Denne artikkelen er produsert og finansiert av Statens vegvesen - les mer.
De nye internasjonale retningslinjene for rørbru er et skritt videre i realiseringen av dette nye brukonseptet.(Illustrasjon: Statens vegvesen / Vianova / Baezeni)
– Bru i undervannsrør er mer miljøvennlig enn en vanlig bru
Norge er i front med forskningen på rørbruer som flyter i vann.
– Rørbru har fantastisk mange fordeler, sier Arianna Minoretti.
Forskeren fra Statens vegvesen forteller at de første internasjonale retningslinjene for et slikt bru-konsept for kryssing av fjord eller sjø nå er på plass.
I en nedsenket flytende rørbru går trafikken, som konseptet lover, nettopp gjennom et rør som flyter nedsenket i vann.
Målet er å hjelpe det vitenskapelige samfunnet med utformingen av denne kryssingsløsningen. Retningslinjene er derfor skrevet av en internasjonal gruppe eksperter som har jobbet med flere design av rørbruer.
Arianna Minoretti fra Statens vegvesen sier at også mange andre land enn Norge, som Italia og Sør-Korea, har fagmiljøer som ser rørbru som et alternativ til tradisjonelle bruer.(Foto: Statens vegvesen)
Ute av syne
Minoretti ramser opp fordelene: Fordi den er nedsenket vil den naturlig nok redusere belastninger på miljøet, sammenlignet med en vanlig bru.
En bru i rør har også mindre visuell innvirkning på landskapet og støyer mindre.
Rørbrua vil ikke være synlig på overflaten. Derfor blir det mindre støy fra trafikken, noe som er godt for både mennesker og dyr. Og der under vann, gjør ikke en slik bru skade på fuglelivet langs kysten.
Rørbru er en miljøvennlig konstruksjon
Minoretti poengterer at moderne betongteknologi betyr at ingeniørene kan velge miljøvennlige materialer i selve konstruksjon, noe som vil gi en positiv klimagevinst ved å bygge en rørbru fremfor en vanlig bru.
Når det gjelder hensyn til dyrelivet i havet, sier Minoretti at det vil være nødvendig med lokale utredninger og tilpasninger, blant annet for å ta hensyn til sjødyrenes gytetider.
– Hver fjord har sitt unike økosystem, så man kan ikke si noe generelt om hvordan konstruksjonen vil påvirke dyrelivet i vannet. Det vil være nødvendig med lokale kartlegginger og tilpasninger på spesifikke, avgrensede områder der rørbru vurderes som et aktuelt alternativ, forklarer hun.
Hva er egentlig en rørbru?
Rørbru, også kalt flytetunnel ellers Archimedes bru, er en tubekonstruksjon i stål eller betong som er senket ned under vannflaten.
Konstruksjonen skal flyte i vannet og holdes oppe av oppdriften. Rørbrua kan være plassert 20 til 50 meter under vannoverflaten – dypt nok til ikke å forstyrre skipstrafikk, og samtidig grunt nok til å unngå for høyt trykk.
Rørbruer kan stabiliseres ved å ankre dem opp i havbunnen, eller med pongtonger på overflaten.
Rørbruer kan være spesielt aktuelle på strekninger hvor tradisjonelle brukonstruksjoner er umulige å gjennomføre på grunn av værforholdene, men også hvor landskapet må bevares ellers hvor støy av en ny bru skal reduseres.
Annonse
Arianna Minoretti, som også er sjefsingeniør i Statens vegvesen, presenterte konseptet nedsenket rørbru på Tedx Bologna i oktober 2019.
Konseptet kan være aktuelt på noen av de videste og dypeste fjordene langs E39 på Vestlandet, men også på andre strekninger på veinettet i Norge.
Se Minoretti under TedX Bologna i 2019:
TedX, Bologna 2019.
Norge leder an
– Rørbru har vist seg å være gjennomførbart for eksempel på norske kryssinger langs E39, og også for andre kryssinger i flere andre land. Men mangelen på spesifikke retningslinjer har nok bidratt til fraværet av praktisk utvikling av denne lovende løsningen.
– Håpet er at de nye retningslinjene gir en ny giv til fagmiljøene både i inn- og utland, påpeker Minoretti.
– Her er Norge i front med et brukonsept som faktisk er realiserbart. Nå håper vi at flere får opp øynene for dette fremtidsrettede og spennende brukonseptet, sier forskeren.
I denne videoen på YouTube kan du se Arianna Minoretti holde et lengre foredrag om konseptet.
Referanse:
Guidelines for Submerged Floating Tube Bridges, FIB BULLETIN NO. 96, 2020. Manual med retningslinjer skrevet av forskere. Sammendrag.
Arbeidsgruppen for retningslinjene har bestått av bruingeniører både fra Statens vegvesen og ingeniørfirmaet Dr.techn. Olav Olsen fra Norge, og av de internasjonale firmaene Arup (London), Arcadis og Royal HaskoningDVH (begge Nederland), Fhecor (Spania) og fra KAIST (forskningssenter for rørbruer i Sør-Korea).
Dokumentet er teknisk vurdert og godkjent av både en intern og ekstern revisjonsgruppe hos FIB i tillegg til at den er teknisk godkjent av FIB.
