje- og gassindustrien som er de største synderne.
- Siden 1990, som er basisåret for Gøteborgprotokollen, har utslippene av nitrogendioksid fra petroleumssektoren økt med over nitti prosent, sier Vigdis Vestreng til forskning.no.
I den samme perioden har norsk skips- og båttrafikk økt utslippene med nesten en fjerdedel.
Oppveier andre kutt
- Økningen i disse sektorene har i stor grad oppveid reduksjoner på andre områder, forklarer Vestreng, som også har bakgrunn som senior geofysiker fra petroleumsbransjen.
Annonse
Sammenlignet med nivåene i 1990, har Norge per år 2007 bare klart å kutte utslippene av nitrogendioksid (NO2) med rundt åtte prosent.
- Henger sammen
De siste årene har det vært mye offentlig debatt rundt faren for klimaendringer, særlig knyttet til utslipp av CO2.
Problemstillingene rundt utslipp av nitrogenoksider har fått mindre oppmerksomhet i offentligheten.
Ifølge Vestreng, som har utført forskningen sin ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo og Meteorologisk institutt, henger imidlertid problemstillingene delvis sammen.
Ifølge FNs klimapanel, vil en reduksjon i utslipp av klimagasser, trolig også føre til en nedgang i utslipp av blant annet nitrogendioksider.
Dieselavgiften
- Likevel er en av de største utfordringene å finne tiltak for å redusere luftforurensning og global oppvarming under ett, sier Vestreng.
Hun peker på de uheldige følgene som kan oppstå, når forskere og politikere ikke tenker nok helhetlig.
- Vi har sett at det kan tas overilte beslutninger, som for eksempel å sette ned dieselavgiften for å oppnå kutt i CO2-utslippene. Dette har medført en enorm økning i forbruk av diesel, og påfølgende utslipp av NOx og partikler, sier hun.
Sammenlignet med bensinmotorer slipper dieselmotorer ut mindre CO2 per kilometer, men desto mer nitrogenoksider og partikler.
Høye drivstoffpriser
Annonse
I den siste tiden har det også i Norge vært høylytte protester mot det mange opplever som alt for høye drivstoffpriser. Forskeren mener tvert i mot at bensin- og dieselprisene må skrus dramatisk opp.
- Drivstoffprisene er kunstig lave. Tatt i betraktning den skade utslippene påfører helse, miljø og klima, bør prisene økes kraftig, sier hun.
Hun mener også at de såkalte klimaskeptikerne har fått for stor boltreplass i det offentlige rom.
- Det er på tide at vi som vet og kan noe om dette kommer til ordet, slik at utviklingen kan snus før det er for seint, sier forsker Vestreng.
Referanse:
Vigdis Vestreng; European air pollution emission trends – review, validation and application. (Trender i europeisk luftforurensning); doktorgrad ved Universitetet i Oslo, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for geofag.