– Gamle kart forteller oss ikke bare hvordan verden så ut før i tiden. De viser også hvordan fortidens mennesker forstod verden og stedene de satte på kartet. Scholeusstikket, som dette første bykartet kalles, viser blant annet at Bergen ble regnet som en viktig europeisk handelsby.

Dette forteller Benedicte Gamborg Briså, forskningsbibliotekar og karthistoriker ved Kartsenteret på Nasjonalbiblioteket. Her jobber hun med å undersøke opprinnelsen til gamle kart og med å sette kartene inn i en historisk sammenheng.

– Det første trykte kartet over Bergen ligner ikke kartene vi er vant med nå. Dette er det man kaller et byprospekt. Det er en tegning av byen sett ovenfra på skrå.

Det viser Vågen med en klynge hus rundt. Snaue hundre år senere skulle det også dukke opp en hengt mann i en galge på dette kartet.

Atlas med stor utbredelse

Byatlaset der Bergen er avbildet for første gang heter Civitates orbis terrarum. På norsk betyr tittelen «Verdens byer» eller «Byer verden rundt».

Atlaset kom først med ett bind i 1572. Deretter fulgte fire nye bind. Det sjette og siste ble utgitt i 1617. Bergensprospektet er å finne i bindet fra 1588.

Byatlaset fikk stor utbredelse fordi når et nytt atlasbind ble publisert, så ble også alle de tidligere bindene utgitt på nytt.

Siden utgivelsesperioden strakte seg over 45 år, var en rekke trykkere og utgivere involvert. Mesteparten av utgavene som finnes, er på latin, men det eksisterer også utgaver på tysk og fransk.

– Denne utgivelsen regnes som en av de viktige milepælene i karthistorien. Det var ikke utgitt noe lignende før dette. Og ble det heller ikke senere, forteller Briså.

Antwerpen – verdens ledende kartby

Det var nederlenderen Frans Hogenberg og tyskeren Georg Braun som gikk i gang med det store prosjektet det var å gi ut en samling av bykart på 1570-tallet.

Byatlasets først del kom ut i Antwerpen. Det var på denne tiden et globalt senter for handel og den viktigste byen for produksjon av kart og atlas i verden.

– Til sammen bidro over hundre kunstnere og kartografer med kart og prospekter til dette verket. Mange av kunstnerne var nederlendere, men de to utgiverne fikk tilsendt bykart fra karttegnere over store deler av Europa. Kartet over Bergen har fått navnet Scholeusstikket, etter mannen som tegnet kartet, Hieronymus Scholeus.

Ordet «stikk» kommer av at den trykte utgaven er et kobberstikk. Det vil si at kartet er trykket med en gravert kobberplate. Og det var Hogenberg selv som graverte trykkeplatene på bakgrunn av de håndtegnede kartene de fikk tilsendt.

På midten av 1600-tallet, lenge etter at de opprinnelige utgiverne var døde, endte trykkeplaten til bergensprospektet deres opp i Amsterdam. Det var blant annet hos kartutgiveren Jan Janssonius.

Deretter ble prospektet trykket og utgitt i flere runder. I tillegg lot andre seg inspirere til å gi ut sine versjoner. Derfor finnes det mange eksemplarer av bergensprospektet i dag.

– I 1657 omgraverte Janssonius trykkeplaten noe, forteller Briså.

– Han moderniserte noen av skipene som lå på Vågen og gjorde noe så kuriøst som å tegne inn en hengt mann i galgen i Sandviken. Galgen sees helt til venstre på kartet, men den hadde jo vært uten mann i alle Braun og Hogenbergs utgaver.

Var egentlig Scholeus i Bergen?

Byprospektet ligner lite på de kartene vi finner i Google Maps i dag. I tillegg vil man se at byen har endret seg svært mye.

Men har tegningen til Scholeus utgangspunkt i beskrivelser av Bergen eller var han faktisk der selv?

– Alle de korrekte detaljene som prospektet inneholder, tyder på at Scholeus har vært i Bergen, sier Briså.

– Detaljene på prospektet er i tillegg så mange at han ikke kan ha tegnet dem etter hukommelsen, men tegnet dem mens han var i byen. Det mest sannsynlige er derfor at han gjorde som karttegnere ofte gjorde. Han tegnet flere skisser da han var der, for så å sammenfatte dem til et endelig resultat.

Om man reiste med skip, lå ikke Bergen mer enn tre dagsreiser unna Antwerpen. Fra de nordtyske byene var reisetiden omtrent den samme.

– Vi vet at mange av de som arbeidet med karttegning og kartutgivelser på slutten av 1500-tallet, hadde et stort kontaktnett. Det strakte seg over store deler av Europa. Og de reiste mye for å samle informasjon. Karttegnermiljøet var altså både stort, spredt utover og bereist.

– Dette tatt i betraktning er det slettes ikke usannsynlig at Scholeus tok turen til Bergen, forteller Briså.

Hvorfor Bergen?

Hanseatene hadde fra sitt kontor i Bergen hatt kontrollen over eksporten av norsk tørrfisk siden midten av 1300-tallet.

Da Scholeus på slutten av 1500-tallet tegnet sitt bergensprospekt, hadde Bergen i over to hundre år vært Norges største og viktigste by.

– Bergen var en by mange – spesielt tyskere – hadde jobbet i eller besøkt. Scholeus valgte neppe Bergen fordi han ønsket å tegne et prospekt over en norsk by – han tegnet Bergen fordi den var en viktig europeisk handelsby.

I Civitates orbis terrarum finner vi bykart og byprospekter over blant annet Jerusalem, Konstantinopel, Casablanca, Alexandria i Egypt, Mexico City, Cuzco i Peru og Calicut i India.

Ikke alle deler av verden er like godt dekket. Av de 475 byene som de seks bindene til sammen inneholder kart over, er nederlandske og tyske byer overrepresentert.

Briså forteller at verket ikke er et komplett atlas over verdens byer. Det er mer en presentasjon av de byene i verden som kartmiljøene rundt utgiverne greide å få tak i kart over.

– Og ett av dem var altså et kart over Bergen – som ble trykket og utgitt i over hundre år etter at det første gang ble publisert, sier Briså.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nasjonalbiblioteket:

"nasjonalbiblioteket" AND "partner"

• 

  Nå tekster kunstig intelligens norsk tale nesten like godt som et menneske

• 

  Nå skriver norsk-tamilene sin egen historie

• 

  Vibeke Løkkebergs ukjente dokumentar­film møter publikum etter 50 år

• 

  Nasjonalbiblioteket deler kunstig intelligens som skjøner norske dialekter og gjer tale om til tekst

• 

  Ebba Haslund la manuskript i norgesglass og grov dem ned i hagen utenfor hytta

• 

  – Spæll sangen fra byn’sjla! Nå får tale­assistenter hjelp til å forstå norske dialekter

Les flere saker fra Nasjonalbiblioteket her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER