Er vi på vei inn i en ny økonomisk krise? 1 av 4 nordmenn sier i en ny undersøkelse at økonomien deres er ganske eller svært utfordrende – og at det går ut over psyken.
(Foto: Shutterstock/NTB)
Da bedriften slet økonomisk, begynte flere ansatte å spise antidepressiva
Bruken av medisiner mot depresjon økte ikke bare blant de som mistet jobben. Også de som sto i fare for å gjøre det, spiste mer medisin da finanskrisa kom i 2008. Dette viser en ny studie fra Nederland.
Svak kronekurs, høyere priser og økte renter. Mange norske bedrifter ser mørke skyer i horisonten.
Statistisk sentralbyrå meldte i august om 14 prosent flere konkurser i andre kvartal i år, sammenliknet med tilsvarende kvartal i fjor. Dette skrev Finansavisen nylig om.
Om mange bedrifter nå begynner å slite, kan det påvirke flere enn bedriftseierne.
Dette tyder en ny studie på.
Koblet mange datasett
Forskerne bak studien har tatt for seg hva som skjedde med folks psykiske helse da finanskrisa rammet verden i 2008.
De har sett på informasjon om 352 firmaer og rundt 330.000 ansatte i Nederland.
Tall om bedriftenes økonomi og om ansettelser og oppsigelser er koblet opp mot tall på bruken av antidepressiva i perioden etter 2008.
Forskerne har ikke intervjuet ansatte om usikkerhet rundt egen jobbsituasjon i denne perioden.
Dataene tyder likevel på at bedriftenes økonomiske situasjon påvirket de ansattes psykiske helse.
De finner nemlig en relativt rask økning i bruken av antidepressiva da krisa slo inn.
Særlig var det mange ansatte i små bedrifter med høy langsiktig gjeld i forhold til forvaltningskapitalen, som fikk utskrevet resept på antidepressiva. Blant ansatte i større bedrifter økte bruken mindre.
Ikke bare de som mistet jobben
Forskerne mener at den mest åpenbare forklaringen på økning i bruken av medisin mot depresjon i denne perioden, var at flere mistet jobben.
Men hovedforfatteren av artikkelen, Daniel Kárpáti, synes det er mest interessant at bruken av antidepressiva også ble høyere blant dem som ikke mistet jobben under krisen.
Gjennom kobling av data kan forskerne se hvilke ansatte som fikk medisiner mot depresjon under den økonomiske krisen.
Da finner de at det særlig var ansatte med barn, de som bodde alene, og de som var hovedforsørger i familien som fikk medisiner.
Fryktet å miste jobben
En mulig forklaring er at disse ansatte fryktet mest å miste jobben, sier forskeren til nettstedet phys.org.
I Nederland har ansatte i bedrifter rett til å innhente bedriftsinformasjon og å bli tatt med i beslutninger som er viktige for bedriften.
Derfor er mange ansatte sterkt involvert i spørsmål som har med bedrifters økonomi å gjøre, påpeker forskerne.
Mange har utfordrende økonomi
Flere frykter at vi nå er på vei inn i en ny økonomisk krise. Pandemi, krig og energikrise har rammet oss de siste årene og mange land opplever nedgangstider.
Undersøkelser viser at mange i Norge opplever å måtte stramme inn livreima.
I en helt fersk undersøkelse som Opinion har gjort for Frelsesarmeen, så svarer 1 av 4 nordmenn at økonomien deres er ganske eller svært utfordrende – og at det går ut over psyken.
Av de som nå sliter med å få det til å gå rundt, har 8 av 10 opplevd indre uro og nervøsitet på grunn av sin økonomiske situasjon, skriver NTB.
Mest gjeld i verden
Befolkningen i Norge er et av verdens mest gjeldstyngede folk.
Når renta nå fortsetter å gå opp, frykter forskere at det kan få dramatiske konsekvenser for folks psykiske helse.
Arne Holte er professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo.
Han sa i et intervju med forskning.no i 2021 at han er bekymret for utviklingen.
I flere studier har forskere sett at uhåndterlig boliggjeld kan føre til psykiske helseproblemer.
Norges dyreste sykdom
Holte er overbevist om at det kan bli svært lønnsomt for den norske staten å satse på å gi folk bedre gjeldsrådgivning.
Psykiske lidelser er nemlig Norges dyreste sykdommer.
– De koster mer enn alle kreftsykdommer til sammen og mer enn alle hjerte-kar-lidelser til sammen. Vi snakker om mellom 280 og 290 milliarder kroner hvert eneste år.
– Ingen annen sykdomsgruppe gir større helsetap mens vi er i live. Ingen sykdommer gir større tap av friske leveår for folk i arbeidsdyktig alder.
– Med hver person som blir uføretrygdet i Norge på grunn av psykiske lidelser, taper Norge i gjennomsnitt 21 arbeidsår.
– Hvert eneste årskull som blir stående utenfor arbeidslivet det meste av livsløpet, mest på grunn av sviktende psykisk helse, koster landet 30 milliarder kroner, sa Holte til forskning.no i 2021.
Kilde:
Daniel Kárpáti og Luc Renneboog: Corporate financial frictions and employee mental health, Journal of Financial and Quantitative Analysis, mai 2023
