– Jeg har lurt på hvorfor det er så tabubelagt å være ufrivillig barnløs, hvorfor det er knyttet skam og sånne ufyselige følelser til det, sier Cecilie Hoxmark. (Foto: Eivind Lauritsen)
– Jeg har lurt på hvorfor det er så tabubelagt å være ufrivillig barnløs, hvorfor det er knyttet skam og sånne ufyselige følelser til det, sier Cecilie Hoxmark. (Foto: Eivind Lauritsen)

Må du ha barn for å leve et meningsfylt liv?

Er ønsket om å få barn genetisk, og hva sier forskningen om hvordan det er å bli gammel uten å fått barn? Fremover blir podcasten Barnløs på godt og vondt å finne på forskning.no.

Publisert

– Grunnen til at jeg ville lage podcast er for å få belyst et tema som jeg føler det er veldig lite snakk om, og som jeg tror angår så mange, sier Cecilie Hoxmark.

Hun er utdannet biolog og jobber som medisinsk rådgiver i legemiddelfirmaet Bristol-Myers Squibb med kreftbehandling. I podcastserien Barnløs på godt og vondt snakker hun med fagpersoner og andre om det å være barnløs, ufrivillig eller frivillig.

– Jeg har lurt på hvorfor det er så tabubelagt å være ufrivillig barnløs, hvorfor det er knyttet skam og sånne ufyselige følelser til det. Jeg er nok en ganske åpen person. Men mens jeg selv prøvde å få barn, var jeg ikke det, sier Hoxmark.

I podcasten utforsker hun hva det gjør med oss når livet ikke blir som vi hadde tenkt. Hva skjer med parforholdet, og hvordan finne ny mening.

– Hovedformålet er mer åpenhet, og få frem flere perspektiver på livet. Jeg håper at de som også har barn får glede av mange av episodene. Flere episoder handler mest om livet og samfunnet vi lever i.

Redaktør i forskning.no, Nina Kristiansen, ser frem til å samarbeide med Hoxmark.

– Vi gleder oss til å ha podcasten på forskning.no. Hoxmark snakker med mange spennende forskere og tar opp interessante temaer. I tillegg er hun en veldig flink intervjuer.

Ønsket seg barn og familie

Da Hoxmark var 30 tenkte hun at tiden var inne for å få barn. Men det skulle vise seg å bli alt annet enn lett. Hun og samboeren ble etterhvert utredet for infertilitet. De gikk gjennom flere behandlinger uten å lykkes. Det tæret på forholdet.

Hoxmark møtte en ny mann, og de startet med prøverørsbehandling. Etter tre forsøk holdt de på å gi opp. Men Hoxmark bestemte seg for å prøve en siste gang. På fjerde forsøk ble hun gravid med trillinger. Alt gikk bra. Helt fram til uke 17.

– Jeg mistet dem. Det er brutalt for en som har forsøkt så ufattelig lenge, og som tenker at nå, endelig, er det vår tur. Det å kjenne på alle følelsene når det ikke lykkes, og skulle gå videre når jeg var så nære.

Sorgen og tapet var tungt å bære og hun og mannen gikk hver sin vei. Hoxmark innså at hun måtte gi slipp på drømmen om barn.

– Da var jeg akkurat fylt førti. Og det er klart at det er en slags magisk grense over det der 40- tallet. Det er ikke bare å finne seg en mann å få barn. Jeg tenkte at, stopp, dette går ikke lenger. Nå må du virkelig prøve å skjønne at det går an å få et annet liv, at det er mulig.

En lukket dør

Det er lett å tenke at man skal komme seg videre. Noe annet er det å faktisk gjøre det.

– Det verste for meg var å akseptere at en dør var brutalt lukket.

– Jeg tok et kraftig oppgjør med meg selv, det tror jeg måtte til. For ellers kunne jeg bli helt oppslukt av vonde, seige og bitre følelser som setter seg godt.

Hun bestemte seg for å ikke tenke på det som hadde skjedd hele tiden.

