Krigsberedskap var viktig etter andre verdenskrig, men så gikk tiårene. 

Sivilforsvaret, som skal bistå sivilbefolkningen i krig, har blitt stadig mer innrettet på å hjelpe til ved katastrofer og ulykker.

For beredskap gjelder ikke bare krig. Det viste terroren i Oslo og på Utøya for tolv år siden, og det viser flommene i dag. Det er behov for ekstrainnsats når katastrofene inntreffer. Men særlig Russlands angrep på Ukraina har gjort krigsberedskap aktuelt - også her i landet. 

I år har vi fått to rapporter om hvordan det står til med forsvar og beredskap i Norge. I mai leverte Forsvarskommisjonen sin rapport der de slo fast at Norges forsvar er for lite og for sårbart. 

De foreslo å styrke forsvarsbudsjettene med milliarder av kroner. 

I tillegg leverte Totalberedskaps-kommisjonen rapporten «Nå er det alvor» i juni.

les også:

Ukraina-krigen: – Verden blir ikke den samme

Vi skal ha matlagre og krisekunnskap

De mente at Norge trenger mer robust beredskap. «Befolkningen må være motstandsdyktige og utholdende,» skriver kommisjonen. 

Vi skal alle være beredt - med lager av mat, krisekunnskap og robust psyke. 

Kunnskapen om hvordan sivile nordmenn blir rammet av og takler krig stammer fra forrige krig for 80 år siden. Hva blir annerledes, og hvor beskyttet er sivile i dag? 

Røde Kors arrangerte nylig et møte om temaet. 

Krigen har kommet nærmere Norge. Vi er et lite land, og derfor er Forsvaret avhengig av sivile ressurser. Blir skillet mellom sivil og militær visket ut? 

Det utfordrer grunnleggende prinsipper i folkeretten, ifølge generalsekretær Anne Bergh i Røde Kors. 

Krigens regler 

Krig har regler. De er nedfelt i Genèvekonvensjonene, som alle stater i verden har underskrevet. I krigens folkerett heter det at de som ikke deltar aktivt i krigen, skal beskyttes. 

Sivile er ikke lovlige mål.  

– De to rapportene som kom i år, om forsvaret og totalberedskapen, har nesten ingenting om folkerett og skillet mellom militære mål og sivile, sa forsker i folkerett, Cecilie Hellestveit, på møtet. 

Hun mener at problemet ikke vil være at en eventuell angriper på Norge ikke vil respektere krigens folkerett, men hva som blir vurdert som militære mål.

– Menn i grønn uniform og grønne biler og fly er klare militære mål. Alt annet kan defineres som militære mål dersom det har en funksjon i krigføringen, sa Hellestveit. 

Byer har mange folk og mange mål

Vi er blitt mange flere og bor tettere i dag enn i 1940. Infrastrukturen vår har både sivile og militære brukere.

– Det finnes mange legitime militære mål i byene. I Oslo befinner en del av Forsvaret seg midt i sentrum, og de er et militært mål. Det samme er radaranleggene som er plassert i nærheten av Oslo by, sier Tobias Köhler, som er juridisk seniorrådgiver i Røde Kors. 

Boligblokker er ikke militære mål og skal ikke bombes ifølge folkeretten. Men om boligblokker blir skadet som følge av et lovlig angrep, så strider ikke det nødvendigvis mot krigens folkerett. 

– Det handler om det vi kaller proporsjonalitet, altså at man ikke kan ta flere sivile liv og gjøre mer skade enn det man får ut militært, sier Köhler til forskning.no. 

Dobbelt bruk

– Strømnettet og internettet brukes av de militære, og kan derfor utgjøre et lovlig mål, selv om det har store konsekvenser for de sivile, sa han. 

Hvis fienden tar ut strømmen til et militært anlegg, kan strømmen til boligblokkene i nærheten også forsvinne. Om du da er avhengig av heis for å komme deg ut, kan situasjonen bli vanskelig. 

– Vi har i dag et mye mer sammenvevd samfunn, og konsekvensene for sivile blir stadig større, sier Köhler. 

