Når en surrogatmor er gravid, kommer både egget og spermien fra noen andre.

Etter at surrogatmoren har født, blir babyen overlevert til dem som skal være barnets juridiske og sosiale foreldre. 

I Norge er ikke dette lov. Par som likevel ønsker seg barn via surrogatmor, må dra utenlands.

Det finnes ingen sikre tall på hvor mange norske barn som er født av surrogat i utlandet, men det er trolig snakk om flere hundre, ifølge Store norske leksikon.

Nå viser en ny studie at surrogati er forbundet med høyere risiko for alvorlige komplikasjoner under og etter graviditet sammenliknet med graviditeter ved naturlig unnfangelse og IVF.

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Annals of Internal Medicine.

Infeksjoner og høyt blodtrykk

Komplikasjonene det er snakk om, er blant annet svangerskapsforgiftning, infeksjoner, blodpropp, høyt blodtrykk og blødninger etter fødsel.

Forskerne fant også en sammenheng mellom surrogati og for tidlig fødsel.

Hans Ivar Hanevik er forsker ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet. Han forteller at det finnes lite forskning på hvordan det går med mor og barn i et surrogatisvangerskap.

– Derfor er denne studien viktig, sier han til forskning.no.

De kanadiske forskerne har tatt for seg alle kvinner som fødte barn i Ontario i Canada mellom 2012 og 2021. Det vil si nesten 900.000 kvinner, der 850.000 ble gravide uten hjelp, 16.000 ved IVF og 800 ved surrogati.

Forskerne brukte spørreskjemaer, intervjuer og kliniske undersøkelser.

Når de sammenliknet disse tre gruppene, fant de altså forskjeller:

Risikoen for komplikasjoner var to prosent for de med naturlig unnfangelse, fire prosent for de med IVF og åtte prosent for surrogatene.

Nesten fire ganger så stor risiko

Resultatene viser at det er nesten fire ganger så stor risiko for komplikasjoner blant surrogatmødre som blant mødre med naturlig unnfangelse.

– Selv om det er ganske stor forskjell mellom gruppene, må vi huske på at den absolutte risikoen er lav, påpeker Hanevik.

Ta for eksempel alvorlig svangerskapsforgiftning. Det var 1,86 prosent sjanse for at surrogatmødrene fikk det. For de med naturlig unnfangelse og IVF, var det henholdsvis 0,42 og 0,94 prosent som ble rammet.

Ingen årsakssammenheng

Forskerne kan ikke slå fast med sikkerhet at komplikasjonene skyldes selve surrogatisvangerskapet. Da må det flere og andre typer studier til. 

Sammenhengen kan også være tilfeldig, altså at det er helt andre ting som har skyld i komplikasjonene. 

Forskerne visste for eksempel ingenting om de juridiske foreldrene eller hvor eggene og spermiene kom fra. Dette kan ha noe å si for utfallet av både graviditet og fødsel.

– Man kan uansett sjelden konkludere med årsakssammenheng ut fra én enkelt studie, sier Hanevik.

Hva skyldes forskjellene?

– Her er det mye vi ennå ikke vet, sier Marte Myhre, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Oslo universitetssykehus. 

Vi vet for eksempel ikke hvorfor forskjellene er så store mellom de to gruppene. Det kan heller ikke de kanadiske forskerne svare på – i hvert fall ikke ut fra denne studien.

– I utgangspunktet skal surrogater være kvinner som har tålt godt å være gravide og som ikke har hatt komplikasjoner i svangerskap og fødsel tidligere, sier Myhre. 

De kanadiske forskerne kommer likevel med en mulig forklaring: Hos en surrogatmor blir som regel både egget og sæden satt inn i kroppen, som begge inneholder fremmed genetisk materiale. Kanskje øker dette risikoen for at graviditeten blir mer komplisert enn om det hadde vært surrogatenes egne egg.

– Teorien bak dette er at kroppen da i større grad vil ha utfordringer med å tilpasse seg et foster som skal ligge i livmoren i ni måneder, forklarer Myhre.

Forslag til løsninger

For å unngå komplikasjoner, mener de kanadiske forskerne at man må være nøyere med å velge surrogater og samtidig lage spesifikke graviditetsplaner for svangerskapene.

– Det er viktig at både de som vurderer å bruke surrogati og de som er villige til å være surrogat, er klar over de potensielle risikoene. God informasjon og rådgivning fra helsepersonell er avgjørende, sier de i pressemeldingen.

– Man kan også velge å gjøre som Norge, nemlig å forby surrogati, sier Hans Ivar Hanevik.

Han sitter selv i Bioteknologirådet, der de nylig diskuterte surrogati i Norge.

Marte Myhre mener helseomsorgen må følge med på disse svangerskapene på lik linje med andre.

– I Norge har vi jo veldig gode muligheter til dette, men surrogati er ikke lov her. For norske par som har behov for surrogati, ville det klart vært tryggere å få slik behandling her i Norge, hvor vi har god fødselsomsorg og muligheter for overvåkning av korte og langsiktige utfall, sier hun.

Referanse:

Maria P. Velez m.fl: Severe Maternal and Neonatal Morbidity Among Gestational Carriers: A Cohort Study. Annals of Internal Medicine. September 2024. (Sammendrag)

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

LES OGSÅ

Litt flere blir ufrivillig barnløse – hvorfor
skjer det?

Må du ha barn for å leve et meningsfylt liv?