De fleste småbarnsforeldre i Norge har barna sine i barnehage. Over 85 prosent av alle ettåringer går nå i barnehage.

På 1980-tallet var det nesten ingen så små barn i norske barnehager.

Flere forskere vi har snakket med, er bekymret for denne utviklingen. De mener vi bør være mer forsiktige med barn under tre år. Særlig fordi utviklingen i barnehagenes kvalitet ikke har gått like raskt.

Men ikke alle er enige.

Små barn i barnehager er mer stressa

I 2018 gjennomførte norske forskere en studie på stresshormonet kortisol hos små barn i barnehagen.

Målingene viste en såkalt atypisk kurve for kortisolnivå hos ett- og toåringene. Det betyr at nivåene økte utover dagen i barnehagen, mens de sank på dager barna var hjemme.

• Les også: Vi må i større grad anerkjenne hvor tøft det er å begynne i barnehage, mener psykologer

Det viste seg også at stresshormonet økte mest hos barn som tilbrakte åtte timer eller mer per dag i barnehagen.

Les mer om studien i denne saken fra Forskningsrådet på forskning.no.

Funnene er bekreftet i ny studie

De samme tendensene viser også en ny studie som ble publisert i mai i år i tidsskriftet European Early Childhood Education Research Journal.

Den sier at kortisolnivået hos barna var høyt den første uken etter tilvenning. Det var fremdeles høyt, men med synkende tendens, fire til seks uker etter barnehagestart.

Nivåene var høyest hos de aller minste barna, de under 14 måneder. De hadde fremdeles like høyt kortisolnivå etter fire til seks uker som i tilvenningsperioden.

Det kan bety at de yngste barna trenger lengre tid på tilvenning i barnehagen, ifølge forskerne bak den nyeste studien.

Stress kan påvirke hjernen

Hva betyr det egentlig at småbarna våre går rundt med et forhøyet kortisolnivå?

– De minste barna i barnehagen er mest utsatt for stress og tåler det minst, sier Turid Berg-Nielsen til forskning.no.

Hun er professor ved NTNU og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - psykisk helse og barnevern og var en del av den første studien på stress i barnehagen.

Berg-Nielsen forteller at barn i alderen 0 til 2 år er på sitt mest sårbare, og at de tåler stress dårlig.

– Da er hjerneanatomien i full utvikling. Negativ stress kan påvirke hjernens nerveceller og de nervecellene som brukes til å håndtere stressreaksjoner, hemmes mest, sier hun.

– Vi bør være åpne

Kortisol er et stresshormon som finnes naturlig i kroppen. Kortisolnivået stiger under stress og faller naturlig igjen etterpå.

Åsa Hammar er psykolog og forsker ved Universitetet i Bergen. Hun har forsket mye på voksne og funnet at personer som lider av alvorlig depresjon har en svikt i systemet som regulerer stresset i kroppen. Denne svikten gir dem dårligere hukommelse, blant annet. Høye verdier over tid kan føre til at det ikke blir dannet nye hjerneceller.

Hammar presiserer at hun ikke har forsket på små barn, men hun mener at det er helt naturlig at barn som begynner i barnehagen har et høyere nivå av kortisol.

– Når vi opplever noe nytt, øker kortisolnivået. Det samme skjer oss voksne når i starter i en ny jobb. Det er en del av kroppens beredskap mot nye inntrykk.

Når du kommer tilbake i trygge omgivelser igjen, synker stresshormonet, forteller hun.

– Så lenge barnet har noe trygt å komme tilbake til, er det ikke nødvendigvis skadelig å ha et økt kortisolnivå over noe tid.

Men vi vet for lite om dette, påpeker hun.

– Dette er spennende forskning som vi må være åpne for å vite mer om. Men vi trenger mer forskning før vi kan konkludere, mener Hammar.

– Jeg er ikke urolig

Pia M. Risholm Mothander er dosent i utviklingspsykologi ved Psykologiska institutionen, Stockholms universitet.

Hun har nettopp gitt ut andre utgave av boka «Anknytningsteori» og forteller at det generelt er forsket lite på barnehage for små barn i nabolandet. Det er heller ikke gjort tilsvarende studier på kortisol-nivå.

– Jeg pleier å referere til norsk forskning på dette, forteller hun.

Mothander tror det er bra for foreldre å vite at barna har et høyere stressnivå når de er i barnehagen.

– Men jeg er ikke urolig for disse resultatene. Jeg synes det er ganske selvfølgelig, mener hun.

Mothander mener denne forskningen kan brukes i den praktiske veiledningen av foreldrene.

– De bør være oppmerksomme på at det er viktig å gi barnet mulighet for å hente seg inn igjen etter barnehagen. Hygg dere sammen og ta det rolig før dere begynner å handle inn eller lage middag. Gå opp i sofahjørnet og se i en bok sammen.

– Alle foreldre vet at barn som har vært på barnebursdag, må roe seg ned etterpå. Det betyr ikke at det er farlig å gå på bursdagsfest, sier Mothander.

Store kvalitetsforskjeller

Forskere har de siste årene dokumentert at det er store forskjeller på kvaliteten i norske barnehager.

En studie fra 2017 viser at norske småbarnsavdelinger har jevnt over middels kvalitet, særlig når det gjelder støtte til barnas språklige, kognitive og sosiale utvikling. Les mer om studien i denne saken på forskning.no.