– Jeg laget en avtale med meg selv at hver gang det dukket opp vonde tanker så skulle jeg akseptere at de kom, men la de ligge og så hente de frem igjen til et fast tidspunkt i uken. For meg ble det torsdager klokken fem. Du skal ikke skyve på vonde tanker i det uendelige, du ser for deg at på torsdag, da har du god tid til dem. Da kan du tenke ut de vonde tankene, gråte og åpne opp for alt som måtte komme.

– Så gjorde jeg noe banalt enkelt. Hver morgen startet jeg med å se meg selv i speilet og smile til meg selv. Det kunne ende med at jeg kanskje lo litt, for det ser helt latterlig ut å stå sånn. Men dette med å smile, det vet man jo at kan lure hjernen til å tenke at du faktisk har det bra

Små ting, som å gi seg selv aksept for å ikke orke å gjøre alt som jeg gjorde før eller være sosial hele tiden ble viktig.

– Jeg ga meg selv en klapp på skulderen for hver lille ting jeg gjorde i riktig retning. Også definerte jeg at nå går jeg inn i mitt beste tiår hittil. Nå starter det.

– Livet har så mye å by på

Hoxmark fant måter å få tankene over på noe annet, aktivisere seg selv og være sosial.

– Man må ta litt sjanser. Jeg meldte meg på masse kurs. Alt fra MC-lappen , malekurs, standup, alt mulig egentlig. Kanskje oppdager man flere sider ved seg selv, slik at ikke alt bare handler om jobbe, komme hjem, og der stopper det.

I dag har hun forsonet seg med det å ikke ha barn.

– Dette livet vi lever har så utrolig mye å by på. Vi er så heldige, og det er så mange flotte mennesker, møtepunkter, ting du kan gjøre på fritiden.

– Må man ha barn for å være lykkelig?

– Nei, man må ikke det. Lykke er jo et litt tullete begrep, men hvis man kan bytte det ut med et meningsfullt liv, som kanskje er litt lettere å forholde seg til, så er det så mye i livet som kan oppleves meningsfullt. Det tror jeg alle kjenner på. Alle kan finne et eller annet de synes er meningsfylt.

Gammel og ensom?

I podcasten snakker Hoxmark med forskere om blant annet hvorfor ønsket om barn er så sterkt for mange. Handler det om genetikk eller kultur?

– Det handler mest om kultur. Vi kan godt snakke om den biologiske klokken og tenke at det er reelt, at man føler at «nå er tiden inne», men det er også kulturelt betinget.

I en av episodene forteller biolog og forsker Dag Hessen om det å få barn sett fra et genetisk perspektiv.

Og, hva sier nå egentlig forskningen om hvordan det går med de barnløse? Blir man ensom uten nær familie etterhvert som årene går? Hoxmark har snakket med psykolog Thomas Hansen, som jobber med befolkningsundersøkelser ved OsloMet. Han har forsket på hvor lykkelige vi er i forskjellige deler av livet.

– Han kunne fortelle at det er mye viktigere å ha en partner, en å dele livet med, enn det å ha barn.

Hansen har også forsket på hvilke forestillinger vi har til det å bli foreldre, og hvordan vi faktisk opplever det.

I sin nyeste episode har Hoxmark snakket med sosialantropolog og forsker Thomas Hylland Eriksen. Det ble en spennende samtale synes hun.

Episoden kan du høre her, på iTunes, Spotify og alle andre steder der du hører podcastene dine:

– Han snakker om det familiesentrerte samfunnet i Norge, der vi skiller oss ut fra andre land i verden. Vi tenker at familien er det viktigste, og at det er noe som må til. Veldig mange aktiviteter og sosiale sammenkomster er rettet mot barn og familiene. Hvis man da ikke er en del av det, så vil man kunne føle seg utenfor.

Hoxmark vil fjerne tabuer, og kanskje skape debatt også.

– Vi har et veldig sterkt fokus på barn. Er det nødvendigvis riktig for alle, hvorfor lager vi det presset på oss selv? Jeg vil grave i denne materien.