I norske barnehager skal det være én ansatt per tre barn blant de minste og én ansatt per seks barn som er over tre år. Nesten alle norske barnehager oppfyller denne bemanningsnormen.

Men ifølge en ny studie når ikke bemanningsnormen barna. Heller ikke i barnehagene som hadde noe som kalles styrket bemanning - i dette tilfellet en ekstra ansatt som var knyttet til en avdeling.

Forskerne har samlet inn data fra alle barnehagene i en kommune:

• Det var uansett aldri nok voksne inne hos de minste barna, ut fra bemanningsnormen.
• Det var heller ikke nok voksne inne hos barna som var over tre år.
• Bare på avdelinger med styrket bemanning opplevde de større barna full bemanning på sin avdeling. Dette gjaldt imidlertid kun i to timer i løpet av dagen, mellom klokka 9 og 11.

– Et alvorlig bilde

– Feltet har jo sagt fra om dette i mange år. De roper høyt om at de er presset, sier Karin Hognestad, som har gjort den nye studien.

Hognestad er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, der hun blant annet forsker på kvalitet i barnehagen.

Også tidligere forskning har funnet ut at bemanningsnormen ikke fyller avdelingene med voksne.

– Men det er jo oppsiktsvekkende når vi ser at avdelingene som ikke har styrket grunnbemanning, faktisk aldri oppfyller bemanningsnormen inne på avdelingene, sier Hognestad.

– Jeg synes det er et alvorlig bilde.

– Hele dagen er viktig for barna

Ansatte i barnehagen har mange arbeidsoppgaver som de må løse utenfor avdelingene: oppfølging av foreldre, samarbeidsmøter, pauser og forberedelser av aktiviteter.

– Dette er ikke en kritikk av dét, presiserer Hognestad.

De ansatte er flinke til å samle ressursene i kjernetida, mellom klokka 9 og 11, påpeker professoren. Mange fikk også til god bemanning mellom 13 og 15.

– Men hele dagen er viktig for barna. Det kommer tydelig fram her at vi ikke har nok personale i barnehagene til å ivareta den pedagogiske profilen som vi ønsker å ha i Norge. Og det er heller ikke nok personale til å være nær nok i sårbare situasjoner gjennom hele dagen.

Færrest ansatte morgen og ettermiddag

Dataene i studien er samlet inn fra rundt 20 avdelinger i én kommunes barnehager. De ansatte har registrert antallet ansatte som har vært inne på avdeling med barna i en periode om høsten og en periode om vinteren.

Ifølge Hognestad er kommunen representativ. Vi kan altså anta at det forskerne finner her, finner de i resten av Norge også.

Bemanningen er lavest om morgenen og på ettermiddagen.

– Det er også da det er færrest barn, så det er ikke så rart, kommenterer Hognestad.

Men det er problematisk likevel, mener hun.

Sårbart tidspunkt

For barna er levering om morgenen en særlig sårbar situasjon.

– De skal takle overgangen fra hjem til barnehage og bli tatt imot på en trygg måte og få hjelp og støtte inn i barnehagefellesskapet om morgenen.

Ettermiddagen er viktig med tanke på kontakten med foreldrene.

– Det er da kunnskap og informasjon mellom barnehagen og foreldrene kan utveksles, påpeker Hognestad.

– Barna er dessuten slitne på slutten av dagen. De trenger et fang, de trenger nærhet og omsorg. Og kanskje de trenger oppfølging i lek på en annen måte, fordi de er slitne.

Stadig flere barn har dessuten stadig lengre dager i barnehagen, det viser SSBs statistikk på feltet. Da øker presset også i de tidlige og sene timene.

– Barnas oppholdstid har økt uten at dette blir kompensert tilstrekkelig, sier Hognestad.

Ifølge professoren er vi blitt vant til å tenke at det ikke kan være mange ansatte gjennom hele dagen, og særlig om morgenen og ettermiddagen.

– Men at vi godtar at det er færre på jobb da, er veldig uheldig.

Alene med store barnegrupper

I annen forskning, som ennå ikke er publisert, finner Hognestad at mange ansatte i barnehagen er alene sammen med en stor gruppe barn over lang tid – fra én time og opp mot to timer.

– Det er et reelt behov for flere ansatte i norske barnehager, slår Hognestad fast.

– Hvis det skjer noe uforutsett så må man være flere på jobb. Jeg tenker at vi ikke skal finne oss i at ansvaret for en stor gruppe barn hviler på én voksen alene.

Flertallet av barna i norske barnehager trives, det viser undersøkelser.

