Men det er like viktig å kjenne naboene, ifølge Veronica Strand, som forsker på beredskap ved Umeå universitet i Sverige.
For er det noen som husker på deg om nabolaget ditt blir evakuert? Er det noen som vil låne deg batterier, om du har glemt å kjøpe?
Hvem har traktor?
Veronica Strand intervjuet folk på bygda i Jämtland og Herjedalen, som grenser til Norge.
Der hadde folk god oversikt over hverandre. De sosiale båndene gjør at de kjenner hverandres styrker og svakheter, ifølge forskeren.
– Du vet hvem som har traktor, eller at hun der borte er flink til
å fiske, og at en tredje har en reservegenerator. Det blir en slags uformell
katalog over hvilke ressurser som finnes i lokalsamfunnet, sier Veronica
Strandh i en pressemelding fra universitetet.
Det gjør det enklere å få hjelp og forsyninger i en krise, selv om man bor langt unna eller er vanskelige å nå.
Veronica Strand mener at byfolk har mye å lære av bygdefolk.
– Dårlig beredskap å ikke kjenne naboen
Å unngå naboene er dårlig adferd sett fra et beredskapsperspektiv, ifølge Strand. Vi behøver ikke elske naboen, men vi bør vite hva de heter og hvordan de ser ut. Og vi bør bruke litt tid på å etablere et forhold til de som bor rundt oss.
I kriser blir folk funnet raskere i områder med sterkt nabofellesskap. Det viser blant annet forskning fra USA og Australia, ifølge Strand.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap jobber med hvordan hver enkelt av oss skal forberede oss på krise.
I forslag til nye anbefalinger om egenberedskap legger de mer vekt på hvordan fellesskap styrker oss: «Vi kan også være en ressurs for andre. Når mange er godt forberedt på å klare seg selv og hjelpe andre, blir samfunnet bedre rustet for kriser.»
Men forslagene til nye råd handler mest om hva man selv skal ha i huset og ha tenkt på om krisen inntreffer.
Røde Kors jobber nå med et opplegg for å styrke befolkningens egen beredskap. Der blir det fokus på naboer.
– Vi har hentet inspirasjon fra Australia, der Røde Kors har jobbet mye med egenberedskap og beredskap i nabolag, sier Anders Thorheim, beredskapsleder i Norges Røde Kors.
Annonse
De vil anbefale at vi gjør en analyse av hvilke farer vi har rundt oss.
– Det er stor forskjell på hvor du bor. Det er andre typer farer om du bor innerst i en fjord på Vestlandet, enn om du bor midt i Oslo, sier Thorheim til forskning.no.
For eksempel er det et stort problem om strømmen blir borte i flere dager, og det er det eneste du har til oppvarming.
– Da får du problemer i 10-20 minusgrader. Eller om vannet forsvinner. I Oslo kan du ikke hente vann i bekken, som du kan på bygda, sier Thorheim.
– Kartlegg nabolaget!
– Vi vil også anbefale at man kartlegger nabolaget. Finnes det leger og sykepleiere blant naboene? Er det noen som kan ting som er nyttige i en krise?
Like viktig er det å kartlegge om det er naboer som trenger hjelp.
Nå bor Thorheim utenfor Oslo, har små barn og god kontakt med andre småbarnsforeldre og naboer. Tidligere bodde han i Oslo.
– Jeg har aldri bodd så tett innpå folk som da, samtidig som jeg kjente så få av naboene mine. Det tror jeg gjelder mange, sier Thorheim.
Nå bor han utenfor Oslo, har små barn og god kontakt med andre småbarnsforeldre og naboer.
Røde Kors' nye opplegg for egenberedskap rulles ut i løpet av året.
– Det handler om å bygge et robust samfunn, både for oss selv og de rundt oss. Vi må tenke beredskap, for det har ikke stått lengst framme i pannebrasken til nordmenn de siste 30 årene, sier Thorheim.