Jan Frode Haugseth har spurt norske 19-20-åringer:

Tenk på en person som virkelig inspirerer deg – hvem er dette, og hvilke egenskaper har vedkommende?

Svarene overrasker til en viss grad forskeren, som hadde tenkt at flere ville trekke fram bloggere eller mediepersonligheter.

Men ungdommene nevner i liten grad rollemodeller eller idealer som kan knyttes til kjøpepress, motepress eller kroppspress.

Mormor og norsklæreren

De unge trakk først og fremst fram sine nærmeste, alt fra norsklæreren på videregående til venner, foreldre og slektninger, forteller Haugseth som er førsteamanuensis i pedagogikk ved NTNU.

En kvinne på 19 år er mest inspirert av mormoren sin:

Mormor inspirerer meg fordi hun er et godt menneske med gode verdier, som bryr seg om andre mennesker og som er engasjert i å hjelpe andre.

Når noen har sett deg

I intervjuene nevner ungdommene omsorg som at noen har sett dem, lagt merke til dem eller brydd seg.

En kvinne på 19 år sier:

Ja, jeg hadde en norsklærer på videregående. Jeg følte at han på en måte brydde seg om hver enkeltelev. Det virket på den måten at han så meg da, kanskje kom han og pratet med meg etterpå, kanskje han spurte om jeg ikke hadde det så bra, eller, jeg synes at – han var på en måte en lærer som brydde seg om elevene sine. Og at alle var på en måte synlig for ham. Og han kom ikke bare for å lære oss, men også for å støtte oss. Og være til stede.

Også opptatt av å prestere

En av de viktigste idealene til ungdommene som er med i undersøkelsen er knyttet til det å være omsorgsfull og å ta vare på hverandre. Dette svarer ungdommene på tvers av religion, tro, klassebakgrunn og kjønn.

Dette er en generasjon som har vokst opp med målstyring gjennom hele skolegangen og med sosiale medier som barometer på popularitet og suksess. De er betegnet som generasjon prestasjon, og kritisert for ikke å ha noe felles prosjekt, mener Haugseth.

Men dagens unge er antagelig mindre individualistiske enn sine foreldre, på tross av at de har vokst opp i en langt mer individualistisk kultur, skrev forskeren nylig i et blogginnlegg.

Samtidig er det å prestere, jobbe hardt og ha ambisjoner et like stort ideal som det å ta vare på. De unge gir uttrykk for at de verdsetter folk som har stå-på-vilje, god arbeidsmoral, god gjennomslagsevne og er hardtarbeidende.

Det er få som i intervjuene snakker om det å tjene mye penger eller å ha en flott kropp. Prestasjonsegenskapene er mer knyttet til ambisjoner, viljestyrke eller det å overvinne motstand, hevder forskeren.

Ungdom er mer skikkelige

Forskning har siden 1990-tallet vist at ungdom har blitt mer skikkelige enn før.

De trener mer, ruser seg mindre, er mindre opprørske og generelt mer veloppdragne enn før. Forskning fra Ungdata viser også at familie, skoler og trening betyr mer for dem i hverdagen.

Det er et stort press og mas i samfunnet fra skole, yrkesrådgivere, foreldre og andre på at ungdommer skal være flinke og rasjonelle, mener Haugseth.

– Jeg hadde derfor trodd at ungdom i dag skulle være enda mer prestasjonsorientert enn det ser ut til at de er i min undersøkelse. Det var ingen av dem jeg intervjuet eller av dem som svarte på spørreskjema som hevdet at prestasjoner var det aller viktigste.

– Hvis de må velge, velger de tilhørighet og det sosiale. De ser på det å prestere som viktig, men de har en likevel en kritisk distanse til det. Ingen vil innrømme at det kan være det viktigste i livet.

Var ungdom mer individualistiske før?

Å være seg selv, gå egne veier og ikke bry seg om hva andre mener kommer langt ned på lista over egenskaper ungdommer beundrer hos andre i Haugseth sin undersøkelse.

Dette gjorde det ikke på 1990-tallet. Da spurte norske forskere norske skoleungdom om hvem de helst ville ligne på og hvilke karakteristikker de verdsatte mest.

Karl Halvor Teigen, professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo, ledet studien av norske barn og unges forbilder og idealer på 1990-tallet.

Forskerne sammenlignet resultatene med lignende undersøkelser som var gjort tidligere.

– Det var interessant å se at det var en god sammenheng. Men det dukket også opp noe som var ganske utenkelig for den første norske undersøkelsen vi sammenliknet med som var utført hundre år tidligere, forteller Teigen.