– Foreldre er også stort sett fornøyde, selv om de heldigvis begynner å bli litt kritiske til bemanningssituasjonen, sier professoren.

At mange er så fornøyde, handler om ansatte som strekker seg langt for at barna skal ha gode dager i barnehagen, tror Hognestad. Men også dette har en pris.

– Jeg tenker at det kan forklare noe av det høye sykefraværet vi ser i sektoren.

Store endringer på 20 år

Barnehagen sånn den er i dag er relativt ny, ifølge Hognestad. Og den har vært preget av mye endringer de siste tiårene.

Barnehagereformen som kom i 2003, ga lovfestet barnehageplass til alle barn fra ett til fem år. Det har blitt flere barnehager og betydelig flere barn i barnehagen, særlig blant de minste. Den nevnte bemanningsnormen ble vedtatt i 2018.

Studier som har sett på kvaliteten i norske barnehager, finner at den er sånn omtrent middels.

– Forventningene til barnehagen er så høy, og vi vil så mye med barnehagen. Men det er på tide å innse at vi må ruste den til bedre å være i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag, sier Hognestad.

– Skremmende

– Det er særlig skremmende at det ikke er nok voksne hos de små under tre år, sier Ellen Os.

– Det er så mange av de små, småbarna. Det er den gruppa som har økt mest i barnehagen de siste årene.

Os er professor ved OsloMet og har forsket på kvalitet og organisering i barnehagen i over 20 år.

– Vi har vært ute i barnehager siden begynnelsen av år 2000, og vi har sett de samme tendensene generelt i barnehager. For få ansatte. Morgen og ettermiddag er særlig sårbare, gjerne med en ansatt som er alene med alle ungene som måtte være der. Det er problematisk.

Skuffende om ekstra bemanning

Os synes Hognestads funn om effekten av ekstra bemanning er nedslående. 

– Det er veldig skuffende at Hognestad finner at heller ikke forsterket bemanning hjelper, sier Os.

Selv har hun snakket med barnehager som har opplevd at en ekstra ansatt hjelper. 

– Jeg må si jeg stusser litt når ikke forsterket bemanning hjelper noe. Det kan jo være en mulighet for at barnehagen ikke klarer å organisere arbeidet godt nok, at de har for mange oppgaver de skal gjøre. Eller at de likevel er så få at de ikke klarer å dekke hele dagen.

Os og kollegaer har selv konkludert i forskning med at nok ansatte hos barna hele dagen er nøkkelen til en bedre barnehage.

– Men det er ikke nok med nok folk heller, påpeker hun.

– De må også være dyktige. Det er det barnehagelærere sier i undersøkelser vi har gjort.

Anbefaler full bemanning i hele åpningstiden

Katrine Vellesen Løken er professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole. For to år siden ledet hun en ekspertgruppe som skulle se på hvordan barnehager, skole og SFO kunne bidra til at barn har like muligheter, uavhengig av bakgrunnen sin.

For å øke kvaliteten i norske barnehager, anbefalte ekspertgruppen blant annet å styrke kompetansen hos de ansatte og full bemanning i hele barnehagens åpningstid.

Løken er ikke veldig overrasket over det Hognestad har funnet i sin nye studie.

– Det underbygger andre studier som vi refererte til i utvalget, som viste at det spesielt var lav oppfylling av normen tidlig og sent på dagen.

Disse studiene fant full bemanning i litt flere timer per dag enn det Hognestad finner.

– Så jeg er ikke overrasket, selv om det kanskje var enda lavere enn jeg ville ventet.

Får konsekvenser

Den lave bemanningen får konsekvenser for barna, ifølge Løken.

– Barna er avhengige av at voksne er til stede for å se dem, snakke med dem og følge opp når utfordringer melder seg – som jo kan skje når som helst på dagen.

Akkurat som Hognestad, peker også Løken på at lav bemanning om morgenen og om ettermiddagen gir lite tid til å utveksle informasjon og samarbeid med foreldre. Dette går særlig ut over foreldre og barn som har ekstra utfordringer.

Det at det kan være færre barn tidlig og sent, bør ikke ha noe å si, mener Løken.

– Det vil jo uansett variere mellom barnehager og over tid. Det kan heller gi barnehagene mulighet til å yte enda bedre kvalitet for dem som er igjen.

LES OGSÅ

Barnehageforskning: Hvorfor er forskere så bekymret for ettåringene våre?

Fant mer stresshormon hos barn som var hjemme enn hos dem som gikk i barnehage

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på