Ekteskapsbrudd kan være vanskelig for den psykiske helsen. Å miste jobben eller å føle seg fattig kan også tære på.

Men aller tøffest er det å slite med gjeld du ikke klarer å håndtere, viser studier.

Renta går oppover

I tida framover kan rentenivået i Norge bli fordoblet. Norges Bank anslår at boliglånsrenta vil ligge på over 3 prosent i 2024. Kanskje stiger den mer.

I flere studier har forskere sett at uhåndterlig boliggjeld kan føre til psykiske helseproblemer.

Like alvorlig er det med gjeld på forbrukslån og kredittkortgjeld som hoper seg opp.

Psykologiforsker er bekymret

Arne Holte er professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo.

Han er bekymret for utviklingen.

– Vi har nå en rekke gode studier som viser oss sammenhengen mellom gjeldsproblemer og psykiske helseproblemer, sier Holte til forskning.no.

Sammenhengen er så enkel som at dersom den usikrede gjelda øker, så øker også de psykiske helseproblemene.

Holte er opptatt av at vi må ta grep nå for å forebygge at noen får psykiske vansker i Norge i årene framover, når flere kanskje ikke klarer å betale gjelden sin.

4000 milliarder i gjeld

Christian Poppe er forbruksforsker ved universitetet OsloMet. Han følger tett med på nordmenns gjeldsutvikling.

– Det har gått jevnt og trutt oppover med nordmenns gjeld helt siden 1980-tallet, slår Poppe fast.

– Bare de siste fem årene har nordmenns samlede gjeld steget fra rundt 3000 milliarder kroner til rundt 4000 milliarder kroner.

– Det gjør oss til et av verdens mest gjeldstyngede folk. I Norden blir vi bare slått av danskene, sier Poppe til forskning.no.

For nordmenn flest er ikke denne store gjelden foreløpig noe problem. Til nå har lave renter og prisøkning på hus og hytter greit tatt unna for bekymringene.

– Men får vi et kraftig fall i prisen på hus og hytter så kan hele dette systemet falle sammen, advarer Poppe.

Han peker særlig på de mange unge voksne som har lån opp til pipa på boligen sin. Det vil si at de har lånt maksimumsbeløpet på fem ganger bruttolønnen sin.

Folk opplever gjeld som et problem

At gjeld kan tynge folk, er ikke noe nytt.

At god kontroll med økonomien er forbundet med god livskvalitet, er også grundig dokumentert i forskningen, framholder Arne Holte.

Psykologiforskeren har lest seg gjennom det meste av denne forskningen og han har selv oppsummert den i flere egne artikler, blant annet hos tidsskriftet Psykologisk.no. En bok med ytterligere oppdatering kommer nå i høst.

Den tidligere assisterende direktøren i Folkehelseinstituttet og nestlederen i Psykologiforbundet vet at gjeld kan påføre folk både lettere psykiske helseplager og mer alvorlige psykiske lidelser. Sammenhengen har forskere funnet i flere ulike land. Den er slått fast gjennom ulike målemetoder.

Forskere ser at særlig forbrukslån og kredittkortgjeld, det som på bankspråk kalles usikret gjeld, bidrar til å øke folks psykiske helseproblemer. Det samme gjør misligholdte boliglån.

Hva kommer først – psykiske problemer eller pengeproblemer?

Psykiske helseplager er forstyrrelser i tanker, følelser og atferd som blir så store at de hemmer deg i dagliglivet ditt.

Angst og depresjoner er de to vanligste plagene.

For å få konstatert at du har en psykisk lidelse, så må du søke hjelp og få en diagnose.

Gjeldsproblemer kan altså føre til psykiske helseplager og bringe noen inn i en psykisk lidelse. Men har du allerede en psykisk lidelse, så kan sammenhengen også være omvendt: Da kan det være slik at de psykiske vanskene du har, er det som bringer deg opp i økonomiske problemer.

– Det typiske er at de som sliter med disse lidelsene, ikke orker å forholde seg til vinduskonvoluttene som ramler ned i postkassa, sier Holte.

– Da kan gjelda hope seg opp enda mer. Dette gjør det vanskeligere å bli frisk av en psykisk lidelse og det kan også forverre sykdommen.

Også barna får vansker

Også barna merker det om foreldrene har økonomiske problemer som øker risikoen for psykiske helseproblemer.

Arne Holte har gransket slike studier også.

– En solid studie fra Storbritannia viser at barn som vokser opp i familier med mye gjeld, får dårligere psykisk helse enn andre barn. Dette gjelder selv om forskerne kontrollerte for en rekke bakgrunnsfaktorer, som arbeidsledighet, sykdom og lav inntekt.

Studien ble publisert i tidsskriftet Demography i 2019.

– Gjelda kommer på toppen av virkningen av disse tingene.

Familiens gjeld viser seg å være særlig følsom for små barn. Og problemene har i tillegg en tendens til å følge barna gjennom livet og øke over tid.

Økte boligpriser i Norge

Om den sterke økningen i boligpriser i Norge vil føre til at flere får psykiske problemer, vil Holte foreløpig ikke si noe om.

– Vi har ikke gjort nok forskning på dette her i landet til å kunne si noe noenlunde sikkert om dette.

– Men forskning fra andre land, for eksempel Finland, kan tyde på at vi vil få se en slik sammenheng.

Samtidig kan ting utvikle seg annerledes i Norge. Holte ser positivt på at Norges Bank med sentralbanksjef Øystein Olsen i spissen, så tydelig har forberedt folk på den kommende renteøkningen og hvordan den vil komme gradvis.