Mye av det vi alle bruker, kan defineres som militære mål, som for eksempel veier, broer, strømnettet og satelittene , ifølge Hellestveit. 

Dessuten er vi et lite land med få folk til å utøve alle funksjoner i en krigssituasjon. Forsvaret vil bruke næringslivet til å utføre viktige oppgaver.  

Når er bilmekanikeren militært mål? 

– Det gjør de allerede i dag. Det er mer praktisk at sivile firmaer leverer varer under Forsvarets øvelser, slik at de slipper å bruke egne ressurser. Men om dette skjer i en krigssituasjon, kan både lastebilene og sjåførene bli lovlige militære mål, forklarer Köhler.

– Hva skjer med bilmekanikerne som blir leid inn av Forsvaret? Utøver de en militær funksjon? Bør vi ikke forklare dem at den dagen det blir virkelig ille, så kan de være militære mål? spurte Hellestveit. 

Sykehus og fangeleirer har immunitet og kan ikke angripes, ifølge krigens folkerett. 

Totaltberedskaps-kommisjonen legger vekt på å integrere næringslivet i beredskapen og på de frivillige organisasjonenes viktige rolle. 

Når vektere passer fanger

Derfor er det et mulig scenario ved krig at Forsvaret leier inn et vekterselskap for å holde vakt i en krigsfangeleir. 

– Da er vekterne sivile som passer på en leir med immunitet mot angrep, så de er ikke militære mål. Men om fiendens soldater kommer for å frigjøre fangene, vil det oppstå kamphandlinger. Da blir vekterne soldater og lovlige mål, sa Hellestveit. 

Om norske soldater går seg bort på fjellet, og et hjelpekorps fra Røde Kors blir sendt ut for å lete etter dem, blir de da også et militært mål? Eller når folk vil hjelpe til, som vi har sett i nyhetsreportasjer fra Ukraina der folk lager små bomber i flasker. 

– Hvis du lager bomber, og Forsvaret henter dem og bruker dem i krigføring, så er bygningen der de blir laget, et lovlig mål, sier Köhler. 

Mer penger for risiko?

En utfordring med sivile firmaer og organisasjoner, er kommandolinjene. 

Et firma med avtale om å levere varer til Forsvaret, kan i en krigssituasjon få utvidet avtalen til også å gjelde ammunisjon. Da er de militære mål mens de kjører og leverer, men ikke ellers. Men jobben har blitt farligere. 

– Hvis private firmaer jobber for militære i en krigssituasjon, kan de finne på å stoppe opp og be om reforhandling av avtalen sin. Det var en av grunnene til at Wagner-gruppen ble lagt inn under russisk kommando, sa Hellestveit.

Derfor kan selskapet bli underlagt militær kommando. 

–  Når en sjåfør blir lagt under den militære kommandolinjen, kan han angripes når som helst og hvor som helst, sa Hellestveit. 

Men ikke alle oppgaver sivile utfører, gjør dem til mål i krig. 

– Vi må tenke annerledes enn vi har pleid

De fleste stater er enig om at linjene må trekkes opp mellom militære og sivile mål. Å sy klær eller levere mat til soldater, regnes ikke som lovlige mål, ifølge Köhler. 

– Det blir for langt unna krigshandlingene. Ellers kan alt bli lovlige mål, for eksempel at vi betaler skatt som brukes til å bygge opp forsvaret. 

Vi må tenke annerledes enn vi har pleid å tenke, og forberede oss på en helt annet type krig, sa Cecilie Hellestveit på Røde Kors-møtet.

– Vi må tenke nøye gjennom hvordan vi som samfunn skal bygge opp dette, slik at vi ikke eksponerer oss selv mer enn strengt tatt nødvendig for å ha den beste tenkelig forsvarsevnen over lengst mulig tid, sa hun.

– Og den samtalen burde vi startet på i går. 

Les også:

Dobbelt så mange drept i væpnet konflikt i verden i fjor

les også:

Krig gir høy inflasjon