Johannes Kjensmo er Professor Emeritus ved Universitetet i Oslo, men har holdt seg faglig aktiv siden han gikk av med pensjon. Kjensmo er vannforsker, og har særlig fulgt en innsjø i Asker, Svinesjøen, siden 1963. Da han begynte arbeidet, hadde han data tilbake til 1947.

- Saltinnholdet i Svinesjøen økte voldsomt, særlig på 1990-tallet, forteller Kjensmo.

Fortvilet lokalbefolkning

- Lokalbefolkningen ringte og var fortvilte, fordi det lå et lag med alger langs strendene og utover på vannflaten. Jeg tok noen vannprøver, og det viste seg raskt at det sto ille til.

Svinesjøen var en sjø som var stagnert i flere tusen år. At en sjø er stagnert, betyr at bunnvannet ligger ubevegelig og holdes på plass av vannmassene over. Dette var Kjensmos hjemmebane, siden han isin tid hadde disputert på stagnerte innsjøer. Han forsto derfor raskt at det kunne gå veldig, veldig galt med Svinesjøen hvis ikke noe ble gjort.

Pause i saltingen

- Vegvesenet besluttet å slutte å salte veien langs Svinsjøen. Fartsgrensen ble satt ned til 50 km/t. Hvis vi ikke hadde fått gjennom disse tiltakene, ville det blitt kort tid før man fikk en økologisk katastrofe.

Med “økologisk katastrofe” menes det ikke bare om at det ville blitt utrivelig for fisk og planter i Svinesjøen, eller at det ville blitt mindre morsomt å bade der. Det var langt skumlere enn som så.

Tikkende giftbomber

Saltet holdt på å destabilisere innsjøen, slik at det stagnerte bunnvannet kunne begynne å sirkulere. Dette er skumlere enn det kan høres ut.

I en stagnert innsjø vil hydrogensulfid - svovelvannstoff - dannes nede i dypet. Dette hydrogensulfidet holdes nede i bunnvannet av vekten av vannet over. Dersom innsjøen begynner å sirkulere, og bunnvannet kommer opp, vil hydrogensulfidet gå ut i atmosfæren.

- Dette kan være kritisk, for det er snakk om en meget giftig gass, understreker Kjensmo.

Brakkvann i brønnen

Det er ikke bare vassdrag eller innsjøer som lider under saltingen.

- Salter akkumuleres i grunnvannet, og flere steder har det oppstått problemer med brønner. På Eidskog begynte folk å klage over at de ikke lenger kunne bruke brønnvannet sitt. Det viste seg at grunnvannet var blitt så salt grunnet veisalting.

Dette har skjedd flere steder i Sverige, og i USA er selv de store innsjøene merket av veisalting.

Veisalting stort problem

Det er i nyere tid at veisalting virkelig har blitt stort, grunnet piggdekkforbud og økt trafikk på veiene. Kjensmo uttrykker optimisme overfor en del av tiltakene som nå prøves ut for å bedre situasjonen. Membraner langs veiene og bedre drenering av vannet som renner av, er to stikkord.

I Hedmark eksperimenteres det med en blanding av sand og varmt vann. Ingen av delene fungerer spesielt bra hver for seg, men vannet får sanden til å bite seg fast.

At noe må gjøres, er professoren klar på.

- Det er jo ille hvis vi skal fortsette å ødelegge innsjøene våre, sukker Kjensmo.