– Dette kan gjøre at folk blir forberedt, sier han.

Forbruksgjeld finansieres med kredittkort

Hvorfor låner noen nordmenn så mye penger i form av forbrukslån eller på kredittkortet sitt? Vi har jo så god råd.

Ikke alle i Norge eier en bolig som banken kan ta sikkerhet i. Ikke alle har en kreditthistorie som gjør at banken tar sjansen på å gi deg vanlige lån. Da kan eneste muligheten for noen være å ta opp et forbrukslån.

Problemet er at renta da kan bli veldig mye høyere enn om lånet hadde blitt tatt opp med sikkerhet i fast eiendom.

Klarer du ikke å betale dette forbrukslånet, er kredittkortet ofte neste mulighet.

Rentene på forbrukslånet med 15 prosent rente eller mer betales da med kredittkortgjeld til godt over 20 prosent rente.

Sånn fortsetter noen – helt til det ikke går rundt lenger.

Prøvd ut i London

Holte er nå opptatt av at vi må få større bevisst om de psykiske helsefarene knyttet til det å sitte med et usikret lån eller et boliglån som er blitt uhåndterlig.

– Vi må få tettere organisering av forholdet mellom NAV og psykisk helsevern i Norge, oppfordrer han.

Psykologi-professoren forteller at en modell for dette er blitt prøvd ut i Nord-London, med gode resultater.

– Resultatet viser at fagfolkene samarbeider bedre når de samles. De blir mye mer bevisst sammenhengene mellom gjeldsproblemer og psykiske helseproblemer.

– Det samme ble klientene selv.

Få blir spurt om økonomiske problemer

Britiske forskere fant ut at kun 6 prosent av dem som fikk hjelp fra psykisk helsevern, ble spurt om sin økonomiske situasjon.

– Vi kan anta at dette ikke er så mye bedre i Norge, mener Holte.

Dette til tross for at vi vet at lidelser som angst og depresjon er mye hyppigere i familier med dårlig økonomi.

Holte mener det også er verd å se på Storbritannias tilbud om rask psykisk helsehjelp, rettet mot dem som rammes av angst eller depresjon. Dette er et tiltak hvor man får hjelp uten å stå på venteliste.

Også i Norge kan tilbud om dette nå etter hvert bli rullet ut.

Britene har gjort beregninger som viser at dersom pasienter med både psykiske vansker og økonomiske vansker også hadde fått økonomisk rådgivning, så ville terapien de tilbys hatt langt større effekt.

– Men noe slikt er foreløpig ikke vurdert i Norge, forteller Holte.

– Det er dumt og veldig synd. Men det er jo ikke for sent å gjøre noe med det, legger han til.

Mye skam

Å sitte med gjeld som man ikke klarer å holde orden på, er for de fleste forbundet med mye skam, minner Holte om.

Folk holder det hemmelig. En «løsning» flere velger er å isolere seg fra andre.

– Hvis ingen spør deg konkret om gjelden din, forteller du ikke om den spontant.

– Særlig gjelder nok dette i et land som Norge der de sosiale forskjellene har økt kraftig og mange etter hvert har fått god råd, mener Holte.

Også normer for hva som er akseptabelt ser ut til å spille inn:

– Folk som har mye uhåndterbar gjeld og som bor i områder der det lenge har vært vanlig å ha mye gjeld og det er mange konkurser, ser ut til å ha færre psykiske helseproblemer på grunn av dette, viser forskningen.

Svært lønnsomt å satse på gjeldsrådgivning

Holte er overbevist om at det kan bli svært lønnsomt for den norske staten å satse på å gi folk bedre gjeldsrådgivning.

Psykiske lidelser er nemlig Norges dyreste sykdommer.

– De koster mer enn alle kreftsykdommer til sammen og mer enn alle hjerte-kar-lidelser til sammen. Vi snakker om mellom 280 og 290 milliarder kroner hvert eneste år.

– Ingen annen sykdomsgruppe gir større helsetap mens vi er i live. Ingen sykdommer gir større tap av friske leveår for folk i arbeidsdyktig alder.

– Med hver person som blir uføretrygdet i Norge på grunn av psykiske lidelser, taper Norge i gjennomsnitt 21 arbeidsår.

– Hvert eneste årskull som blir stående utenfor arbeidslivet det meste av livsløpet, mest på grunn av sviktende psykisk helse, koster landet 30 milliarder kroner.

Kilder og referanser:

Arne Holte: «Uhåndterlig gjeld øker risiko for selvmord – en usystematisk oversikt», artikkel i Psykologisk.no, 2020.

Arne Holte. «Psykisk sykdom øker risiko for uhåndterlig gjeld og hindrer tilfriskning fra sykdommen – En usystematisk oversikt.», Psykologisk.no, 2020.

Arne Holte: «Effektive tiltak mot psykiske helseplager som følge av husholdningsgjeld – en usystematisk oversikt», Psykologisk.no, 2020.

T. Richardson mfl: «The relationship between personal unsecured debt and mental and physical health: a systematic review and meta-analysis.», Clinical Psychology Review 33, 2013.

J. Gathergood: «Debt and depression: causal links and social norm effects.» The Economic Journal 122, 2012

A Reeves mfl: «Economic shocks, resilience, and male suicides in the Great Recession: cross-national analysis of 20 EU countries.», European Journal of Public Health, 25(3), 2015.