Mens det var de historiske personene som dominerte hundre år tidligere, svarte nemlig ganske mange av de unge rundt årtusenskiftet at de helst ville ligne seg selv.

– Dette hadde vi egentlig ikke noen spørsmål om, men det kom helt av seg selv, forteller forskeren.

Forskerne endrer seg også med tiden

I en undersøkelse fra 1940-tallet var det noen få som svarer at de vil ligne på seg selv, men den gang mente forskerne at disse svarene saboterte hele undersøkelsen, forteller Teigen.

– Når vi kommer ut på 1960-tallet blir det å svare at du ikke har noe annet ideal enn deg selv, betraktet som veldig modent og voksent av forskerne. Det sier også noe om at de endrer seg med tiden, sier Teigen.

Han ser ikke bort fra at ungdommenes idealer har endret seg igjen.

– Helt uformelt spurte jeg en gruppe studenter det samme spørsmålet i fjor høst. Da var det ingen som reagerte negativt på det. Svært mange av jentene sa da at de hadde sin mor som ideal.

Kan ikke slå fast at norsk ungdom er slik

Teigen har lest den nye studien til Haugseth og synes den er interessant, men han peker også på noen begrensninger.

For det første bygger studien på et bredt, men selvselektert utvalg.

Ungdommene er rekruttert via betalte annonser på Facebook og Instagram. Der fikk forskeren 363 svar. I tillegg har han gjort fokusgruppeintervjuer med 18 ungdommer.

– De svarene ungdommen gir jo et positivt bilde av dem, men de har jo selv valgt å svare på spørreundersøkelsen. Det kan bidra til en skjevhet at ungdom er såpass reflektert og positiv til undersøkelsen at de tar seg tid til å bli med. Den representerer ikke både de mutte og de snakkesalige, for å si det sånn.

Det er derfor ikke så lett å slå fast at «norsk ungdom er slik» ut fra denne undersøkelsen, ifølge Teigen.

I tillegg spør undersøkelsen hvem ungdommene blir inspirert av, ikke hvem de beundrer eller vil ligne.

– Dette er et spørsmål som er egnet til å fremkalle visse typer positive svar. For eksempel vil en slik spørsmålsstilling vanskelig gi grunnlag for et «meg selv»- svar, sier han.

Teigen mener derfor at det er vanskelig å sammenlikne resultatene med deres undersøkelse fra 2000 eller bruke dem til å kaste lys over en trend i samfunnet.

Beskriver tankene fritt

Også Haugseth mener det er problematisk å sammenlikne studiene.

– Forskerne i undersøkelsen for 20 år siden tok utgangspunkt i yngre ungdommer, 13-14-åringer og 16-18-åringer. Jeg har undersøkt ungdommer som er 19-20 år. Denne aldersforskjellen kan nok forklare noe av forskjellene, mener han.

Yngre ungdommer er kanskje mer umodne, og ikke alle har fått sin egen oppvekst så mye på avstand at de klarer å se verdien av for eksempel det foreldre og besteforeldre gjør, mener Haugseth.

Han mener det er en styrke med studien at han ikke legger ord i munnen på ungdommene, men lar dem tenke fritt. Ungdommene blir bedt om å beskrive sine forbilder helt åpent.

– Om du skal rangere spørsmål etter hvor enig du er i en påstand blir de veldig lett styrt av undersøkelsen. Litt av problemet med spørreskjemaene som for eksempel Ungdata bruker, er at svar og svaralternativer blir lagt i munnen på ungdommene, sier han.

En større undersøkelse på gang

Haugseth selv advarer, som Teigen, mot å bruke studien til å fastslå en generell tendens. Til det er utvalget for lite, mener han.

Men en hovedtendens, nemlig at unge oppgir å være mest inspirert av sine nærmeste, stemmer bra med annen ungdomsforskning, mener han.

– Jeg mener også at det er grunnlag for å anta at orienteringen mot omsorg og prestasjoner er utbredt blant norske ungdommer, på tvers av kjønn, sosial bakgrunn og hvor de bor i Norge.

Forskeren holder nå på med en større undersøkelse hvor han samler inn data fra ungdommer både i Sverige og i Norge. Denne vil gi ham et større grunnlag for å finne ut om dagens ungdom faktisk er mer kollektivt orientert enn foreldregenerasjonen.

Kilde:

Jan Frode Haugseth: Ungdommens idealer, Norsk sosiologisk tidsskrift 02 / 2020 (Volum 4)

Les også

Blir generasjon prestasjon syke av skolens krav?