Her forklarer Joakim Evensen Hansen, forsker ved Universitetet i Stavanger, at norske barnehager har potensial for utvikling, men at de er trygge og gode – og at personalet er nærværende og til stede.

En undersøkelse fra OECD i 2015 viser derimot at norske barnehager gir et ujevnt tilbud.

Noen blir spesielt påvirket

Alle barn påvirkes av dårlig barnehagekvalitet, men noen påvirkes i større grad enn andre.

– Dette er et viktig forskningsfelt i utviklingspsykologen i dag, forteller psykologspesialist Stig Torsteinson.

– Denne forskningen viser at barnehager med lav kvalitet særlig påvirker barn med utfordringer i temperament, både de tilbaketrukne barna og de impulsive barna.

Disse barna vil profitere veldig bra på tiltak som jobber med bedre kvalitet i relasjonene mellom barna og de voksne.

Andre barn som vil ha fordel av gode relasjoner, er barn som har med seg utrygge erfaringer.

– Barnehagen vil kunne gi barna stadig flere gode kontakter. Over tid, og ettersom de gode kontaktene øker, vil disse ta mer over for utryggheten. Da vil spor i nervesystemet etter for eksempel traumer og fravær av omsorg blir mindre fremtredende.

Thorsteinsson er leder for Tilknytningspsykologene sammen med Ida Brandtzæg. Tidligere har han arbeidet ved Nic Waals Institutt, Lovisenberg sykehus, Aline Spedbarnsenter og R-BUP Øst og Sør.

Store kvalitetsforskjeller i norske barnehager

Alle forskerne forskning.no har snakket med, mener det er viktig at barnehagene er gode nok. Er de ikke det, kan det påvirke barna negativt.

Så hva er egentlig en god barnehage? Og ikke minst, hva er en dårlig en?

Ifølge forskerne er de viktigste kjennetegnene på en god, såkalt høykvalitetsbarnehage:

1. størrelsen på gruppene, altså hvor mange barn per voksen
2. stabilt, tilstrekkelig og godt kvalifisert personale.

Det bør ikke være mer enn ti barn i en småbarngruppe, og det bør være minst en ansatt per tre barn hele dagen. Barnehagen bør unngå delte stillinger for å begrense antallet voksne som barna skal forholde seg til, ifølge forskerne.

– De fleste barnehager i Norge er ikke høykvalitetsbarnehager. De er mer sånn midt på treet, sier Berg-Nielsen.

Her er det imidlertid uenigheter. Barnehageforsker Lars Gulbrandsen er for eksempel skeptisk til en undersøkelse som viser at flere norske barnehager er for dårlige. Han mener at barnehager i Norge har blitt bedre de siste årene.

Ikke villig til å prioritere de minste?

– De første tre årene av et barns liv er mye mer formende enn det vi tidligere har trodd. Og vi – som samfunn – har ikke lagt godt nok til rette for småbarnsfamilier, sier Turid Berg-Nielsen, professoren ved NTNU.

Hun mener det er et paradoks at vi i Norge ikke har flere høykvalitetsbarnehager.

– Vi har ikke prosentvis flere enn mange andre land, men i Norge har vi vært opptatt av kvantitet, ikke kvalitet. Politikerne har snakket i ti år om at vi nå har fått nok barnehager og at vi nå må vi jobbe med kvaliteten, men det går langsomt, sier Berg-Nielsen.

Hun mener samfunnet ikke er villige til å prioritere de minste barna.

Mener ambisjonene bør være større

Berg-Nielsen er ikke den eneste som er bekymret.

– Det er et forbedringspotensial når det gjelder å gi små barn en god start. Fordi samfunnet er som det er, vil norske små barn i overskuelig fremtid være tjent med at det satses for fullt på å utvikle et enda bedre barnehagetilbud tilpasset deres unike behov, sier May-Britt Drugli. Hun er professor i pedagogikk ved NTNU.

Hun mener ambisjonen for et land med nesten full barnehagedekning bør være gode barnehager for alle.

– Dette må gjerne kombineres med større valgfrihet til den enkelte familie, legger hun til.

– Gang på gang pekes det på barnehagens kvalitet som en viktig faktor. Vi vet at barnehagekvalitet for de yngste betyr omsorgsfulle og varme voksne som har god kunnskap om små barns behov. I tillegg stimulerer de småbarnas nysgjerrighet og lærelyst. Vi vet også at denne samspillskvaltiten jevnt over er middels i norske barnehager og derfor ikke er god nok, sier Drugli.

Ikke alle er like negative

Ikke alle forskerne forskning.no har tatt kontakt med, er negative til tidlig barnehagestart.

På spørsmål om barnehager er bra for barn under tre år, svarer barnehageforsker ved OsloMet, Anne Greve:

– Dette spørsmålet er like gammelt som barnehagen og fra tid til annen dukker det opp slike spørsmål. Det er heldigvis ganske godt dokumentert at gode barnehager er bra for barn også under tre år.

– Alle mennesker er forskjellige, og det spiller en rolle hvilket barn man snakker om, hvilken barnehage og ikke minst hva alternativet vil være. Så jeg mener det er mer interessant å diskutere hva som er en god barnehage, enn å dra opp igjen diskusjonen som lager et svart-hvitt bilde av enten bra eller skadelig, sier hun.

les også:

Barn som var mye i dagslys, var roligere