Thor-Erik Sandberg Hanssen (t.v.) og Finn Jørgensen har forsket på sammenhengen mellom klima og hvor folk vil bo i Norge.(Foto: Nord universitet)
Gir dårlig sommervær skylda for at det ikke bor flere i Nord-Norge
Forskerne ved Nord universitet i Bodø finner at befolkningsøkningen i Nord-Norge hadde vært dobbelt så høy, om bare været om sommeren hadde vært bedre.
Uttrykket «elefanten i rommet» brukes om et problem som er så åpenbart at det ikke kan ignoreres. Likevel later alle tilstedeværende som om det ikke eksisterer.
La oss være ærlige
– La oss være ærlige, sier professor emeritus Finn Jørgensen til forskning.no
– Det er mye politikerne kan gjøre for å påvirke befolkningsutviklingen nordaførr.
– Men været kan de ikke gjøre noe med.
– De kan heller ikke gjør noe med nordmenns preferanser for godt sommervær.
Jørgensen og professor-kollega Thor-Erik Sandberg Hanssen ved Handelshøgskolen på Nord universitet i Bodø, har som de første forskerne i Norge tallfestet klimaet sin betydning for hvor folk vil bo her i landet.
Oslo og Vardø er ytterpunktene
– Våre resultater antyder at hvis Nord-Norge hadde hatt like mange «fine sommerdager» som områdene rundt Oslo, så kunne befolkningsutviklingen i landsdelen vært mer enn dobbelt så høy som den faktisk var i perioden 2011 til 2021, sier Thor-Erik Sandberg Hanssen.
Finn Jørgensen peker på at den sammenhengen de to forskerne nå finner mellom befolkningsutvikling og klima i Norge, må kunne kalles ganske sterk.
– Oslo er kommunen i Norge som har det beste været, målt i antall fine sommerdager.
– Det motsatte ytterpunktet er Vardø.
Minst 20 grader og ikke nedbør
De to forskerne ønsker med studien, som de har publisert i siste nummer av tidsskriftet Samfunnsøkonomen, å få fram betydningen av klimaet for hvor nordmenn bosetter seg.
Professorene i Bodø har altså funnet sammenhengen mellom antallet «fine sommerdager» per år – og befolkningsutviklingen i norske kommuner mellom 2011 og 2021.
En «fin sommerdag» har de definert som en dag hvor det er minst 20 grader og ikke nedbør.
– I de 67 norske kommunene vi har sett på, så finner vi at befolkningsutviklingen har klar sammenheng med antallet «fine sommerdager».
Annonse
– Ettersom det er langt færre slike dager i Nord-Norge enn i resten av landet, har vi sett spesielt på klimaets betydning for befolkningsutviklingen i Nord Norge, forteller Jørgensen.
Distriktspolitiske virkemidler
Fra 1970 og fram til 2020 så økte folketallet i Norge med 38,8 prosent.
I Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark) økte befolkningen med bare 6,2 prosent i løpet av de samme 50 årene.
Landsdelens andel av Norges befolkning ble dermed redusert fra 11,8 prosent til 9 prosent.
Myndighetene har tatt i bruk en rekke distriktspolitiske virkemidler for å opprettholde bosettingen i Nord-Norge. Blant annet redusert arbeidsgiveravgift, flyplassutbygging og veiutbygging, gunstige ordninger for nedbetaling av studiegjeld og en omfattende utbygging av universiteter og høyskoler.
Men dette har åpenbart ikke vært nok til å stanse den negative utviklingen for landsdelen.
På bilder fra Lofoten og Nord-Norge er det stort sett fint sommervær.(Foto: Finn stock/Shutterstock)
Klimaet som elefanten i rommet
Ingen av de fire andre landsdelene – Sørlandet, Østlandet, Vestlandet og Trøndelag – har hatt en så svak befolkningsutvikling som Nord-Norge de siste tiårene.
– Derfor startet vi jakten på andre forhold som kan forklare den ugunstige befolkningsutviklingen i Nord-Norge, sier Thor-Erik Sandberg Hanssen.
– Det var da nærliggende å se nærmere på noe «alle» snakker om, men som ingen kan gjøre noe med.
Forskerne ønsket altså å finne ut om klimaet og det daglige været folk nordpå opplever, kunne være elefanten i rommet?
Flere studier i andre land har påvist til dels sterke sammenhenger mellom klima og befolkningsutviklingen i landet.
Men i Norge har ingen gjort dette tidligere, før Hanssen og Jørgensen satte seg ned med tallene på Nord universitet.
Her ser du det gjennomsnittlige antallet «fine sommerdager» på ti steder i Norge de siste 40 årene:
Vardø 1,4
Tromsø 8,5
Alta 12,5
Bodø 12,5
Stavanger 18,5
Bergen 25
Trondheim 27,8
Moss 34,4
Kristiansand 35,8
Oslo 44,1
De to forskerne utvidet søket sitt til 67 norske kommuner. De så på «fine sommerdager» og sammenholdt dette med befolkningsutviklingen i de samme kommunene siste ti år.
Tallene har professorene korrigert for næringsstruktur, folketall og alderen til innbyggerne i disse kommunene.
Hvis det eksempelvis er 10 flere fine sommerdager i kommune A enn i kommune B, så viser resultatene at kommune A ville få 1,74 prosentpoeng større befolkningsvekst i perioden 2011 til 2021 enn kommune B.
Hvordan var været i sommer?
Dette er noe veldig mange nordmenn forholder seg til. Det er noe vi ofte snakker om når det blir høst og vinter:
Hvordan var været i sommer?
De to forskerne i Bodø mener bestemt at været har stor betydning for mange nordmenns velferd.
Annonse
– Folk foretrekker ganske enkelt fint vær framfor dårlig vær.
– Det gjør klimaet til en viktig årsak når Nord-Norges andel av befolkningen i landet har sunket, sier Hanssen.
Men været får verken politikerne eller noen andre gjort noe med, påpeker Jørgensen.
Derfor er det nødvendig å opprettholde spesielle tiltak som kompenserer for det ugunstige klimaet i Nord-Norge, mener de to forskerne i Bodø.
– Ønsker man å påvirke bosettingen mer, er det kanskje en ide å lytte til forslaget fra fylkesordfører Tarjei Jensen Bech (Ap) i Troms og Finnmark fylkeskommune.
– Han foreslo for et år siden å gi folk nordpå en ekstra ferieuke, for å kompensere for mørke vintre og dårlig sommervær.
